Gjør suksess i Middelhavet: Varmt vann under vingene for leverandøren i Ålesund

Wavefoil sine patenterte skrogvinger er allerede på plass på små og store fartøy langs Norskekysten. Nylig fikk en reder i Middelhavet nyss om oppfinnelsen.

Wavefoil sine vinger har fått gode tilbakemeldinger fra kaptein Anton Bonifacic om bord på Krilo Lux. Stikkord for rederiet er bevegelsesdemping i røft vær.
Wavefoil sine vinger har fått gode tilbakemeldinger fra kaptein Anton Bonifacic om bord på Krilo Lux. Stikkord for rederiet er bevegelsesdemping i røft vær.Foto: Kapetan Luka Krilo

– I dag hadde havet lange, 1,5 meter høye bølger. Tidligere måtte vi redusere hastigheten, men etter installasjon av Wavefoil kan vi operere med normalhastighet på 28 knop.

Ordene tilhører kaptein Anton Bonifacic om bord på Krilo Lux, en kroatisk passasjerkatamaran på 36 meter tilhørende rederiet Kapetan Luka Krilo. Han fortsetter:

– Skipet oppfører seg helt annerledes, og vi er veldig fornøyde. Testen ble gjort med bølger fra alle retninger, og skipet oppfører seg meget bra i alle bølgeretninger.

På bildet befinner gründer og oppfinner Audun Yrke seg under et katamaranskrog med de patenterte foilene.Foto: Wavefoil

Første på passasjerkatamaran

Utenlandsoppdraget er en ettermontering, og på flere vis noe av en milepæl for Wavefoil. Bente Storhaug Dahl har vært daglig leder i Wavefoil i et drøyt år, og er tydelig stolt over det første rene eksportsalget de har gjort.

– Det er også den første retrofit-en vi har gjort på en passasjerkatamaran. Det var rederen selv som var på utkikk etter løsninger for bevegelsesdemping. Denne uken ble det gjennomført tester med veldig gode tilbakemeldinger fra kapteinen, forteller hun til Kystens Næringsliv.

For Wavefoil gir det et gløtt inn i et potensielt stort utenlandsmarked, samtidig som selskapet for lengst har giret om fra gründerfasen.

På Krilo Lux, en kroatisk passasjerkatamaran, får Wavefoil middelhavsvann under vingene.Foto: Kapetan Luka Krilo

Ferdig med prototypstadiet

– Teknisk skulle det alltid skjedd mer, mener Audun Virke.

Gründeren bak de inntrekkbare, bølgedempende og drivstoffbesparende skrogvingene forteller at det siste året har gått til markedsbygging og kostnadsoptimalisering. Mer jobb for daglig leder enn for oppfinner Audun Yrke selv, med andre ord.

Nå ligger det ikke noe negativt i et år med «lite ingeniørtimer per salg, ingen videreutvikling». Tvert imot.

– Det betyr at vi er forbi prototypstadiet for de mindre fartøyene og kan levere det samme fra kunde til kunde. Kundene er trygge på at løsningene er gjennomprøvde. En vinn–vinn for alle, mener Yrke.

Siden starten har Yrke og Wavefoil sine baugfoiler – eller vinger om man vil – redusert motstanden fartøy opplever i bølger og stampesjø. Det har samtidig gitt mindre bevegelse opp og ned i sjøen, og et bedre drivstofforbruk ved at de skaper en viss fremdrift.

Det spesielle med vingene – for denne typen innretning har vært forsøkt på fartøy tidligere – er at de kan trekkes inn i skroget når det ikke er bølger for å unngå unødvendig friksjon.

Norske teknologi, og norsk verdikjede er viktig for Wavefoil-gründerne.Foto: Olav Øiehaug, Wavefoil

Høyere fart i urolig sjø

– Konseptet er det samme. Vingene sparer drivstoff og demper bevegelse forårsaket av bølger. Det gjør igjen at hurtiggående fartøy kan holde høyere fart i urolig sjø.

Perfekt for utrykningsfartøy, med andre ord. Allerede i 2020 ble en prototyp montert i skroget på en ambulansebåt i Vest-Finnmark, og en annen på en hvalsafaribåt. Det har gitt både gode tilbakemeldinger – og en lærdom om at teknologi utvikler seg, også ens egen.

– Selv om de har vært veldig fornøyde med funksjonalitet, har vi valgt å bytte ut- og innkjøringsmekanismen fra remdrift til gir sier Yrke.

Siden den tid er flere hurtiggående fartøy komme til. Sist ute er to ambulansebåter i Gulen og en passasjerbåt i Kroatia.

