Enighet: Norske verft bør «designe, utruste og vedlikeholde marinefartøy»

– Vi håper det ikke tar for lang tid før anbudene sendes ut, sier bransjen.

KV «Bjørnøya» på vei inn på Vard Langsten for utrusting.
KV «Bjørnøya» på vei inn på Vard Langsten for utrusting.Foto: Forsvarsmateriell

«Historisk» sier statsminister Gahr Støre om full enighet på Stortinget.

Det betyr at forslaget om Forsvarets langtidsplan som regjeringen la frem i april er vedtatt – med et ytterligere løft på 11 milliarder kroner over de 600 milliardene som var foreslått.

Totalt skal Forsvaret ruste opp for 1635 milliarder norske kroner de neste 12 årene. Det er 611 milliarder mer enn «normalt», og møtte altså bred og full enighet blant alle partiene på Stortinget.

Statsminister Jonas Gahr Støre.Foto: Marie von Krogh

Ekstraløft

– Forsvarsforliket vil gi et solid løft for Norges forsvarsevne og større forutsigbarhet til forsvarssektoren, mener forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Han merker seg at Stortingets komitébehandling legger til ekstra midler til både langtrekkende luftvern og en ekstra ubåt, som betyr at denne våpengrenen totalt bestykkes med seks nye fartøy.

Nasjonal strategi

Et punkt som er verdt å merke seg, er langtidsplanens punkt om «nasjonal skipsbyggingsstrategi».

Her er det nemlig en målsetting «å ha nasjonal kompetanse på å designe, utruste og vedlikeholde marinefartøy. Utvikling og bygging av komplekse fartøy som ubåter og fregatter er ressurskrevende og utfordrende. Det ansees derfor som fortsatt nødvendig å bygge slike fartøy hos eller i samarbeid med allierte».

Slik kan fremtiden kystvaktskip se ut, om Kongsberg Gruppen får være med å bestemme. Foreløpig kun illustrasjoner.Foto: Kongsberg Gruppen

– Det er avgjørende at disse kjøpes, driftes og vedlikeholdes i partnerskap med nære allierte. Det betyr mindre særnorske løsninger, og mer hyllevare, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram da forslaget ble lagt frem i april.

Kommandørkaptein i Sjøforsvaret, Nils Nordstrand utdyper overfor Kystens Næringsliv om hva norske verft kan se frem til:

– Jeg vil si det så sterkt at det norske forsvaret er ekstremt avhengig av gode verft langsetter kystlinjen vår. Om en krisesituasjon skulle oppstå, er forsvaret avhengig av å få reparert våre fartøy, sier Nordstrand.

Selv om flere norske verft har sagt seg kapabel til å gjennomføre komplette nybygg, er det trolig langsiktige utrustings- og vedlikeholdsavtaler som vil gjelde fremover.

Et viktig punkt å merke seg er kompetansekravene som vil gjelde for aktuelle norske verft: «For å designe, utruste og vedlikeholde krigsfartøy er det behov for kompetanse på militære standarder og krav, og hvordan disse kan kombineres med sivile standarder».

Det kan være godt nytt for blant andre Vard, som er ett av flere verft på norsk jord med nettopp kompetanse og erfaring fra militære fartøy. Også Kongsberg Gruppen, som er aktuell i forholdsvis mange av forsvarsløftets punkter, skal være godt rustet.

Underbruket Kongsberg Maritime har selv lansert egen design for standardfartøy som kan bygges i ulike størrelser og til ulike formål.
Kongsberg har også rigget seg med et «sjømilitært kontor» i Ålesund, der de sammen med Umoe Mandal AS, Westcon Yards AS, Fosen Yard AS, Green Yard Kleven, og Myklebust Verft AS rigger seg for det som måtte komme av anbud.

– Nå forener vi kreftene på tvers av Kongsbergs fire forretningsområder for å ta en tydelig posisjon i satsingen på å levere en standardisert fartøysklasse til Sjøforsvaret, sier konsernsjef i Kongsberg Gruppen, Geir Håøy.

Stål Heggelund, bransjesjef i Norsk Industri tror at standardløsninger vil være et gode.

– Standardløsninger gjør at man helt eller delvis kan bygge flere skip i serie i Norge, altså på standard kjøl. Flere verft vil kunne bidra til å bygge elementer.

