Gründerbedriften tror asiatene er klare for helnorsk luksusprodukt

– Det er utrolig viktig akkurat nå, mener forretningsutvikler i oppstartsbedriften Eir of Norway, Gunnar Hølland.

Hølland snakker om den helnorske verdikjeden Stavanger-bedriften har lagt seg på. Han snakker om matsikkerhet og koronavirus, og faktisk om korrekt hodebekledning for vikinger.

Bifangst og utkast

Sjøpølsefisket er ikke egentlig et fiske, men bifangst fra teinefiske etter kreps eller reker. En tradisjonell og opplagt kandidat for utkast.

Eir of Norway har funnet norske redere som de er trygge på gir dem både forutsigbar kvalitet og mengde. Sammen med fiskerne har de funnet skånsomme metoder for fangsthåndtering. Hølland røper at de også ser på direkte fiske av sjøpølsen.

– I Norge er det ikke ilandføringsplikt for bifangst av denne ressursen, sier Hølland.

Full kontroll

Med full kontroll på produktet fra sjøpølsen går over ripen til den er ferdig tørket og distribuert, gjør at den lille bedriften kommer tett på kundene.

– I starten lot vi sjøpølsen bli prosessert i utlandet, sier Hølland.

Det gjorde at de hadde mindre kontroll på verdiskaping. Å gjøre alle ledd helnorske kunne bli gull verdt.

Ny eier

Mandag kjøpte investeringsselskapet Valinor seg inn i Eir of Norway med tre millioner kroner, noe som gir selskapet en aksjekapital på 4,3 millioner kroner. Valinor har nå en aksjemajoritet på 50,1 prosent.

Av to fast ansatte er Gunnar Hølland den nye i bedriften, med to års fartstid. Det er liten tvil om at han brenner for konseptet og selskapet han har en eierandel på 4,8 prosent i.

– Vi har også fått tilskudd på en halv million kroner til et Vri-prosjekt via Regionale forskningsfond, RFF, legger Hølland til.

Vri-prosjektet er øremerket forenkling og oppskalering av produksjonsprosessen.

Gode tilbakemeldinger

Tilbakemeldingene har vært udelt positive, sier Hølland. Han føler at tiden er moden til å satse. Den viktigste sesongen er tiden før kinesisk nyttår, som er 12. februar. Eir selger forseggjorte gaveesker, en populær gave som et symbol på god helse.

– Kineserne har til nå vært nesten enerådende i markedet, sier han.

Lokal Søgne-fisker

En av fiskerne Eir har knyttet til seg er Frode Jensen fra Søgne. Han har vært på sjøen i 23 år, og er reder for «Tempo» og «Tenor». «Tenor» stod ferdig på tampen av fjoråret, og er med fryseanlegg om bord som skapt for Eir.

– Vi leverte litt sjøpølser med «Tempo» også, men det har gått litt opp og ned med ordrene, sier Jensen.

– Det er uansett ikke de store mengdene vi drar opp, noen kilo i halet, sier han.

Bestillingene fra Eir har imidlertid tatt seg opp parallelt med at rederne fikk ferdigstilt «Tenor».

Vikingkraft

Han legger til at de har forsøkt å gjøre uttrykket korrekt mot historiske detaljer.

– Vi måtte forandre på en hjelm, som viste seg å være av middelaldermodell, ler han.

Tidkrevende

Prosesseringen er litt tidkrevende, men mannskapet på «Tenor» har lært seg å håndtere råvaren. Tarminnholdet, som må bort, beskriver Jensen som leireaktig.

– Først et snitt på tre centimeter, før vi klemmer ut tarmen og skyller flere ganger.

Ren råvare gir en pris på 70 kroner kiloet.

– Sjøpølsefisket er en ren bonus for oss, dette er vi bygget for! sier han.

Ti pølser på kiloen

Et hal på mellom ti og 50 kilo er typisk, og ti pølser gir ett kilo råvare. Pølsene sløyes, pakkes i 20-kiloskasser og singelfryses. Jensen forteller at frysingen gir bedre kvalitet og større fleksibilitet for levering.

– Vi leverer også fisk i Danmark, og da blir sjøpølsene like greit med på turen, sier han.

Eir og Jensen fant hverandre gjennom Fiskarlaget i Sør, som visste at fiskeren ønsket en mottaker for sjøpølse.

Jensen forteller at de har forsøkt å få omsatt sjøpølsene før, men at interessen har manglet på mottakssiden.

Én gründer igjen

Da hadde Eir akkurat fått inn 2,5 millioner i startkapital.

– 1,5 millioner er lån fra Innovasjon Norge, forteller Hølland.

Eir ønsker å være en kommersiell katalysator for en ny næring, sier han.

Helnorsk

Halvannet år senere har Eir knyttet til seg faste fiskere og tørkeri. Enda et nytt tørkeri på Vestlandet er på trappene. Underveis har de hatt tett dialog med blant annet Møreforsking, og Hølland «er blitt venn med lederen av verdens største eksportfirma for sjøpølse».

Samtaler og tilbakemeldinger fra forskere og bransje har gitt Eir viktig innsikt i både produksjon og marked. Hølland tror tidspunktet er riktig på flere måter:

– Det kinesiske markedet blir sannsynligvis friskmeldt før Europa, tror han.

Nye «Tenor»

«Tenor» ble døpt 30. november, og reder Jensen er godt fornøyd med fartøyet.

– Vi har gått stort sett kontinuerlig, forteller han.

Siden desember har rederiet klokket 4.500 timer på blandingsfiske etter lange og breiflabb, i tillegg til flatfisk, lysing. Og altså sjøpølse.

Ikke ferskvare så langt

Hølland mener at de nå har funnet suksessformelen og gjort seg et navn for internasjonalt salg.

– Vi fikk nylig forespørsel fra en trestjerners Michelin-restaurant i Paris, forteller han.

Men, gründerne måtte si nei. Restauratørene ønsket det ettertraktede bløtdyret levende.

– Og vi sender ikke levende, sier han.

High end turistanlegg

I Norge og i Norden er det high end-restaurantene, og mer eksklusive turistanlegg der kvalitet er det viktigste, som er markedet.

Et slikt sted er restauranten og fiskedisken Fish Me rett ved Fisketorget i Bergen. Daglig leder Mads Sund har kun én av Eirs gaveesker igjen. Hølland tar det som et godt tegn.

Lukrativt marked

Med kontroll på hele verdikjeden øker også kontrollen over inntjening, selv om sluttsummen bestemmes av grossist og distributør i importlandene.

Tørket sjøpølse ligger i asiatiske markeder på mellom 1.000 og 20.000 kroner kiloet.

Hølland estimerer at produktet som Eir selger og markedsfører går for rundt 12.000-14.000 kroner kiloet.

Hemmelighetsfull

Eir har eksportert til Hongkong, Malaysia, Sverige, Finland, Thailand, Canada, USA og Vietnam, men spisser nå satsingen mot ett bestemt land. Hølland vil ikke røpe hvilket, men har valgt å ikke satse på det som kanskje ville være opplagt.

– Konkurransen kan være tøff, med spisse albuer og strategisk krevende med en helt ulik kultur fra den norske, sier han om det største, kinesiske markedet. Og legger til:

– Kineserne blir uansett hovedkunden.