Har planer som kan endre en hel landsdel

Helt siden vikingtiden har harstadregionen levd av havet. De har ikke tenkt å slutte med det, med det første.

Et tett samarbeid mellom det offentlige og næringen bidrar til kraftig vekst, forteller ordføreren i kommunen.

– Gjennom flere vellykkede grep fra private og det offentlige er det lagt til rette for en sterk maritim utvikling, fra etableringen av den første dampskipskaia nord for Trondheim i 1888 og de første hammerslagene ved Harstad Mekaniske Verksted i 1895, via Stangnes-basen på 1980-tallet og bygging av landsdelens største tørrdokk til dagens utvikling av Rødskjær havne- og næringspark, sier ordfører Kari-Anne Opsal til Kystens Næringsliv.

Harstad vokser raskt

– Vi ønsker et effektiv og effektivt byråkratisk samarbeid for å få økt vekst i maritim næring, sier ordfører Kari-Anne Opsal.

Hun legger til:

– Lokale politikere i kommunen hadde en sentral rolle i påvirkning av rammebetingelser, som i ettertid har vært av svært stor betydning for utvikling av lokal maritim leverandørindustri. Harstad og omkringliggende kommuner har vært helt i front på interkommunal kystsoneplan, som er det viktigste verktøyet for arealutvikling og helhetlig forvaltning for marine og maritime næringer, sier Opsal.

Harstad kommune står nå overfor viktig arealutvikling for realisering av framtidens havbrukskonsesjoner tildelt i 2023 for realisering fram mot 2027.

– Den maritime næringen er nært knyttet til rammebetingelsene for marine næringer og sjøfarten. Politisk påvirkning fra oss lokale politikere var et viktig bidrag til at Hamek i Harstad fikk tildelt direkte-anskaffelse på ombygging av (kystvaktskipet) KV Harstad, sier ordfører Opsal til Kystens Næringsliv.

Hun legger til at det er en rekke lokale havbruksselskaper i regionen som bruker Harstad som sin logistikk- og vedlikeholdsbase, og det ble jobbet aktivt på flere felt i saken om grunnrentebeskatning, slik at disse mindre, lokale selskapene fortsatt kunne drifte godt med lokale eiere.

Ordfører med klar oppfordring

Opsal er stolt over at kommunen nå er i finaleracet om å bli Årets maritime kommune.

Men hun trenger drahjelp fra harstadværingene for å klatre helt til topps i kåringen:

– Harstadværinger: Nå må dere stemme på kommunen deres. Og når dere snakker med folk som ikke bor i den flotte byen vår, men har en tilknytning; trekk fram det positive og trekk fram at vi er en maritim by hvor det skjer mye, sier ordfører Kari-Anne Opsal til Kystens Næringsliv.

I dag er byen hjem til en rekke maritime bedrifter som spesialiserer seg innen skipsbygging, havbruk, offshore teknologi, logistikk og leveranser.

Den maritime industrien i Harstad er preget av innovasjon og høy teknologisk kompetanse, noe som har ført til betydelig vekst og utvikling i det maritime miljøet i byen.

Storsatsing i flere år

Ordføreren har sammen med næringssjef Bjørn Akselsen, havnedirektør Anne Britt Bekken, og assisterende havnedirektør, Lennart Jensen, laget en oppsummering over hvorfor de mener Harstad er en god finalist.

De peker blant annet på at det er gjort flere vellykkede grep fra private og det offentlige for å få en sterk maritim utvikling.

– Fra etableringen av den første dampskipskaien nord for Trondheim i 1888 og de første hammerslagene ved Harstad Mekaniske Verksted i 1895, via Stangnes-basen på 1980-tallet og bygging av landsdelens største tørrdokk til dagens utvikling av Rødskjær havne- og næringspark. Legg til betydelige kaifasiliteter og blå næringsaktivitet i store deler av kommunen, og resultatet er et av de sterkeste maritime miljøene i landet, sier næringssjef Bjørn Akselsen til Kystens Næringsliv.

Rødskjær havn- og næringspark trekkes fram som et spennende og framtidsrettet utviklingsprosjekt.

Harstad-kvartetten mener at satsingen på den nye havnen og området rundt vil tiltrekke seg både skip og mennesker.

– Rødskjær er et attraktivt næringsområde for sjøbaserte næringer for hele Hålogalands-regionen. Dette vil tiltrekke nye bedrifter og investeringer, og styrke regionens økonomiske fundament. Målet med utviklingen på Rødskjær er å fremme langsiktig, bærekraftig næringsutvikling, sier havnedirektør Anne Britt Bekken.

Ordføreren legger til at de store, maritime endringene har skjedd litt i «skjul» for en menig harstadværing:

– Det er ikke så synlig for oss siden det er litt utenfor byen, men vi står foran et gjennombrudd der, sier ordføreren om Rødskjær. Nå begynner det virkelig å skje ting på Rødskjær, og jeg tror vi i løpet av høsten vil se store endringer. Flere av interessentene står i startgropa for å etablere seg.

Videre trekker de fire fram all innovasjonen og kompetansen som finnes blant byens maritime bedrifter.

Og ikke minst at Harstad har en tett klynge av ingeniører og spesialister.

Og til sist: Harstad havn er en vital aktør i Nord-Norges maritime sektor.

– Det har vært en bevisst strategi over de siste ti årene å oppgradere og reinvestere i ny og moderne kai-infrastruktur for å kunne imøtekomme kundenes behov i dag og i framtiden. Totalt er det investert nesten en halv milliard på ny og fornying av havneinfrastruktur de siste ti årene, sier assisterende havnedirektør Lennart Jensen.

Forurenset sjøbunn ble hentet opp

Harstad havn var lenge ett av landets mest forurensede havneområder.

I samarbeid med staten har kommunen gjennomført et prosjekt for å rydde opp.

172.000 kubikkmeter med forurenset sjøbunn ble hentet opp fra havna og lagt bak tykke stålvegger ved Seljestad. Prosjektet er avsluttet.

Miljøtilstanden i havnen overvåkes nå for å sikre at havbunnen ikke blir forurenset på nytt.

– Nylig ble de første intensjonsavtalene signert på vei mot å starte en grønn, utslippsfri godskorridor mellom Oslo og Nord-Norge. Målet er å etablere en godskorridor mellom sør og nord, gjennom å kombinere jernbane mellom Oslo og Bodø med batteridrevne godsskip mellom Bodø, Harstad og Tromsø. Dette åpner også for elektrifisering av veitransporten til og fra havnen med kortere kjørestrekninger på vei. Dette er en milepæl for Rødskjær-prosjektet og for den videre utvikling av miljøvennlige transportløsninger, sier Bekken.

Kommunen legger til rette

Andre momenter de synes gjør Harstad kommune fortjent til tittelen Årets maritime kommune er blant annet disse:

Ordfører, næringssjef, havnedirektør og assisterende havnedirektør trekker fram følgende tall som relevante for havnen i kommunen:

Ikke stemt enda? Stem på din favorittkommune under: