Forsinkelser og «is i magen» sendte selskapet i minus. Så skjedde det noe.

– Konsernet er kanskje det mest spennende på børsen med tanke på energioptimalisering.

Hun har to år bak seg i børsnoterte Hav Group, sunnmøringen Siv Remøy-Vangen.

Selv har hun gjort bergenser av seg – i den grad at hun har både har vært i Odfjell Tankers, TTS og ikke minst klyngeleder i Maritime Bergen – før hun gikk inn i stillingen som administrerende direktør i Nes.

«Billigste bunkers»

Det måtte ferten av sunnmørsblod for å få henne inn i Hav-datteren Nes – altså Norwegian Electric Systems.

– Konsernet er jo eid av Sævik-familien, da. Og så så jeg et stort potensial. Det handler om å operere båter smart og klokt. Den billigste bunkersen er den du ikke bruker, ikke sant? sier hun til Kystens Næringsliv.

Mye har skjedd på to år, men Remøy-Vangen står inne for store ord om det som er en «verdensledende totalleverandør av fremdrifts- og kontrollsystemer med lav- og nullutslipp».

– Potensialet er fremdeles enormt.

Største i egen historie

Oppdraget med det full-autonome fergestrekket mellom Oppedal og Lavik over Sognefjorden gir ikke bare prestisje og en plass i førersetet for ny teknologi.

Den gir også varsel om at ting er i endring.

For, som Remøy-Vangen sier:

– Også 2024 har skuffet på inntektssiden, og mye av potensialet vårt er fremdeles uforløst. Det er det vi har klart å tak i nå, og vil se effekten av i 2025.

Minusresultat, men …

Både inntekter og aksjeverdier har stupt, og nylig krevde långiver DNB at konsernmor Hav Group solgte unna alle 3,47 millioner egeneide aksjer innen utgangen av 2025.

– Vi har tatt tak i en del ting, og den ordreboken vi har nå og frem mot 2026 er et resultat av at vi har begynt å jobbe på en annen måte.

Ikke gitt at oppdraget ble deres

Noe av det mest spennende den siste tiden er utvilsomt Fjord1-oppdraget på fergestamveien Lavik–Oppedal.

Det var imidlertid ikke gitt at det skulle bli Norwegian Electric Systems som ledet an i teknologiløpet mot full fergeautonomi.

– Vi var del av et trekantsamarbeid med Fjord1 og Wärtsilä.

Da Wärtsilä trakk seg ut, ble Nes oppmuntret av både administrerende direktør Dagfinn Neteland og teknologi- og prosjektdirektør Nils Kristian Bergen til å ta utfordringen, forteller hun.

– Fjord1, Nes og Hav Design inngikk dermed et samarbeid som resulterte i at Fjord1 vant anbudet, med Nes og Hav Design som teknologipartnere.

Konsernfordeler ble følgelig tatt ut i oppkjøp og investering i kompetanse og arbeidskraft.

– En strategisk beslutning opp mot fergeoppdraget, som også omfattet oppkjøpet av Undheim Systems. I dag har vi mange flinke folk på navigasjon i både Egersund, Ålesund og i Polen, i tillegg til samarbeid med enkeltleverandører.

Lokale samarbeid

Tesene om at det enten er verftene eller rederiene som er navet i maritim industri, kjøper hun ikke helt.

– Selv om vi nok ønsker å følger rederiene er det ikke enten eller, men både òg. En viktig grunn til at norske maritime leverandørselskaper lykkes er på grunn av samarbeid med rederier, designere og verft.

Kostnadskrevende oppbemanning gjør også strategiske, lokale samarbeid verdifulle.

– Vi se at dette også blir satt pris på hos verftene som gjerne er i andre tidssoner og kan trenge umiddelbar støtte. Sistnevnt er spesielt gjeldende i aktiv fase av et leveranseprosjekt.

Tredoblet ordrereserve

– En stor eier med eget verft, rederier og egen offshoreaktivitet har vært en god driver. Når verft og fergedrift blir solgt, må vi belage oss å stå mer på egne ben.

Remøy-Vangen bruker uttrykket «fra reaktiv til proaktiv» når hun forklarer endringen i egen organisasjon.

Og effekten?

– Resultatene våre bærer preg av at vi har valgt å opprettholde kapasiteten vår, samt prosjekter som er forsinket ved enkelte verft, som igjen har medført at vi ikke har fått utnyttet kapasiteten vår. Vi følger jo de samme syklusene som der fartøyene bygges.

Det betyr at inntjeningen går i velkjente bølger, og kanskje ikke kommer innen et ønsket regnskapsår.

Lys i tunnelen

Lysåpningen i tunnelen er imidlertid stor, med oppdrag mot offshore Subsea og USV, havvind, ferger, hybridifisering og et ennå morgentrøtt brønnbåtmarked.

– 2024 har vært skuffende fra et finansielt ståsted, men oppmuntrende når det kommer til ordreinngang og markedsutvikling, uttalte konsernsjef Gunnar Larsen i en børsmelding da tredjekvartalsregnskapet ble lagt frem 22. november.

Remøy-Vangen utdyper.

– Vårt tredjekvartal bærer derfor preg av periodisering av utsatte prosjekter, og vi har jobbet med organisasjonen. Nå skal vi jobbe videre med gjennomføring. Jeg har tro på at 2025 blir bra, både for Norwegian Electric Systems og selskapet ellers.