Disse bransjene gjør det best nå – men lykken trues

Den norske maritime næringen har hatt en stabil vekst de siste årene, med økt verdiskaping og høy aktivitet i flere segmenter.

Ifølge den ferske Maritim verdiskapingsrapport 2025 bidro næringen med hele 219 milliarder kroner i verdiskaping i 2024.

Norske skipsverft har også sett en etterlengtet og positiv utvikling etter flere krevende år, med økt ordreinngang fra segmenter som havvind og fiskeri.

Verdifullt samarbeid

– Denne rapporten bekrefter hvor viktig den maritime næringen er for Norge, for kysten og arbeidsplasser, men også for eksporten og velferden vår, sier Marianne Sivertsen Næss (Ap) til Kystens Næringsliv.

– Til tross for en urolig tid, både de senere tiårene og særlig de siste månedene, hvor ytre forhold påvirker næringen, har maritim næring klart å håndtere disse, sier Næss.

Fiskeri- og havministeren tror mye av årsaken til at næringen klarer seg så godt skyldes det organiserte arbeidslivet, og trepartssamarbeidet også i maritim sektor.

– Det handler mye om den norske modellen, hvordan vi samarbeider på tvers, og jobber sammen med god dialog og kontakt, sier Næss, og legger til:

– Dette mener jeg er en av forklaringene på at vi er verdensledende på det vi gjør. At vi i 2023 hadde verdens femte mest verdifulle flåte, skyldes et godt samarbeide mellom alle de kompetente aktørene som utgjør maritim næring.

En bærebjelke

– Dette er tall, riktignok store tall, men de er likevel ikke viktigst i seg selv. Verdiskapingstallene forteller grunnleggende sett om en næring som utgjør en bærebjelke i velferdsstaten, sier daglig leder i Maritimt Forum, Fride Solbakken til Kystens Næringsliv.

Det krever imidertid å ha tungen beint i munnen, mener Solbakken.

– De avgjørende rammevilkårene må ligge fast. Dette gjelder blant annet rederiskatteordningen, refusjonsordningen for sysselsettingen av sjøfolk, samt sjømannsfradraget, slår Fride Solbakken fast.

Økningen er det rederier og utstyrsprodusenter som vil stå for, ifølge rapporten.

En stadig mer usikker verden gjør samtidig hele den maritime næringen ekstra viktig, fremholdes det i rapporten.

– Det handler om bygging og vedlikehold av nye fartøy til Sjøforsvaret, en handelsflåte som kan sikre forsyninger i en krisesituasjon, sjøfolkene på disse skipene, utviklingen av maritim kompetanse både for Sjøforsvaret og den sivile flåten foruten havnekapasitet og annet, sier Solbakken.

Sammensatt for verftene

Selv om verftene ikke ser den samme, bratte kurven oppover som rederiene, har næringen sett under ett gjort magre år til sterke og positive år. Spesielt kronekursen trekkes frem som en viktig driver.

Samlet sett har skipsverftene oppnådd positiv lønnsomhet både i 2022 og 2023, med en driftsmargin på 2 prosent i 2023.

De små og mellomstore verftene har hatt relativt stabil lønnsomhet, mens de største verftsforetakene Vard, Ulstein og Westcon til tross for bedring fremdeles er på den negative siden.

Sysselsettingen i verftsbransjen alene var i 2023 på 7460 personer.

Sug i utlandet

Strengere miljøkrav fra EU og IMO bidrar til at etterspørselen etter norske lavutslippsløsninger i vekst.

– Norsk maritim næring har vist stor evne til omstilling. De som satser på grønn teknologi og digitalisering vil være best rustet for fremtiden, sier Jakobsen.

Til tross for optimisme, peker rapporten på flere usikkerhetsfaktorer. Høye renter og inflasjon legger press på investeringsviljen til norske verft, samtidig som den globale skipsverftsindustrien sliter med kapasitetsmangel. I tillegg skaper geopolitisk uro utfordringer for den internasjonale shippingindustrien.

Det høye rentenivået forventes også å bremse den økonomiske veksten.

Likevel er prognosene for 2025 og videre positive. Eksporten fra norsk maritim industri forventes å øke, og næringen ser et skifte mot mer teknologi- og ingeniørtunge stillinger.

Viktig driver

Rederiene er en viktig driver, og står ifølge rapporten for en betydelig del av sysselsettingen.

Offshorerederiene har vært særlig viktige i norsk maritim næring, men satser nå i økende grad på havvind og bærekraftige løsninger​.

Det har også gitt et skifte hos verftene, som også har måttet tilpasse seg nye markeder.

Høy etterspørsel etter norsk gass i Europa og et samtidig økende behov for energieffektive, grønne skipsløsninger har derfor vært mye av drivkraften bak vekst også der, slik Erik Jakobsen, partner i Menon Economics, uttrykker det:

– Vi ser at den norske maritime næringen er i endring. Det er fortsatt høy aktivitet i offshoresektoren, men veksten kommer i økende grad fra grønne skipsløsninger og ny teknologi, sier Erik Jakobsen, partner i Menon Economics.

Norske utstyrsprodusenter og teknologileverandører har derfor styrket seg også internasjonalt, og er ifølge rapporten sentral i en forventning om at eksportandelen i norsk industri vil øke fremover.