Forvandler miljøskadelige vindturbiner til båter

Brødrene Aa-verftet skal bruke resirkulerte vindturbiner i sine hurtigbåter. I Høyanger jobbes det nemlig med en glassfibersensasjon som flere verft og rederier kan dra nytte av.

Daglig leder Jan Henning Øyehaug i Vest Resirkuleringssenter foran kasserte vindturbiner som nå resirkuleres til blant annet glassfiber til bruk i båter.
Daglig leder Jan Henning Øyehaug i Vest Resirkuleringssenter foran kasserte vindturbiner som nå resirkuleres til blant annet glassfiber til bruk i båter.Foto: Odd Arild Løseth
Ifølge en faktasjekk faktisk.no gjorde for noen år siden, er særlig turbinblader vanskelige å gjenvinne – akkurat som vindkraftmotstanderne hevder.

Det er ikke spesielt miljøvennlig.

Mye av skepsisen mot hav- og landturbiner spinnes ut fra at disse ikke er bærekraftige, men en belastning for naturen.

Det hoper seg opp med vindturbiner fra hele Europa. Turbiner som nå skal får nytt liv som innredning i fartøy, blant annet.Foto: Odd Arild Løseth

I løpet av noen tiår kan kasserte vindturbiner utgjøre flere millioner tonn i året på verdensbasis.

To bedrifter går nå i front for å gjøre noe med dette turbinproblemet.

Foreløpig er det ikke skrevet noen formell kontrakt mellom Vest Resirkuleringssenter (VRS) og Brødrene Aa.

Men nå skjer det spennende saker:

De to selskapene har planer om et godt samarbeid.

Foreløpig har Brødrene Aa fått er først ute med å teste ut de resirkulerte glassfiberstoffet fra vindturbinene.

– Vi har hatt et godt samarbeid med Brødrene Aa lenge. De blir først i køen. Jeg har ikke den hele oversikten, men etter all sannsynlighet blir de blant de første båtbyggerne i verden som blir med på denne miljøreisen fra turbin til båt, sier daglig leder hos Vest Resirkuleringssenter, Jan Henning Øyehaug til Kystens Næringsliv.

Dette er musikk i ørene hos Brødrene Aa.

– For oss passer det midt i blinken når det gjelder bærekraft. For oss som verft, men også det at vi kan tilby enda mer miljøvennlige, resirkulerte glassfiberprodukter til våre kunder. På sjøen, men også på land, sier teknisk sjef, Anstein Aa hos Brødrene Aa-verftet til Kystens Næringsliv.

Han legger til:

Anstein Aa er teknisk sjef hos Brødrene Aa. Verftet blir et av de første i verden som skal lage produkter av resirkulerte vindturbiner. Her står han med et deksel som brukes i hurtigbåter.Foto: Brødrene Aa.

– Vi er veldig spent på så jobbe sammen med Vest Resirkuleringssenter (VRS) i Høyanger som har mye bra på gang. Foreløpig har vi et spennende testsamarbeid for å se hva vi kan få til, sier han.

– Er det mulig å lage båtskrog av resirkulerte vindturbiner?

– Tja. Ikke per i dag. Men det kommer om noen år, vil jeg tro. Vindturbin-resirkuleringen er for nytt, og sikkerhetskravene er foreløpig for strenge.

«Time will show», som det heter på sognamål.

Jan Henning Øyehaug

I første omgang ser verftet derfor på resirkulert glassfiber fra turbinene som kan brukes i innredning om bord.

– Det kan være takrenner, deksler og lettvegger, blant annet. Eller en vedlikeholdsfri, flytende badstu, om noe trenger det, sier Anstein.

En «vindturbin-nøtt» løses i Høyanger

Har du tenkt på hva som skjer med vindturbiner når de ikke kan brukes lenger?

Med mer enn 90 prosent, med det som mange fram til nylig mente var ikke-gjenvinnbar glassfiberkompositt, begraves mange av bladene i store deponier.

Det er denne utfordringen Vest Resirkuleringssenter (VRS) i Høyanger mener de har funnet en løsning på.

Dermed kan de miljøbevisste båtbyggerne hos Brødrene Aa bruke deler av «eks-vindturbinene» i sine hurtigbåter.

Slik virker det:

I reaktoren til VRS skjer det en termisk dekomponering som ikke er forbrenning, men som gjør om vindmøllebladene til olje, gass og glass- og karbonfiber.
Vi er ikke langt unna 100 prosent resirkulering av vindturbiner.

Jan Henning Øyehaug

Vest Resirkuleringssenter i Høyanger bruker altså termisk dekomponering for å resirkulere materialene i vindturbiner.

I dag klarer de å gjenvinne opp mot 97 prosent. 100 prosent skal være innen rekkevidde.

