Hun ble forelsket i Frøya for 14 år siden. Nå frir hun til fagfolk i hele Europa.

Vinneren kåres over sommeren under Arendalsuka i august.

I alt åtte kommuner er i finalen.

Her kan du stemme på en av finalistene:

– Det hadde vært kjekt å bli Årets maritime kommune. Det er få kommuner i Norge som er like maritime som oss, altså, sier en munter Frøya-ordfører, Kristin Strømskag til Kystens Næringsliv.

Med sine 5469 beboere lever frøyværingene hovedsakelig av maritim industri.

På Frøya finnes rederier som Eidsvaag, Frøy og nykommeren Njord.

Men det er nok sjømatselskapet Salmar som er den største «kjendisen» og største arbeidsplass i kommunen.

I tillegg finnes det flere mindre bedrifter som leverer teknologi til de ulike rederiene og fiskeselskapene.

Bedriftsleder: – Ble forelsket

En av de mest hurtigvoksende bedriftene på Frøya er Kystteknikk. Med sine 44 ansatte er de en totallevendør til brønnbåtredere, oppdrett og sjømatbransjen i kommunen. Men de har også kunder i hele Norge.

Kystteknikk tilbyr prosjektledelse, skreddersydde mekaniske løsninger, pilotprodukter, fabrikkløsninger og serieproduksjoner. I tillegg tilbyr de reparasjoner av alle typer fartøy.

Kystteknikk kan løfte store båter på land og har lang kystlinje for ulike maritime aktiviteter.

– Våre produkter inkluderer blant annet Valøy-luken og mekaniske ambulanser til våre kunder. Vi arbeider også med solceller til havs og kjører testprosjekter, som for eksempel vindturbiner på Frøya, sier daglig leder, Camilla Prytz.

Og lurer du på hva mekanisk ambulanse er?

– Vi rykker ut til kundene våre i ambulansefart når noe mekanisk går galt. Vi er stolt av det tilbudet, sier hun.

Hun ble forelsket i Frøya for 14 år siden. Siden har mange nye beboere og fagfolk funnet veien til øyen via de undersjøiske tunnelene.

Unik tilflytting

Nå tiltrekker Kystteknikk seg arbeidstakere fra hele verden – fra andre siden av tunnelen.

– Det er jo unikt for kommunen at mange kommer tusenvis av kilometer unna for å jobbe for våre maritime bedrifter. Vi har ansatte fra Norge, Polen, Litauen, Ukrainia og hele veien fra Thailand blant oss. Vi er blant avhengig av dyktige fagfolk innen sveising og plate- og metallarbeid, og de er ikke lett å få tak i her hjemme, sier Kystteknikk-sjefen.

Hun legger til:

– Det er ikke bare naturen de blir fascinert av. Vi har et veldig attraktive og sterke fagmiljø med muligheter til å jobbe med den nyeste teknologien her hos oss, blant annet, sier hun.

Kommer fra hele Europa

Kystteknikk er ikke alene om å rekruttere folk fra utlandet. De fleste er avhengig av hjelp utenfra.

For å få tak i fagfolk har blant annet Kystteknikk egen konsulent i Polen som hjelper dem med å rekruttere østeuropeisk arbeidskraft.

Til Frøya kommune kommer det arbeidsfolk fra hele Europa. Størstedelen kommer fra Litauen, viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

Ordføreren kaller ikke utlendingene for «utlendinger».

– Nei. Når de kommer til oss er de frøyværinger. Uansett om de kommer fra Spania, Litauen, Italia, Polen eller Afrika for den saks skyld. For oss som kommune er vi blitt vant til å være flerspråklig. Det er del av hverdagen vår, og vi har hatt få utfordringer med arbeidere som kommer fra andre land. De blir fort en del av «gjengen» her, og får familie og blir værende, sier Kristin Strømskag.

Slike tall er det få kommuner i Norge som kan matche – utenom de største i tettbygde strøk på Østlandet.

Tett samarbeid mellom kommune og næring

I motsetning til de større kommunene hvor næringsliv og politikere ofte ikke møtes, er det andre forhold på Frøya.

– Vi møtes hele tiden på denne lille øya vår. Det betyr at vi har et tett samarbeid. Næringslivet har blant annet vært med å sponse Frøya storhall her til glede for alle frøyværingene. Frøya kultur- og kompetansesenter, som inneholder videregående skole og kulturhus er også et godt eksempel på samarbeid, sier ordføreren.

Hun vil framheve at alle bedriftene på øyen bidrar gjennom hele året til kultur, idrett og frivillighet.

De er alle dedikerte til å bygge lokalsamfunn som gagner både innbyggere og næringsliv, forteller hun.

– I tillegg har de største rederiene vært med å planlegge de største kaiene på øyen i tett samarbeid med kommunen.

Kommunen holder møter ute hos bedriftene

I tillegg gjør kommunen noen få andre kommuner gjør, forteller Camilla Prytz:

– Frøya kommune har holdt formannskapsmøter ute hos bedriftene. Det mener jeg er unikt. Da kommer politikere tett på oss i næringen, og skjønner fort hvor skoen trykker og hva vi trenger. Samarbeidet med politikerne i kommunen er utrolig godt. Jeg er rett og slett imponert, sier lederen hos Kystteknikk til Kystens Næringsliv.

– Det skal og må være et tett samarbeid mellom maritim industri og politikere her på øya. Da blir livet bedre for oss alle, understreker ordføreren.

Gode utdanningsforhold

At folk trives ute i havgapet, viser også søkertallene til maritim utdanning i kommunen.

Den lokale videregående skolen har også fått på plass en egen linje for maritim elektro. Tidligere har det ikke vært et slikt utdanningstilbud mellom Ålesund og Bodø, forteller ordføreren.

– Det er viktig at de yngre har lyst å gå på skole på Frøya. At vi har en god rekruttering til bransjen er gode nyheter for kommunen og bransjen, sier hun.