– Dere leverer til både hurtiggående og mer saktegående fartøy. Hva må dere ta hensyn til?

Rostein-rederiets nye brønnbåt får vinger i baugen.Foto: imagimation.be

– Det viktigste er at vingene er under vannflaten. På saktegående båter er drivstoffbesparelsen det viktigste, mens fokuset på de mindre, raske fartøyene er på bølgedemping. På de må foilene trekkes akterover for å unngå at de kommer ut av vann. Vi opplever likevel bra effekt der, sier Yrke.

I praksis kan vingene monteres der det er plass, og Yrke forteller at ettermontering i større grad krever akkurat den fleksibiliteten.

Ikke første utenlandsoppdrag

Katamaranen er imidlertid ikke den første leveransen ut over landegrensene. Allerede i 2019 ble det installert vinger i skroget på den færøyske fergen «Teistin».

Etter ett års testing var konklusjonen klar: en drivstoffreduksjon på ti prosent i snitt i transitt. Vingene vil typisk spare mellom 5 og 15 prosent drivstoff, avhengig av bruk og fartøy.

Daglig leder Bente Storhaug Dahl.Foto: ÅKP

– Hva må til for å gjøre seg salgbar i utlandet?

– Det handler selvfølgelig om å være synlig, og det er kanskje annerledes i dag, med bruk av sosiale medier og søking på nett. Samtidig handler det om målrettet salgsarbeid rettet mot både rederier og designselskap, forteller Bente Storhaug Dahl.

2023 er i det hele tatt i ferd med å bli noe av et merkeår for selskapet som startet opp i 2018. Både Liegruppen sin pelagiske tråler og Rostein-rederiet sin nye brønnbåt skal stå klare i år, begge med planlagt, inntegnet og innbygget Wavefoil fra designerne.

– Begge løsningene er allerede installert, bekrefter hun.

Det er Wavefoil sine minste modeller som er levert til rederen i Middelhavet, mens den nest største løsningen sitter i de norske skrogene. Sistnevnte har et vingespenn på åtte meter og egner seg for skrog opp til 100 meter i lengde.

Norske produksjonsledd

Det meste av produksjonen foregår i Norge, selv om de aller største foilbladene lages i Irland. For Dahl og gjengen i Wavefoil har lokal produksjon mye for seg.

Det som ikke monteres av Wavefoil selv, produseres ved I P Huse.Foto: Olav Øiehaug, Wavefoil

– Det handler om å være nær, lett tilgjengelig og å ha god kommunikasjon, spesielt i en tidlig fase. Vi må være trygge på kompetansen, kunne utveksle idéer og motta innspill på endringer gjennom et godt faglig samarbeid, sier hun.

I Norge monteres de store modulene av samarbeidspartner I P Huse. Familien bak teknologibedriften har også kjøpt seg inn på eiersiden i Wavefoil. De aller minste vingene har så langt blitt håndtert av Wavefoil-teamet selv.

– Akkurat nå jobber vi med kostnadsoptimalisering for å sikre lønnsomheten, sier Dahl.

Selskapet har tidligere åpnet for såkalte folkeaksjer, der et minstekvanta på fire aksjer kunne bli kjøpt til 4.988 kroner.

200 meter fartøy

– Vi har også et EU-finansiert prosjekt der vi bygger Wavefoil-vinger med et vingespenn på 12 meter, forteller Dahl.

Vingene er tenkt å betjene fartøy på mellom 100 og 200 meter. Dahl sier at selskapet er i fortløpende dialog med en reder med tanke på å teste ut denne modulen, men at de ennå ikke kan gå ut med informasjon.

Illustrasjon av vingene på brønnbåt tilhørende Rostein.Foto: imagimation.be

– Dette er et fartøy på rundt 120 meter, og i det segmentet finnes det mange fartøy som med tiden må over på fornybare løsninger. Da vil drivstoffbesparelse bli ekstra viktig, og vi har tro på at vår løsning vil ha god effekt.

Inngangen til akkurat dette markedet har imidlertid gått trått. Mye av grunnen er en avventende holdning blant rederne.

– Mange redere er usikre på konsekvensen av nye krav til utslipp, og ombygging krever noe tid i dokk, noe som vil ta av driftstiden.

Dahl tror at både tiårsklassing og ombygging til ammoniakk eller hydrogen vil være gylne tidspunkt for også å ettermontere de drivstoffbesparende vingene.

(Copyright)
Publisert 13. January 2023, kl. 09.28Oppdatert 13. January 2023, kl. 09.53