Er man stridende om man forsvarer seg mot droner? Nå avgjøres det.

Norsk sjømannsforbunds advokat Terje Hernes Pettersen sier til Kystens Næringsliv at det er mye som er uavklart og enda mer som ikke er formidlet overfor norske sjøfolk. Hans organisasjon er imot å pålegge sivile pliktarbeid som gjør dem til legitime mål i en krig.

Skal vurderes av Forsvaret

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram svarer.

– Et viktig tema. Vi har jobbet mye med det som heter distinksjonsprinsippet i krigens folkerett, altså om hvem som kan regnes som stridende, og hvem som ikke kan det.

Den er i form av en utredning av distinksjonsprinsippet.

Utredningen må igjen vurderes av Forsvaret. Dette er snakk om arbeid over tid, sier Gram.

– Der ligger det historie vi må ta på stort alvor. Så må vi samtidig huske at mye har skjedd på det juridiske siden den tid.

– Som sagt, det er arbeid i gang på dette feltet.

Et systemsjokk

– Februar 2022 var noe av et systemsjokk, sier Audun Halvorsen til Kystens Næringsliv.

Halvorsen er direktør for beredskap i Norges rederiforbund, og utøver Nortraships funksjoner i det daglige, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Han sikter til Russlands angrepskrig på nabolandet Ukraina den 24. februar for to år siden.

– Alt endret seg. For totalforsvaret betyr det også at man tenker på beredskap på en helt annen måte enn man har gjort de siste 30 år. Og at behovet for samvirke akselererer.

Halvorsen mener at samarbeidet mellom myndighetene, sjømannsorganisasjonene og rederiene er et godt grunnlag.

– Sjømannsorganisasjonene er representert i Nortraship-ledelsen. Det er viktig og utelukkende positivt og å ha dem inne i dette.

Løsningen er ifølge Halvorsen et felles løft for å få avklaringer rundt sikkerhet og kompensasjon. Og en helt annen modell for å gjøre nytte av norsk flåte enn for noen tiår tilbake.

Denne er enorm, legger han til. Noe annet som har endret seg, er hvordan forsvar og næringsliv spiller sammen.

– Grensesnittet ser helt annerledes ut. Samtidig har myndighetene nå helt andre behov og større avhengighet av sivil sektor. Vi må gjøre grep som gjør oss i stand til å oppfylle forpliktelsene.

Hvem er stridende?

For advokat Terje Hernes Pettersen handler det om å avklare grenser. Eksempelvis kan et sivilt mannskap plikte å stille om bord, mens en stridende sjømann ikke har denne plikten.

– Hvilke rettigheter har man på et sivilt skip med hel eller delvis militær last og militær beskyttelse om bord? Plikter en sivil besetning på et militært skip å stille?

Og:

– Er man stridende om man forsvarer seg mot droner?

Hernes Pettersen og Sjømannsforbundet står hardnakket på at norske sjøfolk neppe kan pålegges arbeidsplikt i det som kan defineres som militære transportoppdrag. Det samme gjelder tilsvarende plikt for sivile om bord på militære fartøy.

– Når 39 prosent av de norske sjøfolkene sier at de ikke vil fortsette i det risikofylte yrket i krig, må vi også anta at en rekke utenlandske sjøfolk heller ikke ønsker det. Når det i tillegg er tvilsomt om sjøfolk kan beordres til å arbeide på et skip som fører last som gjør dem til et legitimt mål for fienden, så er det opplagt at vi vil få en bemanningskrise hvis vi ikke lager robuste planer for bemanning, advarer han.

60 prosent utlendinger

Elefanten i rommet er kanskje andelen utenlandske sjøfolk i den tradisjonelt norske flåten. På tvers av både NIS og NOR utgjør disse 60 prosent.

– Kan disse pålegges arbeidsplikt, og av hvem? undrer Pettersen.

Gram har registrert at det er debatt rundt bruk av utenlandske sjøfolk i den flåten som blir en viktig del av det utvidede forsvarsbegrepet.

– Denne delen av totalforsvaret er ikke mitt ansvarsområde, det hører til under fiskeri- og havministeren. Mitt ansvarsområde er Forsvarets del av totalforsvaret.

Forsvarsministeren er samtidig klar på at også sivilsamfunnet må trå til.

– Hele samfunnet må være forberedt på å støtte. Det er nokså gjennomgående mangel på folk, og vi mangler ressurser – ikke penger. Det er lagt opp til øket utdanningskapasitet i forsvarsløftet. For min del er jeg opptatt av at vi øker kompetansen i sjøforsvaret, i marine og kystvakt.

Gram mener at det sivile og det militære må gå hånd i hånd, om fremtidens utfordringer skal løses. Også når tema er utdanning og rekruttering.

– Vi må koble sivil og militær sektor. Vi har behov for å ruste samfunnet bedre, og se sammenhengene mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet.

Historisk tendens

Audun Halvorsen i Nortraship forteller at industrien i seg selv står for mye av løsningen.

– Det er en generell utfordring, altså hvordan myndighetene kan nå ut med relevant informasjon til et bredere lag.

– Det er en historisk tendens, det at mye må graderes og holdes internt.

Og ting kan være på gang.

– Der er en generell forventning fra sivil side i totalforsvaret om at mer deles. For oss er det viktig med samarbeidsformer der alle er med.

Hva kan gjøres?

Hernes Pettersen i Sjømannsforbundet mener at om det skal fremskaffes flere og ikke færre sjøfolk, må de motiveres. Under årets Maritime uke i Haugesund presenterte advokaten følgende tiltak som adresserer mye av tilbakemeldingene i undersøkelsen: