Havet har så langt fungert som en buffer mot klimaendringer, men klimaendringer forandrer nå havet på mange måter. Klimaendringene vil slå hardest inn lengst nord.
Det fremgår av den helt ferske forskningsrapporten fra Havforskningsinstituttet «Klimaendringer og effekter i de nordiske havområdene».
Rapporten er første av sitt slag, initiert av Nordisk Ministerråd prosjektet Nordiske klimascenarioer.
– Konsekvensene for natur og menneskehet er omfattende og alvorlige, sier forsker Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet.
Han leder prosjektet der en rekke havforskere fra instituttet har bidratt, sammen med andre nordiske samarbeidspartnere.
– Vi viser til at i Norden blir klimaendringer og konsekvensene mye større mot slutten av dette århundret hvis vi ikke klarer å begrense utslipp globalt.
Tre kritiske
Ottersen trekker frem fiskeforholdene, høyere temperatur og stigende havnivå som det mest problematiske.
– Havnivåstigning vil ha store konsekvenser for mennesker. De fleste storbyer i Norden er ved sjøen. Havtemperatur vil påvirke livet i havet, også fiskene vi spiser. Ikke alle endringene vil bli negative, noen fiskebestander vil klare seg godt, sier Ottersen.
Oppdrettsnæringen må blant annet innstille seg på at sommertemperaturer kan bli for høye for laks i Rogaland påpeker Ottersen, mens det blir bedre lenger nord.
– For å begrense skade kan en bygge demninger mot havnivåstigning og forvalte fiskebestander med hensyn til endrede klima- og miljøforhold, sier han.
Påvirker fisk ulikt
Noen av de aller største endringene i verden ventes i Barentshavet og de nordligste delene av Grønland, Island og Norskehavet.
– Dette er havområder som har vært svært kalde og dekket av is det meste av året, og økosystemene har tilpasset seg dette. Når Arktis nå endres, blir utslagene på økosystemene store, sier Ottersen.
Klimavariasjon og fremtidige endringer påvirker fiskene i de nordiske havområder på mange ulike måter. Et varmere Barentshav er gode nyheter for torsk og hyse.
– Avhengig av hvor omfattende klimaendringene blir så venter man en positiv utvikling for mange bestander, mens det blir vanskelig for særlig polartorsken i nord, og torsk i Nordsjøen og kystområdene i sør.
Rask endring
Barentshavstorsken, som lever i de relativt varme atlantiske vannmassene, utvidet leveområdet sitt langt mot nord og øst som følge av oseanografiske endringer. Dette ga år med en svær torskebestand, men også problemer for de arktiske fiskene som fikk konkurrenter og ble spist.
– De meste slående forandringene er hvordan utbredelsen til flere økologisk og kommersielt viktige fiskebestander endret seg dramatisk i løpet av få år med varmere hav, for til en viss grad å vende tilbake til det gamle mønsteret når det ble kjøligere igjen, sier Ottersen.
Økende bestandsstørrelse og gunstige temperaturer gjorde at makrell i årene 2004 til 2014 utvidet sommerbeiteområdet sitt nordover med om lag 400 kvadratmeter og vestover med hele 1650 kvadratmeter.
Rapporten gir også en liten oversikt over ventet produktivitet hos ulike oppdrettsarter i europeiske land, under et moderat og et ekstremt klimascenario.
– For norsk laks har en bare det moderate scenarioet. Totalt ventes en svakt positiv utvikling på grunn av klimaendringer, men også at tyngdepunktet i produksjonen flytter nordover, sier Ottersen.
