Havforskningsinstituttets rederi kutter 28 stillinger. Tillitsvalgte er kritisk til håndteringen.

– Det kom som julekvelden på kjerringa. Frustrasjonen blant de ansatte er ganske stor.

Raymond Veivåg er kokk om bord på F/F G.M. Dannevig, og tillitsvalgt i Norsk sjømannsforbund for mannskapene ved Havforskningsinstituttet.

Retter ansvar mot ledelsen

Veivåg forteller at nyheten ble sluppet på et allmøte 1. desember, bare noen timer etter at Sjømannsforbundet, Maskinistforbundet og Sjøoffisersforbundet var blitt orientert.

I første omgang retter Veivåg i Sjømannsforbundet frustrasjonen mot politiske bevilgninger til forskning. Han mener at mye er blitt gjort feil fra myndighetene, men stiller seg samtidig sterkt kritisk til grepene og veivalgene som er blitt gjort av ledelsen.

– Jeg stiller spørsmål ved hva de som har ansvaret har gjort, og hva de har gjort feil.

– Burde kuttene vært tatt tidligere, og over tid?

– Helt klart! Det skulle vært kuttet langt tidligere, og vi skulle vært tidligere involvert i prosessen.

Rederiet har for tiden åtte ubesatte stillinger. Så langt Veivåg kan se betyr det at tallet på overflødige stillinger blir 20.

– Vi håper at folkene våre kan brukes i en vikarpool, og at det kan bli tilbudt sluttpakker internt.

Der er de ikke ennå. Første drøftingsmøte med ledelsen er satt til 13. desember.

Intern kommunikasjon

Enkelte av stillingskuttene vil kunne tas gjennom naturlig avgang og innplasseringer i andre stillinger, heter det videre. Totalt 10 millioner kroner skal rederiet spare ved å nedbemanne «Kristine Bonnevie» til neste år. Første drøftingsmøte med tillitsvalgte blir 13. desember i år.

Kutter nytt fartøyprosjekt

Havforskningsinstituttet ønsket opprinnelig «prosjektering og bygging av et nytt havgående fartøy til erstatning for Kristine Bonnevie som er klar til bruk i løpet av 2025». Dette er ikke blitt prioritert i budsjettene.

Ikke alt renner ut av rederiet. Samtidig som de 28 ansatte må gå, mottar Havforskningsinstituttet et nytt forskningsskip, «Prinsesse Ingrid Alexandra». Fartøyet vil imidlertid kun kreve åtte ansatte, og er på 35 meter mot «Kristine Bonnevie» på 56,75 meter.

«Ikke behov for stillingskutt»

Veivåg forteller at signalene de tillitsvalgte fikk tidligere i høst var at situasjonen «var vanskelig, men ikke så vanskelig at det skulle bli behov for oppsigelser». Han mener at kuttene burde vært fordelt på hele institusjonen.

– Vi som er sjøfolk i Havforskningsinstituttet føler at vi må ta alt, samtidig som det ikke gjøres tilsvarende kutt på land.

Rederisjef Utåker peker i den interne kommunikasjonen på at også resten av Havforskningsinstituttet skal være nødt til å ta sin del av kuttene det er behov for.

– Rederi kan ikke stå med et så krevende kutt mens det er «business as usual» i resten av instituttet. Her har alle et ansvar for å bidra til innsparinger der det er mulig – hver enkelt og ledelsen.

Tillitsvalgt Veivåg minner om at kuttene ikke bare rammer 20 familier, men at det rammer miljø og overvåking dramatisk.

– De fjerner kanskje rundt 260 døgn med viktig fiskeriforskning og gir i tillegg et langt dårligere grunnlag for å vurdere miljødata. Klart dette får ringvirkninger i forskningen.

Fartøyet hadde i 2019 273 toktdøgn, og 284 seilingsdøgn, noe som indikerer effektiv utnyttelse av skip og mannskap. Nå håper han å spille dette inn politisk, sammen med de andre forbundene som er rammet av kuttene.

Bredt rederi

Rederisjef Utåker ble hentet inn til jobben i Bergen i 2021, og er sjef over en pool av forskningsfartøy som blir benyttet av Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, Norsk polarinstitutt og Norad.

Det innebærer drift og bemanning av «G.O. Sars», «Johan Hjort», «G.M. Dannevig» og «Kristine Bonnevie».

I tillegg til dette har rederiavdelingen ansvaret for bemanning av Universitetet i Bergen sitt «Hans Brattström», Norad sitt «Dr. Fridtjof Nansen», i tillegg til «Kronprins Haakon» som blir eid av Norsk Polarinstitutt.

Det er «Kristine Bonnevie» fra 1993 som nå fases ut av bruksplanen ett år før planen. Fartøyet skulle etter planen erstattes med et dypvannsfartøy. Dette fartøyet ligger ikke inne i Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Fra september 2023 vil forskningsskipet kun driftes med ett skift på 14, mens det 1. januar 2024 blir lagt i opplag eller solgt.

Fartøy i opplag er imidlertid kostnadskrevende, slik rederiet erfarte da Norads forskningsskip «Dr. Fridtjof Nansen» ble liggende til kai under koronapandemien. Det medførte løpende utgifter på en drøy million kroner i uken på blant annet minimumsmannskap og vedlikehold. Samtidig sparte man løpende driftsutgifter på 3,5 millioner kroner, blant annet de 20.000 liter diesel fartøyet kan bruke på et døgn.

Tror ikke forskningen lider

Forskningsdirektør Geir Huse tror ikke at viktig forskning vil bli skadelidende som følge av kuttene, som også omfatter leiefartøy. Dette er fartøy som deltar i årlige tokt, slik som makrelltoktene.

– Etter en totalvurdering ser vi at vi klarer å opprettholde en tilfredsstillende toktvirksomhet uten «Kristine Bonnevie» og med færre leiefartøy, uttaler han på instituttets interne sider.

«Kristine Bonnevie» var for øvrig «Dr. Fridtjof Nansen» under Norads flagg før Direktoratet for utviklingssamarbeid fikk nytt fartøy i 2017.

Ved nyttår vil også det siste skiftet settes på land, og totalt 28 stillinger faller bort. Stopp i nyansettelser og bruk av midlertidige ansatte er også blant kutt- og effektivitetstiltakene i rederiavdelingen.

I august meldte instituttet at de kuttet tre uker i toktplanen til «Kronprins Haakon», som et tiltak for å redusere stadig høyere utgifter til diesel. Det sparte selskapet 3,5 millioner kroner i drivstoff.