– Det var litt dumt, ja. Vi stiller spørsmål ved om det ikke fortsatt burde stimuleres til videre utvikling.
Corvus Energy-sjef Geir Bjørkeli er kritisk til at støtten ble redusert allerede nå og mener dette setter noe av drivet i det grønne skiftet på vent. Etter hans syn er Norge ennå ikke er kommet langt nok i hybridifiseringen til at det statlige insentivet kan fires på.
Millioner i kutt
Støtten til batteri og batterihybridifisering i fiskeri- og havbruksnæringen ble 26. august i år plutselig redusert. Det rammer spesielt større fartøy innen oppdrett. Arbeidsbåter lengre enn 15 meter fikk støtten kuttet med 4000 kroner for hver kilowattime batteri. Slik ville Cermaq sine seks servicefartøy, som skal leveres fra Sletta verft i 2023, fått redusert støtten med totalt 24 millioner kroner – om de hadde kommet inn i ordningen på et senere tidspunkt.
Mindre røkter- og servicebåter bestilles ofte i store flåter fra verftene. En ordre på 100 båter, med en gjennomsnittlig batteripakke på 600 kilowattimer om bord, er ikke uvanlig. Ganger vi 600 kilowattimer med et kutt på for eksempel 3000 kroner, snakker vi om mellom 180 og 200 millioner kroner.
Slik er støttesatsene justert, med norske kroner per kilowattime:
|
Fremtiden for støtte ligger åpenbart i fartøy drevet av nullutslipps energibærere, forteller Elin Ulstad Stokland til Kystens Næringsliv.
Vil videre
Hun er konstituert markedssjef Sjøtransport i Enova, med nettopp batteristøtten som fagfelt. Det er et område Enova før sommeren støttet med hele 451,3 millioner kroner. Det er «fokus videre på innovasjon og utvikling av nullutslipp» som står på agendaen til den statlige støttespilleren, som nå girer om.
Så langt har Enovas støtte vært en viktig grunn til at Norge leder an i antall kilowattimer batteri, sammenlignet med andre land.
– Ifølge DNV sine tall, ligger Norge på 38 prosent, mot Europa med 24 prosent og Asia på 12 prosent. Når noe er blitt standard i markedet, vil vi videre.
Dårlig nytt
På spørsmål om hvorvidt Enova har merket noe lavere trykk i markedet etter justeringen, svarer Ulstad Stokland slik.
– Vi har ikke merket noe etter at vi justerte satsene, og ingen ordre er blitt satt på hold som vi vet om.
En halv milliard
Så langt i år har Enova gitt støtte til over 100 fartøy, med en samlet pott på over en halv milliard kroner.
– Vi har fått god innsikt i både fartøystyper og i det totale kostnadsbildet for prosjektene, forteller Stokland til Kystens næringsliv.
Hun forteller at Enova nå vil bidra inn mot mer innovative nullutslippsløsninger, der batteri bare er en del av det totale bildet.
– Vi har i tillegg programmet «Elektrifisering av sjøtransport», som dekker alle fartøytyper utenom forsyningsskip rettet mot plattformer.
Dette er fartøy som allerede har krav om batteridrift, og derfor ikke får støtte.
– I «Elektrifisering av sjøtransport» kan nybygg få investeringsstøtte til både batteri og andre løsninger, men vi setter samtidig et høyere krav til innovasjon.
Enova regulerer støttesatsene i takt med markedsutviklingen for batteriverdikjeden. Som statlig aktør skal organisasjonen forstyrre konkurransen i markedet minst mulig, og ikke støtte lønnsomme prosjekter.
– Når vi trekker oss ut av en ordning eller justerer støtten, skal prisene på for eksempel batterier ha sunket, og markedet skal ha klart å bygge opp en verdikjede.
Det er dette Enova nå har sett, og Stokland presiserer at de hele tiden har spilt med åpne kort.
– Vi har vært klar på at den skal justeres i takt med markedsutviklingen.