I de gamle lokalene til den nedlagte felgfabrikken Fundo i Høyanger har de installert en reaktor som omgjør glassfiber- og kompositt og andre deler til råvarer som kan brukes i nye industriprosesser.

– Reaktoren er i utgangspunktet en hyllevare som er modifisert og tilpasset vår prosess, forklarer Jan Henning Øyehaug, daglig leder i VRS.

Blåser nytt liv i turbinblader

Vest Resirkuleringssenter i Høyanger utvikles blant annet karbonfiber med helt ny teknologi.

Daglig leder Øyehaug legger til at energiforbruket er særdeles lavt.

– Vanligvis går det med rundt 5,5 kilowattimer strøm for å produsere ett kilogram glassfiber. Vi klarer oss med rundt netto 0,7 kilowattimer per kilo, sier Øyehaug.

Teknologien er blitt utviklet i Gjenkraft, som eies av de fire gründerne Arvid Lønne, Svein Tore Torvund, Semen Vyatcheslavovitch Loginov og Marcin Grzegorz Rusin.

Gjenkraft, som er morselskapet til VRS, har blant annet fått støtte av EUs gigantiske forskningsprosjekt Horizon, og av Innovasjon Norge.

– Hvor mange millioner skal dere satse?

– Nøyaktig hvor mye, og hvilke investorer som skal med på laget jobber vi med nå. Jeg har et svar til deg i midten av juni. Da faller mange av de viktige finansbrikkene på plass, sier Øyehaug.

Stor oppmerksomhet i startgropen

Øyehaug er spent på fortsettelsen. Det kan fort bli en stor resirkuleringsindustri i Høyanger, der turbiner kan få et nytt liv i mange bransjer.

Men også gamle båtskrog og avfall fra andre bransjer kan få nytt liv i Høyanger.

– Vi skal være ærlige og si at vi fortsatt er i startgropen, men vi mener selv at vi ligger et par hestehoder foran konkurrenter, som fortsatt jobber ut i fra massevis av Powerpoint, og som så vidt har begynt å flytte prosessene i laboratoriet. Vi er faktisk i produksjon og har begynt å levere til kunder allerede, sier Øyehaug.

Prosesserte fibre på vei ut av reaktor i Høyanger. Disse fibrene kan fort bli til glassfiber som igjen kan brukes i innredning på båter, for eksempel.Foto: Privat

Tidligere har det kun vært mulig å resirkulere 80 prosent av materialene i en komplett vindturbin. Resten, som for en stor del er glassfiberkompositt, har i stor grad blitt gravd ned i store fyllinger.

I selve rotorbladene utgjør glassfiber- eller karbonkompositt, altså glassfiber- eller karbontråder bakt inn i plast omtrent 95 prosent av totalvolumet.

Resten er metaller og noe tre.

Turbin som kan veie 60–70 tonn

På gamle vindturbiner var vingebladene typisk 15 til 16 meter lange og veide to til tre tonn.

I dag er bladene gjerne 60–70 meter lange og veier rundt 20 tonn.

Jan Henning Øyehaug inni en av de gigantiske vindturbinene som nå skal forvandles til blant annet interiør i fartøy.Foto: Odd Arild Løseth

Med tre blader betyr det at bare bladene på én turbin kan veie 60 til 70 tonn. Av dette er rundt 90 prosent glassfiberkompositt, som utgjør det største avfallsproblemet.

Selv om vindturbiner, og særlig turbinblader, er utgangspunktet for selskapets satsing, er de også klare til å ta imot brukte båter og annet som lages i glassfiberkompositt.

Kundene kommer både fra Norge utlandet.

VRS har i dag kun to ansatte, men tar mål av seg til å være sju ansatte ved utgangen av inneværende år.

Høyangerbedriften mener nå at de kan gjenvinne 97 prosent av materialet i vingene.

Store planer

Øyehaug kan fortelle at selskapet har store planer.

Høyanger blir etter all sannsynlighet ikke den eneste fabrikken i konsernet.

Nå ser de ut over landegrensene for å ekspandere.

– Vi er allerede i kontakt med et dansk selskap om en joint venture, og en fabrikk i Danmark.Samtidig ser vi også etter andre steder å etablere oss med en fabrikk over samme lest som den i Høyanger. Målet er at vi innen tre år kan håndtere 20.000 tonn med turbiner, sier han.

Innen 2030 har Vest Resirkuleringssenter ambisjoner om å resirkulere 100.000 tonn vingemateriale.

– «Time will show», som det heter på sognamål, humrer Øyehaug.

(Copyright)
Publisert 28. May 2024, kl. 03.05Oppdatert 30. May 2024, kl. 22.17