Familierederi frykter utflagginger etter budsjettskuffelse
Mary Ann Mostraum ventet forgjeves på en håndsrekning i revidert nasjonalbudsjett. Nå frykter hun konsekvensene av store utgiftsøkninger.
En styrking av nettolønnsordningen kunne hjulpet kystrederiene. Men til tross for lovnader i Hurdalsplattformen fant regjeringen ingen midler i budsjettrevideringen.
Tror Norge blir utradert
– Jeg frykter både for vår og andre kystrederiers fremtid. Vi risikerer å bli utkonkurrert på egen kyst. Det er 22 andre land som har en eller annen form for nettolønnsordning. Problemet er bare at de har langt lavere driftsutgifter i form av helt andre lønns- og arbeidsbetingelser for sjøfolkene. Den største faren ligger i at rederi flagget ut og at arbeidsplassene til norske sjøfolk forsvinner, sier reder Mary Ann Mostraum i Roslagen Shipping til Kystens Næringsliv.
Roslagen Shipping
- Rederiet ble etablert av Johan Mostraum i 1971 og drives sønnen Jon Fredrik og konen Mary Ann.
- Flåten består av tre selvlossere med gravemaskin og to spesialfartøy for sandpumping/mudring samt transport av våte og løse masser.
- Rederiet er opplæringsbedrift og har kontor og verksted i Alver kommune nord for Bergen.
Nettolønnsordningen, som skal være et redskap for å sikre NOR-registrerte skip og bruk av norske sjøfolk, fikk et tak på 220.000 kroner for en del år tilbake.
Når utgiftene de siste årene har skutt i været, har støtten slik Mostraum opplever det fått mindre og mindre realverdi, samtidig som den utenlandske konkurransen på kystfrakt er blitt stadig tøffere.
– Vi er andre generasjon i vårt rederi. Og vi er stolte av å være NOR-registrert med norsk flagg, samt av å stå for verdiskaping i form av å sikre arbeidsplasser til norske sjøfolk. Fortsetter utviklingen tror jeg imidlertid at de NOR-registrerte fartøyene og det norske flagget vil forsvinne, sier Mostraum.
Ser mørkt på det grønne skiftet
Tapte kontrakter og driftsutgifter som skyter i været fører dessuten til at fornyelse av en aldrende flåte er en ren utopi for kystrederiene.
– Jeg ser ikke hvordan vi skal kunne bidra til det grønne skiftet og å nå 2030-målene. Selv om vi er stolte av å ha norske sjøfolk i arbeid, er dette kjempedyrt. Vi trenger forutsigbare rammevilkår som vi kan konkurrere med. Det har vi ikke nå, sier Mostraum.
Eget inntrykk og samtaler med andre aktører i næringen får rederen til å karakterisere kystrederiene som en usynlig og glemt bransje.
– Vi gjør en viktig jobb og står for samfunnsnødvendige leveranser til industri og andre bransjer. Men slik det er nå, seiler vi i rød sektor, sier Mostraum.
Forstår frustrasjonen
Administrerende direktør Tor Arne Borge i arbeidsgiverorganisasjonen Kystrederiene forstår rederens frustrasjon.
– Vi hadde forventninger om en styrking av nettolønnsordningen slik regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen. Den kom ikke, heller ikke denne gangen. Det gjør at konkurransekraften til NOR-registrerte skip og aktørene blant kystrederiene svekkes, sier Borge.
Det kom også en annen og kanskje mer overraskende nyhet i revidert statsbudsjett. Stortinget vedtok våren 2021 bygging av Stad skipstunnel innenfor en kostnadsramme på drøyt fire milliarder.
Prisøkningen fører nå til at prosjektet settes på vent.
Føler seg nedprioritert
– I lys av de økte kostnadsanslagene vil regjeringen frem mot statsbudsjettet for 2024 be Kystverket vurdere om prosjektet kan gjennomføres til lavere kostnad. Inntil da stilles arbeidet med tvangsinnløsning av eiendom i forbindelse med prosjektet i bero, heter det fremlegget til revidert nasjonalbudsjett.
Stilt sammen med de dårlige nyhetene på nettolønnsordningen mener Borge at dette sender nye signaler om lav prioritering av kysttransporten.
– Det finnes nok av analyser som viser samfunnsnytten og verdien av Stad skipstunnel. Det handler om sikkerhet for sjøfolk og passasjerer, om godsoverføring fra vei til sjø med forutsigbarhet for transporten og leveranse, men også om det grønne skiftet. Energiforbruket vil bli langt lavere om fartøy kan gå gjennom tunnelen fremfor over Stadhavet, sier Borge.