Gikk Støre på klingen: – Kan dagens sjøfolk bli krigsseilere og nok en gang måtte risikere livet?

Kurt Inge Angell sier til Kystens Næringsliv at han setter stor pris på at møtet fant sted.

– Det handler om at våre meninger og ytringer om skillet mellom sivile og stridende på havet er blitt hørt, sier han fersk ut fra møtet med Støre, torsdag ettermiddag.

– Åpen dialog

Forbundslederen i Norsk Sjømannsforbund var, sammen med ulike etater og organisasjoner innen maritim næring, invitert til «dialogmøte om maritim sikkerhet og beredskap i en skjerpet sikkerhetspolitisk tid» – slik det heter i invitasjonen fra Statsministerens kontor.

Angell og forbundets advokat Terje Hernes Pettersen forteller om et møte med åpen dialog, og ikke minst:

– Et møte der alle involverte var enige om det samme, altså forståelsen av viktigheten av sjøfolk og bemanning.

Og mer presist: sjøfolks rolle i en krigssituasjon.

For advokat Pettersen er dette det første maritime toppmøtet av dette kaliberet i hans 25 år i organisasjonen.

På møtet stilte også fiskeri- og havministeren, forsvarsministeren og en statssekretær fra Justis- og beredskapsdepartementet som vertskap sammen med statsminister Jonas Gahr Støre.

Også offentlige etater som Sjøforsvaret, Sjøfartsdirektøren, PST og lederen for Kystverket deltok sammen med blant andre Sjømannsforbundet, Sjøoffisersforbundet, Maskinistforbundet, Rederiforbundet og Norske havner.

Statsminister Gahr Støre er tydelig på at maritim sikkerhet er nasjonal sikkerhet.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og i våre nærområder er betydelig skjerpet. Det pågår en storskala krig i Europa. Skipsfarten og den maritime næringen er av stor strategisk betydning for Norge. Derfor er det viktig å samle ulike aktører for å ha dialog om forståelse av situasjonen, hvor risikoen er størst og hva vi kan gjøre, uttaler han etter møtet.

Fire minutter

Sjømannsforbundet forteller til Kystens Næringsliv at de tok med seg innspill fra egne medlemmer i det fire minutter lange innlegget de fikk holde.

De har forventninger til det som skjer fremover.

– Støres budskap var at vi lever i en usikker tid. Alle på møtet var enige om at et samarbeid om rapportering og informasjonsdeling var viktig nå, sier advokat Pettersen.

– Det ble ikke sagt noe direkte om en vei videre, men at myndighetene skulle komme tilbake med oppfølging, sier Angell.

– Den norske stat forventer at norske sjøfolk nok en gang stiller opp i krig, og de fleste vil sikkert det. Til gjengjeld forventer sjøfolkene at staten stiller opp og gir dem beskyttelse, het det i Angells fremlegg på Statsministerens kontor.

Regjeringens høringsnotat for en ny sivilbeskyttelseslov nevner sjøtransport som viktig del av beredskapen.

Nortraship da og nå

– De vide fullmaktene til regjeringen kan bidra til å skape uklarheter. Hvis en krig skulle bryte ut, risikerer dermed regjeringen å gjenta de samme feilene som ble gjort under andre verdenskrig, har Angell tidligere skrevet i Kystens næringsliv.

Ekkoet tilbake til – for sjøfolkene – fem lange krigsår er åpenbar. Den gangen ble 1000 skip rekvirert av staten under Nortraship-banneret og 30.000 sjøfolk ble pålagt en høyst usikker og krevende arbeidsplikt.

De som gikk i land risikerte strenge represalier.

Av de seilende døde 3700 mennesker. Etterspillet og skjebnen til de som overlevde har lenge vært en offentlig skamplett både for myndighetene for rederier.

– Look to Norway, sa Roosevelt, og hadde den svært avgjørende innsatsen til handelsflåten i tankene.

Det er i dette skjæringspunktet mellom plikt og rettigheter Sjømannsforbundet i dag har stilt spørsmål, og samtidig pekt på de største utfordringene rundt sikkerhet og beredskap.

Livlinjen på havet

Bruken av fartøy i en krigssituasjon er befestet i avtaler med norske redere. Et kritisk punkt er hvordan bemanningen skal sikres, og samtidig sikre at vareimport til Norge videreføres. I dag kommer nemlig rundt 80 prosent av varestrømmen sjøveien.

Det krever bemanning, og det krever beskyttelse.

Få norske sjøfolk

Utfordringen, mener forbundet, er at andelen norske sjøfolk er langt lavere enn i 1939.

– Arbeidsplikt kan til en viss grad bidra til bemanning av skip, men vil ikke være ikke nok, mener Angell.

– Det er tvilsomt om utlendinger etter folkeretten kan pålegges arbeidsplikt, og det vil uansett være umulig å håndheve. Vil utlendinger stille opp for Norge i krig? Jeg vet ikke, men vi kan ikke belage oss på det, har Angell akkurat formidlet på Statsministerens kontor.

De samme sjøfolkene kan i sin tur representere en sikkerhetsrisiko om bord, og også en trussel mot rikets sikkerhet, mener han.

Militær beskyttelse

En annen utfordring Sjømannsforbundet la frem er hvordan sivile skip og sjøfolk kan beskyttes i krig. Der kyberangrep kan møtes internt, krever konvensjonelle angrep militær beskyttelse. Denne typen økt risiko kan igjen føre til mangel på villige sjøfolk, påpekte Angell overfor Gahr Støre.

– Siden jeg startet som byssegutt da jeg var 20 år, har jeg til dags dato ikke sett en eneste plan som adresserer de utfordringene jeg nettopp har nevnt.

En dyrekjøpt erfaring fra krigsårene ble også trukket frem: Viktigheten av øvelser og planer for å ivareta sjøfolks psykiske og fysiske helse i ettertid.

Skyggen fra krigsårene henger igjen i mye av Sjømannsforbundets innspill:

– Nytt mannskap tar tid å rekruttere og samkjøres. Det var for sent å gjøre mannskapsbytte både 8. og 9. april i 1940. Vi må derfor starte i god tid, het det.