– Men jeg samler for all del ikke inn brukt matolje.
Freddy Bakken Braseth er daglig leder i Akva Group Helgeland plast. Han ler godt.
Nylig lanserte den norske teknologi- og utstyrsleverandøren Akva Group og det Mo i Rana-baserte datterselskapet Helgeland plast nyheten om et skrog basert på nettopp matolje.
Skroget er trolig verdens første med klimanøytralt råstoff, og produksjonen lener seg på en strengt sertifisert leverandørkjede.
Ser dreining i markedet
Akva Group er fra verdens største leverandør til havbruksnæringen, og mange av Polarcirkel-arbeidsbåtene fra selskapet går både i lakseindustrien, i tillegg til annen sjøbasert industri, olje- og gassindustri, redningstjeneste og forsvaret.
Braseth forteller at Akva Group har satset bevisst på et produkt som i tiden fremover kan gi viktige og grønne markedsandeler. Råstoffet er samtidig dyrere å tilvirke og distribuere. Det gir utslag på sluttsummen.
– Vi ser en dreining mot bærekraft og teknologiutvikling, der både produkter og marked begynner å bli mer modent. Selv har vi en forpliktelse til å drive økonomisk, og mener at betalingsviljen er til stede. Samtidig er ikke tonnasjen så høy, og differansen blir et spleiselag mellom kunde og tilvirker. Den åpenbare forskjellen er på klimautslag.
Handler om kjemi
Daglig leder tror at bedrifters selvpålagte klimakrav og myndighetskrav trekker i samme retning på riktig tid. Nå satser Braseth og resten av selskapet på at alt som leveres av skrog skal være basert på biologisk materiale, i dette tilfellet resirkulert matolje.
– Vi starter med dette i 2024, men trolig er alle båtene våre produsert etter dette prinsippet allerede fra 2025.
– Men skrog av matolje?
– Dette handler om kjemi. Den kjemiske sammensetningen er nøyaktig den samme som for tungolje som blir pumpet opp av grunnen. Fra gammelt av brukte vi jomfruelig materie basert på olje. Nå jobber vi med kommersialisering av biologisk baserte løsninger som matolje.
– Båten går ikke fortere, vil noen kanskje spørre?
– Som sagt vil båten være helt identisk på alle måter, sier Braseth og ler.
I prinsippet kan plast erstattes
Einar Louis Hinrichsen er forskningsleder ved avdeling for materialer og nanoteknologi i Sintef Industri. Seniorforskeren forteller til Kystens Næringsliv at det er gjort veldig mye forskning på bruk av bioråstoff til nye molekylsammensetninger for en lang rekke kjemikalier og plastmaterialer.
– I prinsippet kan den samme plasten lages både fra biologisk materiale og fra fossilt materiale, altså olje og gass. Så kommer det an på hvilken bio-olje det tas utgangspunkt i, hvordan den videreforedles til de rette byggeklossene for eksempelvis å lage et plastmateriale, samt hvor bio-oljen kommer fra. Et eksempel er polyamid 11 [nylon 11, red.anm.] som lages av olje fra frø fra ricinusplanten.
Forskeren minner om at et visst bærekraftselement også kommer inn i bildet når biologisk materiale skal erstatte fossile materialer.
– Det er komplisert. Du skal jo helst ikke lage plast av det som kan brukes til mat eller som fortrenger areal til matjord, eller som trenger mye vann til avlingen. For å veie alt dette opp mot hverandre utføres en livsløpsanalyse med alle faktorer.
– Hva annet kan lages av biologisk materiale som erstatter råolje?
– Du har jo for eksempel varianter av biodiesel. Da er råstoffet brutt ned til kjemikalier som er rimelig lik tradisjonell diesel.
Forholdet mellom råstoff og utbytte man sitter igjen med er imidlertid noe lavere.
– Ofte lager man derfor andre molekyler, andre sammensetninger enn det man får ut fra fossilt råstoff.
Hinrichsen nevner biopolymer-film som brukes til kompostering, og som har egenskaper som sikrer nedbryting av materialet.
Fullt ut resirkulerbare
Kravene til slitestyrke og sikkerhet skal det heller ikke fires på, lover Braseth.
– Kjemien er identisk, og slitestyrken tilsvarende. Samtidig er skrogene 100 prosent resirkulerbare. I fjor leverte vi verdens første resirkulerte plastmerder til Nova Sea, basert på de gamle merdene til nettopp Nova Sea.
Løsningen, som var et samarbeid mellom Oceanize, Plasto og Nova Sea er i skrivende stund i ferd med å kommersialiseres.
Akva Group støtter seg på en uavhengig tredjepartssertifisering, som forplikter at alle ledd i produksjons- og leverandørkjeden tilfredsstiller bestemte krav. Daglig leder håper at flere underleverandører og grossister vil følge opp med denne typen sertifisering, og bli en del av en leverandørkjede der de selv er en aktiv pådriver.
– Det er en omfattende prosess, men samtidig vil de bli mer miljø- og klimavennlige i egen portefølje. Det klimaregnskapet og transparensen er ettertraktet blant stadig flere kunder.
Tung mot utlandet
I Norge er allerede en leverandør på vei etter og i gang med sertifisering.
– Samtidig er leverandørkjeden ennå tung mot utlandet, selv om vi har sikret råstoff fra en svensk leverandør som gjør transporten så kortreist som mulig og med tog.
Selv har Akva Group har sikret seg såkalt ISCC PLUS-sertifisering for bruken av resirkulerte og biobasert råstoff i produksjonen av både skrog og merder.
Ifølge Akva Group består råstoffet av 90 prosent biosirkulære materialer, og selskapet skriver at «livssyklusanalyser (LCA) har vist at dette råstoffet har et klimaavtrykk på bare 0.004 kg CO2E/kg, en markant forbedring sammenlignet med de 1.9 kg CO2E/kg som genereres ved bruk av fossilt materiale».
– Tallene er fra leverandørindustrien og tredjepart. Dette er industriavfall som ikke kan brukes til noe. Vi dyrker ikke skog for å produsere plast, men tar i bruk avfall.
– Oljen er et fordyrende element. Vil prisforskjellen vedvare?
– Det vil nok alltid være noe dyrere, men samtidig er vi del av en voksende infrastruktur som vi håper også vil få fotfeste i Norge. Det kan påvirke råstoffprisen.
