Gjermunds stålsatsing kan blåse liv i nedlagte verft

– Stål og bruk av verftsområder, det er vi ganske gode på, sier John Arve Sundet til Kystens næringsliv.

Sundet er styreleder i sunnmørsselskapet Marad Norway – og gründer og produksjonsleder i Bauta Group. Industribedriften er en av landets største aktører på stål, og har rammeavtaler med 35 verft rundt om i landet, med 300 sveisere på oppdrag.

Stort volum, store serier

Stikkord er nemlig stål og gjenbruk av verft. Marad har tunge, lokale industriaktører på laget om den lukkede stålmerden «Torus Seafarm». Om markedet er modent, kan det åpne for produksjon. Og konkurranse.

– Jeg ser ikke på det som et problem. Skal vi komme dit vi ønsker med leverandørindustri, må vi ha mange aktører på markedet, sier daglig leder Gjermund Kvernmo Langset til Kystens næringsliv.

Nå nærmer målet om pilotdrift på «Torus Seafarm» seg.

– Dette er en konstruksjon som kan bygges i store serier, og i håndterbare seksjoner.

God tone mellom selskap

Det har ikke knekket gründerånden, og de to selskapene har i dag god tone.

– Vi heier på hverandre. Vi har jobbet mye med å svare ut ankepunkter. Jeg opplever at vi har dokumentert alt nå, og vi ser positivt på mulighetene. Vi står på videre og vil gjerne samarbeide med aktører som syns dette er interessant, sier Langset.

Lokal industri

– Marad Norway er fremdeles et lokalt selskap, selv om det er kommet flere eiere til. Gründerne er fortsatt med som viktige bidragsytere, sier Langset.

Største aksjonær er Salmoseed med 42,38 prosent. Her er blant andre Larsnes Mek Verksted på eiersiden. Bauta Group er hakk i hæl med 32,7 prosent eierskap. I tillegg har Deepwater og Lextor Marin like andeler på 11,85 prosent.

– God ekspertise lokalt, og lang levetid og full resirkulering. Det gir et langt investeringsbilde for kunden. Skip i stål har en levetid på 30 til 40 år, forklarer Langset.

Det er Jarle Gunnarstein ved Larsnes Mek Verksted godt fornøyd med.

– Kombinert med svak krone kan dette gi gode ringvirkninger for de som bygger i stål, sier verftssjefen.

Selv har Larsnes sprengt kapasitet for arealkrevende oppdrag. Verftet har nettopp investert i ny, overbygget tørrdokk, og verftsarealet er låst på nybygg, ombygginger og reparasjoner. De har selv brukt Bauta til større ståloppdrag.

– Nesten alle verft kjøper skrog i utlandet, så dette kan skape aktivitet både på areal, og for selskap som driver med stål opp mot verft.

Store på stort stål

– Vi er frittstående, og tilbyr tjenester til alle. Det er egentlig ikke så mange som slår oss på tonn, sier John Arve Sundet om Bauta Group.

– Det er snakk om store merder på 1000 tonn, men vi skal kunne klare 20 anlegg i året. Jeg tror ikke at norske aktører i dag klarer på langt nær et så stort volum i kompositt.

Tomme, brakklagte verftsarealer skal gi godt rom for Tomrefjord-bedriftenes planer.

– Som ved Vard Aukra. Der produserer vi nå 300 tonn med stål. Tilsvarende skal vi produsere 2200 tonn for Aker ved det nedlagte anlegget i Hjørungavåg. Får vi oppdrag og har fullt ved egne anlegg, leier vi areal, sier Sundet.

– Helt klart mye, og det ville sysselsatt mye folk, sier Sundet.

Verft og slipp

Arbeidet kan utføres på alle typer verft, mens sammenstilling kan utføres på slipp nær en lokalitet.

– Den er tilpasset tørrdokk, og hovedideen er en helnorsk verdikjede og kort byggetid. Vi ser også for oss at nedlagte verft lett kan tas i bruk til byggeformål, forteller daglig leder Langset.

Bautas nedslagsfelt er både skipsverft og oljeindustrien, men også samferdsel og havbruk.

– Vi har en stor andel av nye ferjekaier som bygges i Norge. Samtidig er vi de eneste som har bygget laksemerd i stål i Norge.

De fire semilukkede Aquatraz-merdene for Midt-Norsk Havbruk gjorde bruk av 2400 tonn stål, og skal være lusereduserende og rømningssikre. Konseptet blir trolig valgt av oppdrettsgiganten Lerøy.

Problemer har vedheftet det som i dag er den nest største eksportnæringen i landet. Rømming, virus, lus og utslipp til omgivelsene har høstet både kritikk og strammere krav for næringen.

På 2000-tallet begynte tanker rundt landbaserte, havbaserte og lukkede anlegg stadig oftere å bli sett på som en løsning. Det krevde imidlertid både ny forskning, ny kompetanse – og ny industri.

Ting tar tid

I 2015 ble såkalte utviklingstillatelser et tema, og flere aktører kastet seg på utviklingsarbeid med mål om pilotkonsesjoner. To av disse var prosjekter fra Marad og Hauge Aqua.

I dag nærmer Ovum – tidligere Hauge Aqua – sitt «Egget» seg kommersialisering.

– Ting tar tid. For vår og mange andre sin del handler det om å vente på søknader og klagebehandling. Det blir spennende å se hva som kommer knyttet til lovnadene om miljøteknologitillatelser, som dessverre er blitt utsatt på ubestemt tid.

Langset minner om en næring som er «veldig klar for å utvikle seg», men at hjelp fra myndighetene ennå lar vente på seg.