Hardt ut mot nye titler: – En farlig vei å gå
– Norge er i en sidrumpet særklasse, sier Odd Rune Malterud. Han frykter uthuling av kompetanse.
– Det er ikke første gang vi har kranglet om oversettelser fra engelsk til norsk.
Sjøfartsdirektoratet får sitt norske pass påskrevet av Det norske maskinistforbunds fagsjef, som mener at det offentlige bør konsentrere seg om å kutte utslipp heller enn å justere språk.
Møter motbør
En del av forslagene i en høringsrunde møter imidlertid motbør – med ulike standpunkt for hvorfor.
Malterud sier at det altfor lenge har hersket forvirring i maskinrommet. Han ønsker ikke enda mer.
Internasjonale forpliktelser
Malterud mener at direktoratets forslag til endringer i regelverket ikke står i stil med hverken eksisterende lovverk eller internasjonale forpliktelser.
– Det man ønsker er å innføre navn og titler der de kan definere kompetansebehovet selv, altså muligheten for å gå tilbake til stillinger som ikke krever den kompetansen Norge faktisk har forpliktet seg til internasjonalt.
Odd Rune Malterud
Det er ikke avdelingsdirektør i Sjøfartsdirektoratet Dag Inge Aarhus umiddelbart med på.
– Vi som direktorat kjenner godt våre internasjonale forpliktelser, og dette ikke handler om kompetansen. Har forbundet sterke meninger om titler, eller forslaget generelt, så regner vi med at de svarer oss gjennom høringen.
Har forståelse
– Vi har forståelse for at det skaper engasjement, sier Dag Inge Aarhus til Kystens Næringsliv.
Avdelingsdirektøren i Sjøfartsdirektoratet mener det viktigste er å bidra.
– Det er ikke damene som har krevet. Oppdraget kommer fra regjeringen opp mot den maritime likestillingsstrategien. Trakassering rammer først og fremst kvinner, og noe må gjøres.
Aarhus mener at de erfarne må både tåle og akseptere.
Høringsrunden er derfor ekstra viktig. Alle må med.
– Gjennom innspill på forslagene får vi vite om det finnes bedre uttrykk og ord.
– Noen av uttrykkene er enkle, andre er mer krevende. Det vi ønsker er gode innspill.
– Behersker ikke norsk
I høringsutkastet kan det ifølge Malterud se tilsynelatende ille ut på dekk. Han peker på at «sjefsdekksoffiser» nå kan komme til å erstatte dagens overstyrmann.
– Problemet er at mens norsk er et fattig språk, så behersker ikke direktoratet det. Skipsulykker handler i stor grad om mangelfull kommunikasjon.
IMO
IMOs jobb er å fremme samarbeid mellom regjeringer for å gjøre sjøfart så trygt som mulig og å forhindre forurensning fra skip.
Videre arbeider IMO med:
- generelle regler for navigasjon til sjøs
- regler for og standardisering av radiokommunikasjon
- forskning for bedret skipsbygging og maritimt redningsutstyr
- forebygging av forurensning fra skip
- retningslinjer for sjøtransport av farlige stoffer
- juridiske saker i forbindelse med ansvarsfordeling ved havforurensning og fjerning av skipsvrak
IMO dekker alle aspekter av internasjonal skipsfart – inkludert skipsdesign, konstruksjon, utstyr, bemanning, drift og avhending – for å sikre at sektoren forblir trygg, miljøvennlig, energieffektiv og sikker.
Organisasjonen finansieres av de 174 medlemslandene. Hvor mye hvert lang betaler er basert på størrelsen på hvert lands flåte. De største flåtene i verden drives for tiden av Panama, Liberia og Marshalløyene, så de betaler den største andelen av IMOs budsjett.
Han lar seg derfor ikke hisse opp over at både -mann og -menn kan forsvinne ut, og sier det samme om arkaiske sjøuttrykk som jungmann, smører og donkey man.
– Det er mye positivt i endring, og vi er ikke prinsipielt imot. La oss bli ferdige med det, men under forutsetning av at de som retter på språket forstår det.
Avdelingsdirektør Aarhus i Sjøfartsdirektoratet mener det er andre forhold som spiller inn.
– Store deler av næringen på sokkel og i langfart bruker engelsk, men det er ikke i vårt mandat. Vi har vurdert dette ut fra et regelverk på norsk, sier Aarhus.
NIS, men også NOR
Malterud ønsker på sin side ikke å ofre forståelige, internasjonale størrelser for politisk korrekthet.
– IMO har et eget regelverk på kommunikasjon, og vi har den internasjonale STCW-konvensjonen som tidligere har tilsidesatt norsk lov om utdannelse og kvalifikasjoner.
STCW-konvensjonen
STCW-konvensjonen (International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers) er en internasjonal konvensjon som setter kvalifiseringskrav for skipsførere, offiserer og annet vaktgående personell på handelsfartøy.
Norge har imidlertid ikke bare NIS-registeret, men også NOR.
– Det betyr at vi har regelverk og titler både på norsk og på engelsk. Og allerede i dag samsvarer ikke alltid disse.
– Vi må bruke tabellnumre og sertifikatbetegnelser. Da vet alle hva som ligger bak av kvalifikasjoner, og vil synliggjøre kompetansebehov.
Dette har Maskinistforbundet for lengst spilt inn. Men:
– De skjønner ikke en dritt.
Dag Inge Aarhus
– Det er ikke her slaget bør stå. I fjor fikk vi gjennom i IMO at mobbing, trakassering og seksuell vold er et sikkerhetsspørsmål. Dette er innført ved lov, med krav om opplæring. Styrmann og båtsmann har ikke noe med dette å gjøre.
Å ta hensyn
I direktoratet minner Aarhus om at det i andre deler av samfunnet allerede har skjedd en språkendring.
– Noen av uttrykkene vil nok ta tid, og vi ønsker ikke å gå ut og kjefte. I første omgang er det snakk om selv regelverket.
Aarhus har et visst håp.
– Hvis folk er litt bevisste og tar litt hensyn, så vil det bli innarbeidet. Vi ønsker flere kvinner inn i yrket, og næringen er tjent med å kunne dra veksler på 100 prosent av befolkningen.
(Vilkår)