– Da vi som de første fikk systemet om bord i 201,8 var det ikke i nærheten matche oss i forhold til å kjøre ferjen med så lavt batteriforbruk som mulig. Men representanter for daværende Rolls-Royce kom om bord, fikk input og oppdaterte programvaren etappevis, sier overstyrmann Olseth.

– Nå kjører automatikken like energieffektivt som vi gjorde da vi konsentrerte oss fullt ut om dette

Ferjene på strekningen Anda-Lote i indre Nordfjord var først i verden med å krysse fjorder automatisk på denne måten.

Broen på en moderne ferje vitner om høyteknologisk drift. Foto: Privat

Inspirasjon fra bilindustrien

Kongsberg Gruppen kjøpte i 2019 Rolls-Royce Marine og har fortsatt utviklingen av autonome systemer. Også Brunvoll satser stort på autonomi. I utviklingsavdelingen her brukes det nå nesten like mye ressurser på software som på mekaniske produkter.

– Dette området vil bare bli viktigere og viktigere i årene fremover, sier Frode Bloch, konserndirektør teknisk i Brunvoll, som påpeker at sjøfolks erfaringer med å kjøre Tesla på land har ført til spørsmål om autonome løsninger også i arbeidshverdagen til sjøs.

Brunvoll har nå også levert autocross-system til Fjord1.

Kjell Olseth kjøpte privat Tesla med selvkjørende egenskaper allerede i 2014. Utviklingen i bilindustrien har satt fart i teknologiutviklingen på sjøsiden, noe som etter Olseths mening har bidratt betydelig til økt sikkerhet.

Blir videreutviklet

Kongsberg Gruppen presenterte forrige uke de foreløpige resultatene av et autonomiprosjekt på et forringsskip for oppdrettsnæringen.

Anette Bonnevie Wollebæk, kommunikasjonsdirektør i Kongsberg Maritime. Foto: Privat

På en 160 nautiske mil lang seilas ble det 75 meter lange skipet blant annet fjernstyrt fra et kontrollrom på land i Ålesund.

Anette Bonnevie Wollebæk, kommunikasjonsdirektør i Kongsberg Maritime, er klar på at ferjeprosjektet har gitt ringvirkninger for andre fartøystyper.

- Arbeidet med fergene er viktig og en del av hele bildet innen autonomi. Utviklingen av autonome løsninger omfatter mange områder og skipstyper, der ferjer er sentrale, sier Bonnevie Wollebæk til Kystens Næringsliv.

Så lavt energiforbruk som mulig

For overstyrmann Kjell Olseth og Fjord1 har det autocross-systemet både blitt et sentralt hjelpemiddel i hverdagen og et nødvendig verktøy for å overholde miljøforpliktelsene i ferjeanbudene.

Ferjer skal nemlig ikke bare gå på batteri for å spare utslipp fra dieselmotorer, det ligger også inne krav om så lavt energiforbruk som mulig.

Her er ruten for overfarten plottet inn i autocrossystemet. Foto: Privat

– Det var slik det begynte hos oss. Vi som styrte de to ferjene på strekningen mellom Lote og Anda konkurrerte oss imellom om å lunne gå med så lavt batteriforbruk som mulig. Men da hadde vi fullt fokus på dette og mindre tid til andre arbeidsoppgaver på broen, forklarer Olseth.

Frigjør tid

Da autocrossløsningen fra Rolls-Royce kom om bord og man konstaterte at det ikke kunne konkurrere med mennesker på prestasjon, startet arbeidet med å utbedre løsningen.

Parametere for værfaktorer, strøm og erfaringene fra styrmann og kaptein ble lagt inn. Nå er det utviklet tre standardruter for overfarten. En av disse blir plottet inn litt avhengig av værforhold.

Når systemet kjører ferjen automatisk, får mannskapet mer tid til blant annet utkikk i dårlig vær. Foto: Privat

– Da holder autocrossystemet energiforbruket like lavt som vi gjorde. Dermed får vi mer tid til andre arbeidsoppgaver på broen. Sikkerheten øker. Autocrossystemet sørger også for at vi til enhver tid har trygg avstand til den andre ferjen som går på strekningen, forklarer Olseth.

Nødkontroll

I en vanlig overfart tar styrmann eller kaptein ferjen ut fra kau, såkalt gul sone. Deretter slås autocrossystemet på når man kommet et stykke fra land og autonomien tar over. Når man kommer inn i gul sone på motsatt side og skal tenke på å legge til kai, varsles den som fører ferjen.

Om vedkommende er for sen til å ta over ferjen manuelt og man går inn i rød sone, stopper fremdriften automatisk og fjerne legger seg i ro på et bestemt sted.

– Dette er jo veldig betryggende om vi eksempelvis skulle få et illebefinnende på broen, sier Olseth.

Inn i hurtigbåt

Fjord1 har i dag i underkant av 80 fartøy og cirka 1150 ansatte. Rundt halvparten av fartøyene i flåten har installert autocrossing.

Administrerende direktør Dagfinn Neteland i Fjord1. Foto: Fjord1

Etter å ha vært første ute med batteridrift og autonomi på ferjer har konsernet nå også fått en fot innenfor det grønne hurtigbåtsegmentet.

Fjord1 er tildelt en 15-årskontrakt med ny generasjon hurtigbåt med nullutslippsteknologi.

Fra 2025 skal selskapet drifte bybåtrutene Knarvik-Frekhaug-Strandkaien og Kleppestø-Strandkaien - begge til og fra Bergen.

– Vi har ventet i årevis på ny miljøvennlig teknologi til hurtibåtmarkedet, og nå er teknologien tilgjengelig. Fjord1 har ambisjoner om å være ledende også innenfor hurtigbåt, uttalte konsernsjef Dagfinn Neteland i en pressemelding i forbindelse med tildelingen.