Gjør comeback med omfattende nybygg-satsing
Norske verft har en samlet ordrebok på 69 skip til en samlet verdi på 44,4 milliarder kroner. Hos Tersan Leirvik ser de fram til tidenes nybyggprogram.
– 2024 ble et veldig positivt år for oss. Som for størstedelen av den norske verftsindustrien. Nå ser vi fram til et veldig spennende 2025 – hvor vi gjør comeback med et nybyggprogram, sier verftsdirektør Tor Leif Mongstad hos Tersan Leirvik til Kystens Næringsliv.
Siste nybygg hos Tersan Havyard var høsten 2021.
Den gang het verftet Havyard Leirvik, og tyrkiske eiere var et stykke fram i horisonten.
Men nå gjør Tersan Havyard et comeback. Etter noen år som et rent reparasjons- og ombyggingsverft bygges skroget til fire ferjer hos Tersan i Tyrkia som skal ferdiggjøres på verftet i Sogn.
Mer om det litt lenger nede i saken.
Men først: Norsk verftsindustri opplever gode tider. Og de tar ikke slutt med det første, viser tall fra Norske Skipsverft.
Går som det suser
Ved årsskiftet består nybyggingsordreboken ved de norske skipsverftene av 69 fartøyer til en samlet verdi av 44,4 milliarder kroner.
På samme tid i fjor var ståa 59 skip og 37,5 milliarder kroner.
I løpet av 2024 ble det bestilt 34 fartøy til en samlet kontraktsverdi på 19,3 milliarder kroner.
Gjennomsnittsprisen på fartøyene som nå er under utrustning er rundt 650 millioner kroner.
Ved halvårsskiftet i fjor, pr. 30. juni, satt Vard alene med en samlet ordrereserve på 25 milliarder kroner.
Ulstein Verfts ordrebok teller fem skip, derav fire servicefartøyer for havvindinstallasjoner og en kabellegger.
Utsolgt fram til sommeren
Verftsdirektøren hos Tersan Havyard, Tor Leif Mongstad, er også i godt humør.
For første gang på mange år kan han henge opp et «utsolgt-skilt» på verftsporten.
– Vi har fullt hus på verftet fram til sommeren, og kan ikke ta inn flere oppdrag. 2025 blir et travelt år med mye service og ombygging fram til de fire ferjene ankommer. Vi jobber nå med prosjekter for høsten. Situasjonen ser svært lovende ut. Det blir veldig gøy å bli et nybygg-verft igjen. Det er mange år siden sist, sier Mongstad.
Han legger til at verftet til enhver tid har to-tre prosjekter gående samtidig.
– Vi bygger for tiden en oppdrettsbåt, hvor vi står for både skrog og utrustning selv. Men før vårt nye nybyggprogram starter opp, har vi flere andre prosjekter på gang. Og vi kommer ikke til å slippe ombygging og reparasjonsbiten helt, sier han.
Nybyggprogrammet
Men nå gleder man seg til nybygg-comebacket. Hos moderskipet Tersan er de godt med de norske ferjene.
Skrogene bygges i Tyrkia, og den første ferjen kommer i november. Totalt skal verftet levere fire ferjer for Fjord1.
At Tersan Havyard blir et nybygg-verft igjen, betyr også at det blir flere hjelmer på anlegget, men også flere på kontoret, forteller Mongstad.
– I 2025 skal vi satse mer på prosjekt- og teknisk avdeling. Prosjektering av nybygg er allerede i gang, og teknisk avdeling har stor aktivitet. Operatørsiden skal styrkes, særlig fra våren og utover. Vi ruster oss opp med verftsarbeidere innen alle fagområder – rør, utrustning osv.
– Mot slutten av 2025 estimerer vi å ha rundt 200 egne ansatte, med en opptrapping til 2016-nivå. Totalt, inkludert innleide, vil vi ha 450–500 ansatte, som er optimalt, sier verftssjefen.
– Litt for kort horisont
Styreleder hos bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft, Hugo Strand, er glad på sine medlemmers vegne. Men han ser et også et par forbedringspunkter:
– I forhold til ordreinngangen har den vært bedre i 2023 og 2024 enn årene før det. Dette er selvsagt positivt. Men man kan ikke bare se på totalt ordreverdi, man må også se på antall nybygg som er kontrahert ved norske verft. Hva angår antall nybygg hadde jeg helst sett at flere norske verft hadde større ordrebok med lengre horisont, sier Strand.
– Jeg håper på minst like høy ordreinngang som i de to foregående årene, og helst enda flere. Jeg håper at verftene får til god prosjektgjennomføring slik at det ligger noe igjen på kistebunnen når nybyggene seiler ut fjorden. Det er nå man skal legge grunnlaget for å videreutvikle infrastruktur og tjenestetilbud, og «for a rainy day», sier han.
Norske rederier bør skjerpe seg, mener styreleder Hugo Strand hos Norske skipsverft.
– Jeg håper vi framover skal bygge mye for Sjøforsvaret, og at mange flere norske, offentlige anskaffelser havner i Norge. Videre håper jeg Eksfin, Enova og en del flere norske rederier og oppdrettere begynner å «ta sitt samfunnsansvar på mer alvor». Rederier og oppdrettere har fått svært mye fra Staten opp gjennom, og burde gitt mer igjen for de ordningene som både har vært og er. At et Rederi får 10-talls millioner i statlig støtte (Enova, Eksfin og den slags) for å installere hydrogen / ammoniakk ol. maskineri-konfigurasjon, og velger å takke ved å bygge ved et utenlandsk verft hører ingen steder hjemme. Går de til utlandet, og i alle fall utenfor EØS-området, så får de gjøre det med egne penger og ikke fellesskapets, sier Strand.
Gir seg på topp
Nedturen kommer. Det vet alle som jobber på verft. Men akkurat nå er det altså god stemning.
Samtidig som det skjer store ting hos Tersan Havyard i Sogn, er sjefen selv, Tor Leif Mongstad inne på oppløpssiden som verftssjef. Han har kun kort tid igjen før han overlater sjefsstolen til Sveinung Vestbø, mens han selv går inn i en rolle som styremedlem og spesialrådgiver i en periode.
– Den nye kapteinen kjenner verftet godt, og har både verdier og visjoner som både jeg, ledergruppen og eierne deler. Det er dermed med god samvittighet at jeg kan gi styringen videre, sier Mongstad.
1. mars er det sjefsbytte på verftet.
– Det skal jeg love deg! Samtidig blir jeg jo gående her i bakgrunnen og engasjere meg. Men uten sjefsansvar. Det blir en fin overgang, og ikke minst spennende for verftet, sier Mongtad.