Forskerne vil slukke lys på havet. I Molde jobber et selskap med alternativet.

– Bruk av kunstig belysning gir en sårbarhet, blant annet fordi det mimer eller maskerer lys i naturen, og kopierer påvirkningen fra fullmånen, sier forsker Even Moland ved Havforskningsinstituttet.

Moland forteller at effekten på fisk er velkjent, og for lengst kommersialisert.

– Vi vet at fiskerier over hele verden benytter lys til å tiltrekke seg og konsentrere arter for fangst. Det omfatter alt fra ulike blekksprutarter til stimfisk som sardiner, brisling og sild, og har pågått fra man brukte fakler til man tok i bruk Petromax på parafin og moderne LED-lys.

Samme effekt finner forskerne i fjorder langs opplyste veier.

– Vi ser at fjordbreddene med sjønær gatebelysning tiltrekker seg predatorer som torsk, lyr og sjøørret – de bruker lyset til jakt på annen fisk som tiltrekkes av lyset, forteller forskeren.

Og løsningen?

– Løsning på utfordringene med negativ påvirkning fra kunstig lys er ofte så enkle som å skru av lyset.

Norsk industrieventyr

– Noen ganger er henvendelsene vage. Litt sånn «et eller annet mot å tiltrekke fugler».

Oskar Mile er lysdesigner i Glamox' avdeling for marin, offshore og vind. Han opplever at det har blitt langt mer oppmerksomhet rundt såkalt lysforurensing, altså hvordan menneskeskapt, kunstig belysning påvirker naturen og verden rundt.

Selskapet han er en del av er noe av et norsk industrieventyr, med røtter tilbake til 1947. I dag er Molde-selskapet en av verdens ledende produsenter av belysning til fartøy, havvind og offshoreinstallasjoner.

Henvendelsene om lysforurensing illustrerer at tematikken er tålelig ny. Bevisstheten rundt menneskers bruk av lys og hvordan det påvirker biologien vokste nemlig for alvor frem først et godt tiår inn i det nye årtusenet. Da var det nattehimmelen over byer og hyttegrender som var tema i avisspaltene.

Terskelverdier etterlyses

Forskning har i stor grad rettet seg mot hvordan lys virker inn på insekter og fugleliv – på land. Konklusjonen er at nattlig belysning, om det er fra byer, industri eller hyttelandsbyer, gir utslag i både biologisk rytme, adferd og stedsans for dyrelivet rundt.

Andre forskningsrapporter viser til dokumenterte endringer, men også samtidig på at det fremdeles trengs langt mer forskning på påvirkning i havet.

Vertikal migrasjon

Noe vet man imidlertid.

– Veldig mange dyr i havet har en døgnlig, vertikal migrasjon i vannsøylen. Den påvirkes og styres av lys, og vi vet at den vandringen kan bli forstyrret av små mengder kunstig lys. Dyr påvirkes av lys fra oppdrettsanlegg, havneterminaler, offshore-infrastruktur, sjønær gatebelysning og fartøy som går med lys, sier Moland.

– Her trengs det mer kunnskap. Først og fremst må vi sammenstille kunnskapen om hvordan lys påvirker, og også vurdere hvordan for eksempel kommersielt lysfiske påvirker de stedegne eller delvis lokale fjordbestandene av brisling og sild. Det igjen påvirker fjordøkologien.

Så langt har altså mindre forskning rettet seg direkte mot livet i havet, og enn så lenge lar også offentlige regler og forvaltning vente på seg.

Verden våkner

– Det er ikke de store lovreguleringene her til lands, medgir Mile.

Noe er imidlertid i ferd med å skje. Blant annet i USA vokser det frem organisasjoner som kjemper for en fortsatt mørk nattehimmel, og i Canada er de første lovpåbudene allerede kommet. Det kan igjen bety at ulike forbud kan finne veien både på land og på havet i Europa og i Norge.

Selskapet er forberedt på øket oppmerksomhet. I Glamox står derfor Mile sentralt i arbeidet med å utvikle nye typer belysning, som kan avhjelpe det som for lengst er blitt identifisert som et problem. Enn så lenge er arbeidet i startfasen. Kongstanken er å «redusere skadeomfanget på fugl vesentlig».

Tåke forsterker virkningen

Rapporter fra Miljødirektoratet viser at lys kan forårsake utmattelse, kollisjoner, risiko for å bli tatt av rovfugler og generelt redusert overlevelse for migrerende sjøfugl. Problemene oppstår spesielt under værforhold med lavt skydekke, tåke og yr.

– Produktene er der, men det er litt vei å gå før vi har et fullt sortiment med produkter. Vi utvikler tilpassede versjoner der vi tar i bruk både lysstyring, avskjerming og ulike bølgelengder på lyset.

Ved Glamox har arbeidet har pågått over tid, og står overfor en snarlig kommersialisering av produkter som blant annet har tilpasset bølgelengde som fugler ikke reagerer på, og linseteknologi som fokuserer lyset til kun å omfatte et nødvendig arbeidsområde.

I tillegg skal selskapet rådgi om plassering og tilby både simulering og styringssystemer som tilpasser seg bruk.

Få redere tar kontakt

Selv om bevisstheten rundt lysforurensing også gjør seg gjeldende på havet, opplever ikke Glamox et renn fra rederiene om mulige løsninger.

– Langt mer fra havner, der belysningen er permanent. Både der og på et skipsdekk handler det mye om lysstyring, og å hindre spredning av lys utenfor arbeidsområdet.

Lysdesigneren er kjent med at lys på dekk kan være et potensielt problem for trekkfugler.

– Forskjellen er at en båt beveger seg. Da vil effekten på livet rundt være mindre. Samtidig er det et område der man vet lite, og en skipsled med mange fartøy vil igjen påvirke mer. Selv prøver vi å hente så mye som mulig inn fra forskningssiden. Alt annet ville blitt anekdoter.

Havforsker Moland er imidlertid klar med en anekdote, om enn en forskerunderstøttet en.

– I sørlige havområder er det godt kjent at nyklekte havskilpadder krabber mot veier og hoteller når de klekkes i nedgravde reir på urbane strender. Egentlig skal de krabbe mot det svake lyset på horisonten – og slik finne havet. Løsningen er at veibelysning, hus og hoteller skrur av eller skjermer sitt lys i perioden eggene klekker.