Spørsmålet om havvind er en del av klimaløsningen ble tatt opp på årsmøtet i Fiskebåt Vest i Ålesund nylig, hvor det ble tegnet to helt forskjellige bilder av mulighetene og en rad av motstridende argumenter om hva havvindnæringen vil føre med seg
Har mange bekymringer
Fiskerinæringens bekymringer går på flere områder og ble i alle fall ikke avklart på dette møtet, til tross for følgende utsagn fra tidligere statsråd Åslaug Haga i havvindorganisasjonen Norwea Norsk Vindkraft
– Fiskerinæringen må i stor grad ha forkjørsrett når det gjelder sameksistens. Dere er like mye fremtid som havvindnæringen er, sa Haga, ifølge Fiskeribladet.
– Det er viktig å ivareta fiskeri for å lykkes med havvindsatsinger. Vi må unngå arealkonflikt. Ulike interesser kan ikke få viljen sin hele tida, men vi må finne de gode kompromissene. Vi må bli rimelig enige om et omforent kunnskapsgrunnlag. Det blir viktigste jobb fremover
Havvind blir stort
Haga fastslo at Norge er seint ute i utviklingen av havvindnæringen, men er ikke i tvil om hva som kommer:
Havvind er stort. Næringen skal bygges samtidig som andre interesser skal ivaretas. Norge er seint ute. Kraft fra havvind skal delvis til land og å legge om industrien til å bli mer grønn og noe skal til Europa. Det blir havvind i stor grad i nordsjøbassenget og på norsk sokkel, oppsummerte Haga som understreket behovet for sameksistens med andre næringer og spesielt fiskeri.
Få forskningssvar
Med en god klype godvilje, kan man si at det er liten kunnskap og liten vilje til å satse på å få svar på fiskernes bekymringer gjennom økt forskning, ifølge Havforskningsinstituttet.
Virkeligheten er at havvindaktører og myndighetene søker svar gjennom praktisk havvinddrift.
Arealspørsmålet spriker mest av alt. Fra forskning og analyse som peker på et enormt arealbehov til samme fagkompetanse som snakker om det stikk motsatte.
Dårlig start
Statssekretær Elisabeth Sæter i Olje- og energidepartementet hadde ikke uventet samme mål om sameksistens med fiskeri når det fram mot 2040 skal oppfylles en ambisjon om å hente inn 30 GW fra havvind, som i praksis er like mye som all vannkraft som hentes ut i Norge i dag.
Hun innrømmer at første innslag med Highwind/Tampen ikke er en suksesshistorie for fiskerinæringen og tilføyer at dette må tas på alvor videre. Den nye statssekretæren sier rett ut:
– Dette skremte meg. Vindkraft på land tok ikke tak i de store konflikter før det var for sent. Vil får det samme på havet hvis vi ikke tar dette tidlig.
– Det må gode system å plass for å hindre de store konflikter fremover. Og vi må bli enige om effekt på fiskeri og hvor stor plass havvind vil ta. Jeg har stor forståelse for bekymringene i næringen og vi må forsøke mer på havvind, fiskeri og miljø, sa Sæther.
Hun viste til at ti millioner var satt av til undersøkelser omkring sjøfugl og 15 millioner til konsekvensutredning for fiskeri.
Satser ikke på forskning
For forsker på havvind i Havforskningsinstituttet, Anne Christine Palm, er nettopp mangelen på forskningsmidler det som bekymrer forskerne mest.
Hun sier rett ut:
– At vi satser på forskning, stemmer ikke. 30 millioner er ikke mye til å gjøre forskning på dette. Til sammenligning er det satt av 2,3 milliarder til innovasjonsstøtte for havvindprosjektet Nordsjø II.
Hun viser blant annet til manglende forskning på fisk som samler seg rundt installasjoner i havet og konsekvenser med dette, konsekvenser for fisken på støy, problemer med elektromagnetismer fra kabler, endring av havbunnen og mikroplastproblemet knyttet opp mot virksomheten.
Arealbruk i to dimensjoner
Den største usikkerheten er skapt omkring arealbruken, hva som kreves av plass for å nå hårete miljøgevinstmål gjennom vindkraft. Ole Anders Nøst i Oceanbox viser til forskning om at det kreves enorme områder for å nå målene.
Professor Geofysisk institutt Finn Gunnar Nielsen, Bergen Offshore Wind Centre, viser til et helt annet og svært mye lavere arealbehov for å nå de samme mål. Behovet er lite og havet er stort, kan stå som beskjeden fra Nilsen når han sier:
– Med produksjon av 16000 terrawatttimer i året i Norge, trenger man en prosent av havarealet, var professorens svar.
Fungerer bare med vind
Det var i det hele tatt svært mye som ble luftet av godt dokumenterte påstander som viste seg å stå i kontrast til andre sterkt dokumenterte påstander på Fiskebåts havvindmøte.
Professor Jan Embelmsvåg ved NTNU er skeptisk til havvind fordi han mener vindkraften bygger på feilaktige økonomiske analyser.
– Vindkraft fungerer bare år det er vind, men dårlig uten vind. Uten vind må den ha balanserende energi. Det er risikabelt å bygge et værbasert kraftsystem, når det er forventet økte værsvingninger. I tillegg er vedlikehold et problem for offshore vind. Fornybar energi bruker ironisk nok materialer som ikke er fornybare, sier Emblemsvåg, som mener det krever grundig diskusjon om dagens realiteter og ikke rapporter fra 1970-tallet for å få til et grønt skifte.
Emblemsvåg foreslår en helt annen vei videre:
– Norge frigjøre vannkraft og bygge kjernekraft. Vannkraft kan brukers til utjevning. Solkraft er noe for både personer og bedrifter, er hans alternative vei inn i det grønne skiftet uten vindkraft.
