Frykter strømkrise: Slik løser leverandøren det

– 60 tonn med ballaststein.

Halvard Brekken, Brunvolls leder for vedlikehold og anleggsdrift, snakker ikke om skip og skrog.

Ballaststeinen holder nemlig 2900 flate solcellepanel fast til fabrikktak i Møre og Romsdal.

– Det hele skal ligge mest mulig i ro, sier Brekken til Kystens Næringsliv.

Bakom ligger både samfunnsansvar – og en uttalt frykt.

Milepæl på egenproduksjon

Hele 7400 kvadratmeter – «netto, om de hadde ligget kloss i hverandre» – med solcellepanel ligger på taket.

Det har kostet eierne «et tosifret millionbeløp», røper Brekken, som er prosjektansvarlig for Brunvolls siste suksessprosjekt: hjemmeavlet energi.

For Brunvoll handler det, ifølge Brekken, ikke så mye om den rene økonomiske gevinsten.

– Eierne ønsket å ta samfunnsansvar, ved å bidra til å bedre kraftsituasjonen i landsdelen.

Brekken forteller om et Møre og Romsdal med et tidvis overbelastet strømnett og en anstrengt kraftsituasjon.

Dekker en fjerdedel av eget behov

– Anlegget produserer en fjerdedel av behovet for fabrikken i Molde, så i en situasjon med en eventuell rasjonering av strøm vil dette komme godt med, sier Brunvolls administrerende direktør Kåre Øyvind Vassdal til Kystens Næringsliv.

NVE anslår en økning i kraftforbruket på nesten 15 prosent innen 2030 og rundt 26 prosent innen 2040. Statnett har på sin side et basisscenario med en økning på 27 prosent innen 2030 og hele 50 prosent innen 2040.

Bekymret for tilgang

– Vi er grunnleggende bekymret for at dette kan hindre tilgangen av energi til eksisterende bedrifter og næringsliv og at det på sikt vil kunne hindre etablering av nye viktige næringer.

Konsernsjef Vassdal kjenner godt til problemstillingen, som fort kan bremse både egen og andres verdiskaping – selv om han understreker at det jobbes i ulike organer for å løse utfordringene.

– Møre og Romsdal er jo et underskuddsområde for kraft og har vært det over tid, samtidig som det er utfordringer rundt kraftnettet.

Ingen propell

Det hele er tålelig langt fra moldensernes fartøyteknologi, fremdrifts- og thrusterproduksjon:

Energi – og altså uten en propell i sikte.

– Vi vurderte ikke annen teknologi enn solceller, det lå ikke i mandatet fra styret, sier Brekken.

– De tiltakene rundt strømstøtte som myndighetene har etablert treffer ikke oss, så denne investeringen står vi utelukkende for selv, sier Vassdal.

Han mener at det burde være selvsagt med insentivordninger, slik det også er for private husholdninger.

– … men jeg antar det bryter med et eller annet regulativ, supplerer han.

Seniorrådgiver Marit Sandbakk i Enova bekrefter at støtteordninger for å avlaste et plaget strømnett ikke omfatter denne typen løsninger.

– Vi har ingen støtteordninger til energiproduksjon alene. Det vi har rettet mot solceller, er at husholdninger kan søke støtte gjennom Enova-tilskuddet.

Borettslag og næringsbygg kan få støtte til å høyne miljømerket på bygget. I sistnevnte kan solceller inngå som ett av flere tiltak.

Støtter ikke hyllevare

Lokal energiproduksjon får kun støtte der det er en grad av innovasjon i prosjektet, i tillegg til egne ordninger for private husstander.

Sandbakk mener fleksibilitet er en nøkkel.

– Det som kan gjøre en forskjell er å bidra ved å tilgjengeliggjøre kraft for andre dersom det er høylastperioder.

Hun trekker frem termiske løsninger som nær- eller fjernvarme som spesielt fremtidsrettet

– Varme er jo gjerne det man bruker mest energi til – både i bygg og industri. Da slipper man å kjøpe «ny» energi og kan heller utnytte det man allerede har betalt for.

Men solceller er ikke helt ute av tankesettet.

Sandbakk forteller at Enova forholder seg til at det er en diskusjon rundt temaet, men understreker at de forholder seg til de til enhver tid gjeldende overordnede avtaler med eier og mål som defineres der og gjør sine prioriteringer deretter.

– Vi skal arbeide for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet og står vi selv ansvarlige for å bruke rammene våre slik at de best mulig treffer dette målet.

Større behov i sør

– Prisene i vår del av landet er lavere enn de er i sør, og det gjør nedbetalingstiden langt høyere for vår del, parerer Brekken i Brunvoll.

– Vi bruker 73 prosent av energimengden vi produserer, og alt er selvfølgelig årsgjennomsnitt. Om vinteren er produsert energi lik null.

Overskuddsenergien blir solgt via nettleverandøren Elinett til Brunvoll sin strømleverandør.

– Helt uproblematisk prosess, og avlasting er nok kjærkomment for dem, sier Brekken.

Sjefen, konsernsjef Vassdal, oppfordrer andre bedrifter til å gjør det samme, både i egen region og ellers i landet.

– Solceller er jo en moden teknologi, så risikoen er jo ikke så høy relativt sett. For vår del står investeringen på egne ben selv uten støtte. Dette gjelder både i et økonomisk perspektiv og i et miljøperspektiv.

Betydelig gratis energi

Det totale regnestykket har Brekken for lengst gjort, med forbehold om store svingninger i kraftprisen.

– Hele anlegget er nedbetalt om mellom 8 til 12 år. Tilsvarende kan bedrifter i sør ha en nedbetalingstid på fire år.

Det henger samtidig en gulrot i horisonten.

Og levetid på denne typen paneler er rundt 30 år, med minimalt vedlikehold.

– Vi kommer til å gjennomføre termofotografering av anlegget for å sikre at det ikke er feil i komponenter eller koblingspunkter.

– Vi var ferdige til påske i år, gjennomførte prøvedrift, og hadde full drift uken etter, forteller Brekken.

Selv om Brunvoll gjerne holder seg med lokale leverandører, slik som HTL elektro som fikk oppdraget med å integrere solcelleanlegget til el-inntak, kommer andre deler fra noe mer solrike strøk.

– Vi valgte tønsbergselskapet Bluetec som leverandør av anlegget frem til og med vekselrettere, som konverterer solenergi fra likestrøm til vekselstrøm.

Prosessen ble gjort uten bruk av eksterne konsulenter, med tre selskap inne i den innledende fasen.

– Valget ble gjort ut fra både pris og hvordan vi oppfattet leverandørene.

Kort vei til handling

– Vi er heldige med kort beslutningsvei.

– Kjapt, ja. Vi ble utfordret av styret i midten av desember i 2022, og gikk i gang med å lete opp leverandører og sende ut nabovarsel i januar.

I november var 2900 panel produsert og levert.

– Installasjonen gikk i gang allerede neste dag.

– Vi falt på at det er billigere å kjøpe kraft tilbake, heller enn å ta en relativt stor investering i batteri. Ikke i denne omgang, i alle fall.