Hurtigbåtforbundet satser tungt på biodrivstoff

Hurtigbåtforbundet har inngått en innkjøpsavtale med Bunker-Oil som kan ta hurtigbåtbransjen et langt steg mot nullutslipp.

Ledelse i Hurtigbåtforbundet. Bjarne Rygg (t.h), Jan Kleven og Rune Midtkandal. De satser nå tungt på biodrifstoff.
Ledelse i Hurtigbåtforbundet. Bjarne Rygg (t.h), Jan Kleven og Rune Midtkandal. De satser nå tungt på biodrifstoff.Foto: Hurtigbåtforbundet.

Hurtigbåtforbundet har 68 medlemsbedrifter.

Hurtigbåtforbundet representerer rundt 120 fartøyer i operativ drift og 68 medlemsbedrifter.

Nå har Hurtigbåtforbundet inngått en innkjøpsavtale med Bunker Oil i Ålesund for leveranse av HVO 100, som er et avansert biodrivstoff med betydelige reduksjoner av klimagassene CO₂ og NOx.

Selskapet kan levere til alle de aktuelle bunkringslokasjonene for medlemmene, som er spredt langs hele kysten.

Slipper ombygging

Norge har som kjent et mål om å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030, og med denne avtalen har HRF muligheter for sitt bidrag med 90 prosent reduksjon allerede inneværende år.

– En av fordelene med denne type drivstoff er at det ikke krever noen form for ombygging på fartøyet. Det kan man tanke umiddelbart, uttaler daglig leder i Hurtigbåtforbundet Bjarne Rygg i en opressemelding.

Driftserfaringene er positive, og regulariteten er god, spesielt i etablerte ruteopplegg med tilgjengelige ladefasiliteter og ruteplaner som harmonerer med fartøyenes begrensede rekkevidder og hastigheter.

– Utfordringene er større der man skal operere i høyere hastigheter, med tøffe ruteplaner og med krav til rekkevidder over 20–25 nautiske mil. Man trenger klimavennlige alternativer som er gjennomførbare også for mindre fartøyer med mer variable operasjonsmønstre, forklarer maritim rådgiver, Rune Midtkandal, i Hurtigbåtforbundet.

Blant rederiene i forbundet finner man mange beredskapsfartøyer i form av ambulansebåter, losbåter og redningsskøyter.

Ingen av disse kan la seg styre av rekkevidder eller reduserte hastigheter som følge av stor batterivekt om bord, noe som vil kreve at man må kunne seile videre med forbrenningsmotorer i mange år framover.

Diesel er ikke kun negativt

I 2023 fikk fiskeflåten en kompensasjonsordning for CO₂-avgift på 346,8 millioner kroner. I 2025 er denne på over en halv milliard.

– Det finnes faktisk et meget godt alternativ til både ordinær diesel og batteridrift som fortjener å bli løftet fram i lyset. Avansert biodrivstoff gir ikke 0-utslipp, men veldig nære, noe vi mener må være et effektivt klimatiltak som kan tas i bruk umiddelbart. Det er gryteklart, det finnes allerede i drivstoffpumper rundt i landet, tilgangen er jevnt over god, og produksjonsnettverket er under stadig utvidelse, forklarer Rygg.

For HRF sin medlemsflåte er potensialet for CO₂-reduksjon på hele 63.569 tonn CO₂ per år ved overgang fra ordinær marin diesel til HVO100.

– Denne muligheten kan vi bare ikke la gå fra oss, sier Rygg og fortsetter:

– Dette vil koste noe mer sammenliknet med ordinær marin diesel. Om man setter det i perspektiv, så utgjør ekstrakostnaden for en samlet HRF-flåte knappe 24 prosent av CO₂-kompensasjonen til fiskeflåten, og dette gir en klima- og miljøgevinst som savner sidestykke i norsk samferdselshistorie.

(Vilkår)
Publisert 30. January 2025, kl. 11.59Oppdatert 30. January 2025, kl. 12.27