Hurtigruten har valgt elektrisk – konkurrenten har valgt noe helt annet
Havila Kystruten tar i bruk norsk teknologi for å bli kvitt næringens største hodepine.
– Dette er en gamechanger, sier administrerende direktør i Havila Kystruten, Bent Martini.
Han sikter til det pågående forskningsprosjektet «LNGameChanger».
Prosjektet ledes av den maritime teknologileverandøren Hav Group, i samarbeid med Havila Kystruten, Molgas Norway, og Sintef.
– Det vil si at vi kan få en mulighet til seile videre på naturgass, rense den, fange karbon og metan, og med det seile mer eller mindre helt utslippsfritt, fortsetter Martini i Havila Kystruten.
Onsdag offentliggjorde aktørene arbeidet som pågår for videre avkarbonisering av maritim næring.
Norsk teknologi
Rederiet har lenge vært ledende på å utnytte tilgjengelig grønn teknologi for å seile med minst mulig karbonavtrykk langs norskekysten.
Martini ser på det nye prosjektet som en videre utvikling i retning av nullutslipp.
– Dette er utrolig spennende. Vi har bygget de mest miljøvennlige skipene så langt. Dette er norsk teknologiutvikling, og vi har gjort det alle sa ikke var mulig – seilt verdensarvfjordene utslippsfritt mange år før tiden, sier han.
Vil trenge infrastruktur
I tillegg til prosessene om bord skipet, dekker forskningsprosjektet også infrastrukturbehovene for desentralisert CO₂-mottak og transport i havn.
Det inkluderer muligheten for å kombinere denne logistikken med LNG-distribusjon.
– Denne teknologien kan vise retningen for en storskala nullutslippsløsning som tar i bruk velkjente og robuste energi-leverandørkjeder i sektorer som det er krevende å kutte utslipp fra, sier Anders Torp Rød, administrerende direktør i Molgas Norway.
Ulike veier til målet
Også Havila Kystrutens konkurrent Hurtigruten satser tungt på å seile utslippsfritt innen 2030. Forskjellen ligger i hvilken teknologi rederiet satser på.
– Vi har bestemt at fremdriftsteknologien til skipet skal være batteri. Gitt at vi opererer på den måten vi gjør, med en fast ruteplan langs Norges kyst, har vi muligheten til å utforske elektrifisering på en annen måte.
Det sa Rikke Jørgensen, VP strategy & corporate planning i Hurtigruten, under Kystens Næringslivs webinar Kystpulsen.
– Vi arbeider nå med å redusere utslippet i den eksisterende flåten vår, samtidig som at vi ser på fremtiden og hvordan fremtidens hurtigrute skal se ut, sier Jørgensen.
Hun forteller at kombinasjonen av elektrifisering, seil, luftsmøring, nye skrog og smart-lugarer skal bidra til målet om å drive mest mulig effektive skip.
– Det vi ser på er tiltak for å redusere energibruken med 40 til 50 prosent, sammenlignet med dagens skip som seiler langs norskekysten, sa Jørgensen.
Ser mot framtiden
– Karbonfangst om bord på skip har gradvis blitt en mer relevant løsning for å oppnå kostnadseffektive utslippskutt for shipping-industrien, sier konsernsjef i Hav Group, Gunnar Larsen.
Han beskriver satsingen som et nytt steg i retning av en bærekraftig framtid på havet.
– Kjernen i prosjektet LNGameChanger er kombinasjonen av brenselsceller for LNG og ny teknologi for effektiv CO₂-håndtering, sier Larsen.
Vil kommersialisere
Målet med teknologien for Hav Group er klart – å gjøre den kommersielt levedyktig.
– Gitt et vellykket resultat av prosjektet, har vi i Hav Group en klar ambisjon om å utvikle løsningen for kommersialisering, og inkludere den i vår voksende portefølje av lav- og nulluslippløsninger for maritim sektor, sier Larsen.
LNGameChanger oppsummert
- Utvikle en ny løsning for avkarbonisering av maritim transport, ved å fange og lagre CO₂ fra LNG-drevne drivlinjer basert på fastoksid-brenselsceller (SOFC).
- Å utvikle høy avkarboniseringsgrad, høy CO₂-renhet, kombinert med lavt energiforbruk for CO₂-separasjon, nedkjøling og flytendegjøring.
- Målet er å oppnå CO₂-intensiteten nær grenseverdien i 2050, satt i FuelEU Maritime-reguleringen.
Kortere vei til målet
Internasjonal skipsfart transporterer rundt 80 prosent av alle handelsvarer, og står for rundt tre prosent av verdens totale utslipp av drivhusgasser.
Mens etterspørselen av flytende naturgass (LNG) bare utgjør omtrent fire prosent av alt drivstoff, er antallet LNG-drevne skip spådd å øke med overgangen til alternative drivstoff i skipsfarten.
Kystens Næringsliv har tidligere skrevet om rederier som er lei myndighetenes storsatsing på enkelte grønne tiltak, mens andre ikke får en krone i støtte.
– Det er alltid en debatt om myndighetene er gode nok til å støtte ny miljøteknologi. Det er også sterke krefter som ønsker å redusere støtten til utvikling, sier Larsen, og legger til:
– Vi vil være i dialog med myndighetene om karbonfangst og -lagring. Her har vi en mye kortere vei til målet om å redusere utslipp, framfor å være avhengig av utbygging av fornybar energi for at alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk og etanol skal være tilgjengelige og rimelige nok til å bli realistiske.
Beste tilgjengelige løsninger
– I dette prosjektet kombinerer vi det beste av nye teknologiske muligheter, for å komme til neste generasjons system for CO₂-håndtering på skip.
David Berstad er forsker i Sintef Energi. Han sier til Kystens Næringsliv at det er kortere vei til mål med LNGameChanger-prosjektet enn andre store satsinger for karbonfangst og -lagring, på grunn av størrelsen.
– Det finnes en rekke teknologi for karbonfangst i stor skala. Dette er en mye mindre skala, så veien til en demo er kortere med tanke på hvor kapitalintensivt et slikt system vi nå utvikler vil være, sammenlignet med et fullskala system, sier Berstad.
(Vilkår)