Går mot strømmen: Satser 150 millioner på ny drivstoff-pilot
De ser utfordringer med ammoniakk som drivstoff. Nå bygger rederiet om et av sine LNG-drevne skip med ny Wärtsilä-teknologi. Men det er flere skjær i sjøen.
Hos rederiet Simon Møkster Shipping er de ikke så begeistret for ammoniakk som drivstoff på sine fartøy.
Møkster minner om at tilgangen på ammoniakk er usikker, og det fortsatt er umoden teknologi.
– Derfor prioriterer vårt rederi på karbonfangst om bord på eksisterende fartøy med LNG og diesel. Det er et realistisk alternativ for å redusere utslippene
Han legger til at det betyr store ombygginger av eksisterende flåte.
– Det blir flere «plusser» enn «minuser» med karbonfangst. Men det har selvsagt noen utfordringer vi jobber med også. Der har vi en god dialog med norske leverandører, sier Møkster.
Magnus Møkster
Det er mange ulike løsninger for utslippsfrie, eller tilnærmet utslippsfrie drivstofftyper. I tillegg må en skille mellom kjemikalietankere som seiler over hele verden, nærtrafikk, bulk og offshorefartøy.
Og det er ingen fasit på hvilket drivstoff som er mest lønnsomt nå, og om noen år – mener et annet rederi.
En miks av drivstoff
Administrerende direktør i Grieg Maritime Group, Matt Duke, har en pragmatisk tilnærming til bruken av ammoniakk om bord.
Selv om rederiet har satset mye på fartøy som kan håndtere ammoniakk, er drivstoffet bare en del av bildet. Hovedmålet er kutt i forbruk og utslipp – uavhengig av teknologi.
Dette mener kjemikaliegiganten Odfjell om karbonfangst:
– Fremover kan karbonfangst være en av løsningene for den havgående flåten, særlig på sikt. Vi planlegger også å tilrettelegge for denne teknologien på våre fremtidige nybygg, men studier tyder på at det kreves større utbygginger på land før dette kan materialiseres i stor skala. Vi ser frem til å følge Simon Møkster shipping sin satsing og resultatene de oppnår. Det er viktig at vi som aktører i en konkurranseutsatt global næring fortsetter å dele erfaringer og anbefalinger av de ulike tiltakene vi gjør. På den måten kan hver av oss ta bedre beslutninger og få bedre resultater på veien mot nullutslipp, sier Odfjell-sjef Harald Fotland til Kystens Næringsliv.
Odjell-sjefen ser også fram til å teste ut seilteknologi denne våren.
– Vi ser frem til å installere fire såkalte ‘suction’ seil på et av våre skip. Dette er et omfattende prosjekt som vi har stor tro på. Hvis resultatene svarer til forventningene, er planen å etterinstallere seil på flere skip frem mot 2030. Seilteknologi har et stort potensial for eksisterende skip, men kanskje enda mer for nybygg der man kan gjøre designmessige grep for å optimalisere skroget for seildrift. Vi har fremtidens kjemikalietankskip på tegnebrettet, og vi skal fortsette å investere betydelige beløp også på våre eksisterende skip for å øke energieffektiviteten, sier Fotland.
– Vi ser for oss at fremtidens shipping vil ha en miks av drivstoff, og legger opp til at de skipene vi nå bygger kan håndtere en slik fremtid. Ammoniakk vil trolig være ett av disse drivstoffene, men vi utelukker ingen alternativer, sier han til Kystens Næringsliv.
Fremover handler det om å lære og utvikle ny teknologi gjennom satsing på kystflåten.
– Vi har tro på at det skal hjelpe oss å utvikle grønne korridorer for den havgående flåten i fremtiden.
– På kort sikt er det avgjørende for oss at vi fortsetter å investere i å gjøre skipene våre mer energieffektive selv med dagens drivstoff, avslutter Duke.
Rimeligste løsningen
Tilbake til rederiet Simon Møkster. De har staket ut sin kurs.
Den heter karbonfangst.
Langs kysten er diesel kombinert med batteri på full fart inn blant bulkrederiene, for eksempel.
Men de store kjemikalietakerne til Odfjell utvikler en ny seilteknologi kombinert med dieselmotorer som gir mindre utslipp.
Kort sagt; det finnes ingen felles løsning for én type drivstoff som passer alle.
Men Simon Møkster rederi har ikke tid til å vente.
I mellomtiden har de fått hjelp av Wärtsila til å utvikle karbonfangst-teknologi på sine eksisterende fartøy.
– Vi er på vei mot en framtid med helt utslippsfrie skip innen 2050, men vi kan ikke vente til da. Vi må begynne å jobbe med eksisterende fartøy for å redusere utslippene raskt. Halvparten av all karbonutslipp fra skipsfarten i 2050 vil komme fra fartøyene som allerede er i drift.
– Vi har undersøkt karbonfangst som en løsning for vår flåte. Teknologien er lovende, og vi har gjennomført en mulighetsstudie på et PSV-skip, Stril Barents, som opererer ut fra Hammerfest.
Studien Møkster viser til sier at det er praktisk mulig å fange opptil 70 prosent av CO₂-utslippene ved å bruke karbonfangst med aminosyrer.
– Dette kan være en kostnadseffektiv løsning sammenlignet med ammoniakk, og vi har fått støtte fra Enova for å gjennomføre en pilot. Planen er å installere karbonfangstanlegg på vårt første skip sommeren 2026, sier Møkster.
– Ombyggingen vil koste mellom 100 og 150 millioner kroner, per skip. Dette inkluderer både modifikasjoner til skipet og installasjon av karbonfangstteknologi.
Møkster tror det er vel anvendte penger for å drive norsk teknologi videre inn mot grønn skipsfart.
Fremdeles en del utfordringer med avfallet
En stor utfordring er hva Møkster og alle som går for karbonfangstteknologi, er hva de skal gjøre med CO₂-en etter at den er fanget.
Det beste alternativet er permanent lagring i gamle oljefelt i Nordsjøen, men plass er en knapp ressurs. Møkster peker også på politiske og kommersielle utfordringer med å få tilgang til feltene.
– Sammenlignet med Danmark har Norge lavere politiske ambisjoner når det gjelder utslippsreduksjon, og vi ser at det kan være lettere å implementere løsninger der. Her hjemme er politikerne mer opptatt av å støtte ammoniakk-drivstoffløsninger, sier han.
I alt må Simon Møkster kvitte seg med 3000 tonn CO₂ årlig.