Direktørene mener svak krone vil gjøre norske verft attraktive. – Eneste minus er lønnsgaloppen.

Skipsverft-direktørene tror høsten vil bli tøff. – Usikkerheten i verden har vi ikke sett virkningen av ennå, sier Fitjar-sjef Hugo Strand. Westcon-sjef Øystein Matre tror den svake kronen vil gjøre norsk verftsindustri til en vinner.

Konsernsjef Øystein Matre i Westcon er bekymret for økte kostnader den dagen kronekursen normaliseres igjen.
Konsernsjef Øystein Matre i Westcon er bekymret for økte kostnader den dagen kronekursen normaliseres igjen.Foto: Øyvind Sætre

– Kursutviklingen til den norske kronen vil gjøre norske verft mer attraktive for utenlandske redere. Samtidig blir det dyrere for norske redere å få levert skrog fra utlandet, sier Agnar Lyng, daglig leder ved verftet Stadyard på Måløy. Også Øystein Matre, administrerende direktør ved Westcon Yards, ser lyst på fremtiden. Kronekursen gjør verftet hans populært.

– Vi ser økende lønnspress her hjemme, men hva skjer den dagen kronekursen normaliserer seg? spør Westoc-direktør Øystein Matre

Frykter usikre tiden

Innføring av lakseskatt, ettervirkning etter pandemien og krig, økte renter og en svekket norsk valuta er stikkordene administrerende direktør i Fitjar Mekaniske Verksted, Hugo Strand, er opptatt av.

Han frykter verftsindustrien går en mer usikker fremtid i møte, og er ikke spesielt optimistisk på vegne av norsk leverandør- og verftsindustri.

– Ta for eksempel innføringen av lakseskatten. Dette har fått hele oppdrettsindustrien til å stoppe sine investeringer, og vi ser ennå ikke det virkelige resultatet av det. Dette smitter over til andre næringer, sier han.

Dette illustrerer han ved at prosjekter i fiskeflåten også har stoppet opp. Han forteller om redere som skal bygge nye pelagiske båter til 4–500 millioner kroner har satt satsingen sin på vent fordi de er usikre på om grunnrenteskatt også kommer i fiskeri.

– Dette er noe som slår rett inn i våre ordrebøker, legger han til og understreker at redere som skal investere så store summer er avhengig av en forutsigbar finanspolitikk.

– Dessverre opplever vi ikke at regjeringen etterlever dette, sier han.

Nøkkeltall FITJAR MEKANISKE VERKSTED AS (tall i millioner kroner)
Inntekter 636,0 630,9 0,8 %
Driftsresultat 27,7 15,9 74,2 %
Resultat før skatt 19,3 10,4 85,6 %
Årsresultat 15,1 9,3 62,4 %
Driftsmargin 4,4 % 2,5 % 76,0 %
Egenkapital 82,3 95,0 -13,4%
Totalbalanse 399,3 894,5 -55,4%
Langsiktig gjeld 7,2 14,8 -51,4%

Ikke enig med Strand

Agnar Lyng hos Stadyard er enig i denne vurderingen, og påpeker at norsk oppdrettsindustri tradisjonelt har vært mye flinkere enn fiskerne til å bruke norske verft og leverandørindustri. Dersom denne satsingen stopper opp vil det fort få konsekvenser for mange bedrifter på kysten, mener han.

– Det er høyst forståelig at aktørene tenker seg om to ganger. Tar jeg på meg fiskerihatten forstår jeg at flere tenker seg om nå som grunnrentespørsmålet henger over næringen. Kombinerer du med høyere renter, så blir det et helt annet regnestykke enn for få år tilbake, sier Lyng.

Denne usikkerheten vil garantert prege verftsindustrien fremover. Lyng er likevel ikke villig til å svartmale situasjonen. Kronekursen gir håp, mener Lyng.

Svekket krone

De siste månedene har den norske kronen svekket seg vesentlig, noe som har gjort norsk skipsindustri litt mer attraktiv blant norske redere. Samtidig setter usikkerheten i verden, både med økende renter og krig i Europa, sitt preg på aktiviteten.

