Gikk fra tapt egenkapital til komplett gjeldsfri
2022 ble noe av en lakmustest for Havyard Leirvik. Året før la verftet alle tanker om nybygg på hyllen, og satset på nedskalering. Det ga et år på det jevne, men svært langt unna katastrofeåret i 2019.
– Det går faktisk greit, gitt at fjoråret var et oppstartsår for oss.
Slik oppsummerer administrerende direktør Tor Leif Mongstad både fjorår og inneværende år overfor Kystens Næringsliv.
Om de store høydepunktene har uteblitt, har 2022 vist en omsetning som ifølge Mongstad «har tilsvart driften». Det ga et driftsresultat på 9,8 millioner kroner, mot 28,3 året før.
– En jevn utvikling, i et år der vi har ønsket å få innpass også i andre sektorer. Det samtidig som at vi kanskje hadde større ambisjoner enn det som var reelt.
Ryggrad til å kutte gjeld
Havyard Leirvik gikk ut av 2021 med 20 millioner i gjeld til moderselskapet Havyard Group. Gjelden har de kvittet seg med. En ikke helt håpløs investering i tider med stigende rente.
Havyard Leirvik i Sogn er ikke ukjent med downperioder. I 2020 var verftet midtpunkt for en massiv, kortvarig nedstenging, både av virksomhet og hele bygdesamfunnet i Leirvik.
Stikkord var covid-19, og verftet ble en snakkis, ikke minst fordi verftsledelsen på eget initiativ – og til kritikk fra Folkehelseinstituttet – massetestet de ansatte.
Egenkapitalen tapt
Samtidig var det et verft helt på tampen av egen storhetstid. I 2019 var egenkapitalen i det som den gang het Havyard Ship Technology tapt. Et nytt selskap, New Havyard Ship Technology, ble opprettet for å redde stumpene etter store tapsprosjekt og en bransje i endring.
Da Mongstad overtok sjefsstolen, hadde eier Havyard Group – i dag børsnoterte Eqva – allerede begynt arbeidet med å splitte organisasjonen i flere, frittstående underbruk, og ikke minst å rette virksomheten fra nybyggverft til ombygging og vedlikehold.
I november 2021 fikk Frøygruppens brønnbåt «Åsværfjord» æren av å være det siste nybygget som forlot verftsområdet i Sogn.
Fergeboomen
Både Fjord1 og Norled bidro til bunnlinjen i 2022, med både ombygging og elektrifisering av to ferger for Fjord1, og én hybridisering for Norled. Så langt har også 2023 vært et år uten mange slike oppdrag, og med et resultat som gjenspeiler det verftet har utført, forteller verftssjefen.
Det er en situasjon som fort kan snu, i hvert fall i fergemarkedet.
– Nå håper vi at 2024 kommer med nye fergetildelinger.
Potensialet er der. I fergemarkedet handler det nemlig om de lukrative, statlige rutetildelingene. De omfatter høye krav om elektrifisering, et felt der Havyard etter hvert har et godt navn med 13 elektriske nybygg under beltet.
Selv ikke kuttene i batteristøtte spiller særlig inn her, forteller han.
I tillegg har verftet en rekke klassinger, ombygginger, serviceoppdrag for ferjer, fraktefartøy, havbruksfartøy og fiskefartøy på merittlisten i 2022. I årsberetningen for 2022 listes forretningsområdene maritim, akvakultur og industri som satsingsområder for verftet.
Vil bli utstyrsleverandør
Havbruksnæringen har imidlertid holdt en lav profil siden grunnrenteskatten først ble annonsert og siden innført, og det er først og fremst landbasert oppdrett som har stukket hodet frem i markedet.
– Frem til nå har vi vært på monteringssiden, men vi håper på å komme mer inn på utstyrsleverandørsiden etter hvert.
Store industrioppdrag har imidlertid lange ledetider, og Mongstad forteller at det er et tidkrevende og vanskelig marked å bygge seg opp i.
Det er først og fremst større kaiprosjekter Havyard nå håper på. Én stor dokk setter begrensninger på både byggoppdrag og vedlikeholdsoppdrag.
– Vi ser samtidig at det kommer flere forespørsler på nybygg, både på brønnbåter, ferger og vindfartøy. Det er gledelig. Hva som er reelt er imidlertid ikke godt å vite, det kan være at de bare sjekker priser.
Nærmer oss konkurrentene
I likhet med resten av verftsnæringen er også Mongstad levende opptatt av hva som skjer til høsten og om regjeringen evner å gi bedre rammevilkår for norske verft.
– Hele næringen og Norske verft arbeider mot revidert statsbudsjett og håper å få inn en forskuddsgaranti.
Det kan fort føre til langt bedre konkurranseevne mot utlandet.
– Lønningene øker i utlandet, i Tyrkia er det høy inflasjon og prisene øker for alle. Vi begynner å nærme oss, mener han.
– Du har tidligere nevnt hydrogen som et spennende satsingsfelt?
– Det går tregere enn forventet. Selv om vi snakker om det, er det langt frem. Først og fremst er det en dårlig, energikrevende energibærer. Det trengs rett og slett mer forskning, og andre alternativ.
(Vilkår)