Trygve Solaas, verftsdirektør Westcon Florø.Foto: Westcon Florø

På Westcon Yards er verftssjef Trygve Solaas måteholden optimist:

– Jeg tviler litt på bygging av fregatter på norske verft, men har stor tro på bygging av andre militære fartøyer. Sjøforsvaret trenger mange typer skip, og for disse tror jeg også norsk verftsindustri kan være aktuelle som leverandører. Det kan bli et løft for hele den maritime industrien lang kysten, sier han.

Asle B. Strønen, administrerende direktør i Norske SkipsverftFoto: Stig Erik Elliott

Administrerende direktør i Norske skipsverft, Asle Strønen, mener derimot at Norge har hjemmel til å lande også nybyggkontraktene på norsk jord.

– Valg av design er enda ikke sluttført og vil i noen grad være førende for valg av byggeverft, sier Strønen, som også etterlyser en forskuddsgarantiordning, for å gjøre skipsverftene mer rustet til å møte de omfattende ordrene som kan komme.

Det er bransjekollega Hugo Strand enig i. Til Kystens Næringsliv sier han dette:

Hugo Strand, verftsdirektør Fitjar Mekaniske og styreformann i Norske skipsverft.Foto: FMV

– Vi ser med tilfredshet på at sterke, norske verftsallianser har anbud innen mot vedlikeholdsprogrammer og framtidens fartøy. Det er vel og bra, men la oss ta til fornuft og allerede nå avgjøre at militære overflatefartøyer skal bygges hjemme.

Kystvakt med marinemoduler

Blant hovedpunktene i langtidsplanen finner vi uansett det som fra regjeringshold omtales som «betydelig maritim satsing».

Den blir også Heimevernet til del, med en operativ organisasjon som omfatter mindre fartøy som «skal styrke Heimevernets evne til sikring av objekter og infrastruktur langs kysten, i tillegg til å sikre områder for alliert mottak».

Det er for øvrig syv år siden Sjøheimevernet ble nedlagt, til krass kritikk fra mange hold.

For Sjøforsvaret omfatter den fem nye fregatter med anti-ubåthelikoptre, opsjon på et sjette fartøy, seks nye ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy.

Standardiseringen innebærer også at klassene skal kunne oppgraderes i takt med teknologisk utvikling – også for nullutslipp.

Det innebærer også at Kystvakten skal kunne oppgraderes til mer skarpe oppdrag ved behov, og «kunne ta om bord enkelte av Marinens modulære systemer», slik det heter i innstillingen.

For «kunder» i fiskeflåten og det mer sivile markedet kan det være verdt å merke seg at Kystvakten kan bli en langt mer tilstedeværende faktor på havet.

Fartøyene skal nemlig bemannes med halvannen besetning i grunnstrukturen, og dobbel besetning i seilingsperiodene. Inndeling med indre og ytre Kystvakt endres ikke.

Levetidsforlengelse før utfasing

Den nye flåten, som også omfatter levetidsforlengelse av både den eksisterende Nansen-klassen og den mindre Nornenklassen, omfatter en standardisert fartøysklasse i to størrelser: «en stor, havgående utgave og en mindre, kystnær utgave, som skal kunne bidra til å løse bredden av Marinens og Kystvaktens oppdrag», som utdypes med «bedre situasjonsforståelse med mer overvåking, tilstedeværelse og kontroll i våre nærområder».

De seks fartøyene i ytre kystvakt erstattes av store havgående standardiserte fartøyer når KV Harstad og de øvrige fem fartøyene i Boa- og Barentshavklassen fases ut etter 2030.

Indre kystvakt får seks mindre standardfartøy når Nornenklassen fases ut i slutten av 2030-tallet.

Investeringene skal «ivareta evnen til kontinuerlig situasjonsforståelse og tilstedeværelse i norske interesseområder, og evnen til å forsvare norsk eller alliert territorium i en alliert ramme».

Samarbeidet på tvers i Nato betyr også at byggoppdragene får en ekstra faktor: andre lands interesser. Fregattene skal nemlig «anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med en nær alliert», som det het i utkastet fra april.

(Copyright)
Publisert 6. June 2024, kl. 03.00Oppdatert 6. June 2024, kl. 03.00