– Vi opplever jo at Norge som byggeland står sterkere i konkurransen enn tidligere, men en svekket norsk krone er ikke bare positivt. Vi må tross alt handle inn både varer og tjenester fra utlandet. Dette blir dyrere med dagens valutasituasjon. Jeg vil derfor si at dette er et nullsumspill, sier Hugo Strand.

– Er norske verft mer attraktive blant utenlandske redere, Strand?

– Nei, det er ikke akkurat slik at vi rennes ned av redere som vil bygge i Norge, svarer han.

Mer optimist

Agnar Lyng, daglig leder ved Stadyard, er ikke enig med kollega Strand. Han tror derimot en svekket norsk krone vil gjøre norske verft enda mer attraktive fremover. Han opplever allerede nå økt interesse fra utenlandske redere.

– Holder kronen seg stabilt svak, tror jeg flere vil se mot Norge og våre industri. Dermed ville ikke alle lenger bare se til Spania, Tyrkia og Danmark. Vi er definitivt blitt mer konkurransedyktig enn tidligere, sier Lyng videre.

Øystein Matre ved Westcon Yards har samme opplevelsen som Agnar Lyng. Han registrerer økt interesse for å bygge i Norge, men er likevel generelt bekymret for økt kostnadsnivå i Norge.

– Vi ser økende lønnspress her hjemme, men hva skjer den dagen kronekursen normaliserer seg? Da har vi pådradd oss økte kostnader det blir utfordrende å håndtere, sier Matre som samtidig påpeker at han opplever at flere utenlandske redere nå ser mot Norge.

Dyrere å kjøpe

Verftssjefen på Raudeberg på Måløy påpeker samtidig at skrogene stort sett lages utenlandsk, og de blir dyrere å kjøpe enn tidligere. Dermed går vinningen noe opp i spinningen, selv om det totalt sett er positivt med den svake kronen.

– Dette er jo noe norske redere må ta høyde for, og som også prises inn i kontraktene. Utenlandske redere slipper unna det momentet, sier han og fortsetter:

– Samtidig ser vi jo at den økonomiske politikken i Norge fører til økte lønninger og prispress. Vi ser også at renteøkningen får en del redere til å tenke seg om både en og to ganger før de investerer i ny båt til mange hundre millioner, sier Lyng.

Nøkkeltall STADYARD AS (tall i millioner kroner)
Inntekter 313,7 331,8 -5,5%
Driftsresultat -2,4 -6,2
Resultat før skatt -2,2 -6,6
Årsresultat -1,7 -5,1
Driftsmargin
Egenkapital 7,7 7,5 2,7 %
Totalbalanse 181,8 123,6 47,1 %
Langsiktig gjeld 57,4 30,8 86,4 %

Trangere i Danmark

Også i Danmark merkes den usikre situasjonen. Verftsgiganten Karstensen Skipsværft nord på Jylland leverte et positivt resultat i fjor, men usikkerheten i 2023 preger likevel hverdagen. Knud Degn Karstensen, adm. direktør i Karstensen gruppen, påpeker spesielt utfordringene med høye materialpriser.

– Nybyggingsavdelingen har opplevd store utfordringer som følge av kraftig stigende materialpriser og forsinkelser i komponentleveranser fra eksterne leverandører. Disse faktorene har resultert i betydelig økte kostnader, og dermed overskredet budsjettnivået, sier han.

Verftssjefen er likevel optimistiske for året, og forteller at de har ordrereserve på 18 nye fiskefartøy til en verdi av 6,4 milliarder norske kroner.

– I tillegg planlegges det større oppussing i reparasjonsavdelingen, noe som skaper et solid grunnlag for fremtiden og forventes å gi god aktivitet og inntjening i året som kommer, sier han.

(Copyright)
Publisert 6. July 2023, kl. 04.35Oppdatert 10. July 2023, kl. 10.18