Fiskerorganisasjon: – Dette er underlig og bekymringsverdig
Fiskerne og rederne er sterkt negative til å satse i dypet.
Det strømmer ennå på med høringsinnspill til konsekvensutredningen rundt mineralvirksomhet på havbunnen. Mandag ettermiddag hadde regjeringens IT-folk rukket å legge ut 1027 høringssvar fra private, foreninger og organisasjoner.
Pelagisk forening er imot
– Vi er imot. Området som er foreslått åpnet er enormt, kunnskapsmangelen om det aller meste er stor og virkingen av leiting og utvinning er svært usikker. Dette er det stor enighet om.
I høringsinnspillet minner foreningen om føre var-prinsippet i naturmangfoldsloven, og mener det er riktig også å bruke prinsippet, selv om loven ikke dekker det aktuelle området.
Fiskarlaget er imot
– Det kan finnes store verdier på flere tusen meters dyp, men til liks med oss i Fiskarlaget oppfatter jeg også at Equinor har en fornuftig tilnærming til den foreslåtte satsingen når også de mener det trengs mer kunnskap om konsekvensene for miljøet, sier Kåre Heggebø.
I konsekvensutredningen finner ikke Fiskarlaget nok om «miljøeffekter, bestandspåvirkning, sjømattrygghet og vilkår for opprydding», spesielt på dyp over 1000 meter til at de kan stille seg bak det de kaller «hastverk». De peker også på at det ikke er gjort et godt nok arbeide med å kartlegge utenlandsk fiskeri i området.
Fiskarlaget går også inn i lønnsomhetsanalyse, og mener at «de samlede kostnadene og ulempene ved å åpne det foreslåtte området for marin gruvedrift, [vil] langt overstige det reelle potensialet for verdiskaping. På dette grunnlaget ber Norges Fiskarlag regjeringen om å avvente den foreslåtte åpningen av utredningsområdet for gruvedrift til havs».
Sysselmesteren maner til forsiktighet
Fiskebåt er imot
– Dette er både underlig og bekymringsverdig. Samtlige miljøfaglige institusjoner er enige om at kunnskapen om dyphavet og mulige konsekvenser på naturmiljø, biologisk mangfold, økosystemer og bestander er mangelfull, sier rådgiver Hanna Bauge i Fiskebåt i en uttalelse.
Hun minner om at havfiskeflåten fra før har vært pålagt vernetiltak nettopp i tilsvarende områder som de som nå utredes.
Fiskebåt mener at regjeringen burde tatt stilling til om ikke de aktuelle mineralområdene burde vært tilsvarende vernet.
Sikkerhet og bærekraft
– Den havgående fiskeflåten har også frivillig avstått fiske med bunntrål i lignende områder nord for det foreslåtte åpningsområdet, nettopp for å verne om disse sårbare økosystemene som ikke tidligere har vært utsatt for næringsvirksomhet. Vi mener det vil være feil dersom disse sårbare områdene skal beskyttes mot fiske med bunnberørende redskaper, men ikke mot leting og utvinning av mineraler på havbunnen – all den tid det både er et politisk og faglig ønske å verne disse dyphavsområdene for menneskelig påvirkning, sier Bauge.
De 361 fartøyene i den havgående flåten står for rundt 70 prosent av førstehåndsverdien for fangst fra norske fartøy.
(Vilkår)