I siste halvdel av november i fjor måtte Kystvakten ta sin del av en større kuttpakke i Sjøforsvaret.
Indre kystvakt ble pålagt en innstramming av livremmen på totalt fem millioner kroner for å balansere fjorårets budsjett.
Alle fem kystvaktfartøy i Nornen-klassen ble tatt ut av drift i to uker i perioden 13. til 30. november 2023. Fartøyene var i drift igjen 1. desember.
Samtidig som myndighetene valgte å spare penger, var nasjonal og internasjonal tilstedeværelse på havet for lengst blitt et hett tema – med både usikkerheten rundt Suez, krigshandlingene i Ukraina og sabotasje på maritim infrastruktur som bakteppe.
Det er imidlertid søk og redning som er første prioritet.
– Det fører jo til at vi får en svekket beredskap langs kysten.
Operativ redningsinspektør Andreas H. Næsheim ved Hovedredningssentralen (HRS) Sør-Norge er tydelig på viktigheten av Kystvaktens rolle i eget ansvarsområde.
Del av større kutt
Han er samtidig klar på at HRS, som har det operative ansvaret ved søk- og redningsaksjoner i Norge, må forholde seg til de ressursene samfunnet og myndighetene til enhver tid stiller til rådighet.
Også i nedgangstider.
– Vi forholder oss til det vi til enhver tid får. Tilbakemeldingen vi ga Kystvakten, var at dette var noe vi måtte ta til etterretning.
– Et kutt i patruljen for IKV-fartøyene, og i beredskapen langs kysten i november måned, er ikke noe som Kystvakten ønsket eller hadde planer om å gjøre, sier kystvaktsjef Endre Barane til Kystens Næringsliv.
De fem fartøyene har som oppgave å overvåke norsk territorialfarvann, og «hovedoppgavene er suverenitetshevdelse, søk- og redning, fiskeri- og miljøoppsyn, kontroll av utenlandske fartøy, ivaretakelse av navigasjonssikkerheten, oljevernberedskap, sikkerhetsberedskap og bistand til andre statsetater», heter det fra forsvarshold. I tillegg kommer militære oppgaver knyttet til fred, krise og krig.
Samtidig med kuttet i beredskap, ble den totale norske forsvarsevnen styrket med 900 millioner kroner.
– Statens samlede evne til myndighetsutøvelse er god, selv om det var noe kailigge for Indre kystvakt i november. For øvrig viser vi til Forsvaret, skriver Forsvarsdepartementet til TV 2, som først meldte om saken.
På spørsmålet om tilsvarende kuttsituasjon kan oppstå i 2024, sier Barane følgende til Kystens næringsliv:
– Vi har ikke signaler på det så tidlig på året. Dette er noe som Sjøforsvaret normalt vil kjenne til når vi kommer litt lengre ut på året.
Fiskarlaget har forståelse
En av Kystvaktens viktigste «kunder» er Norges Fiskarlag, som representerer rundt 4400 medlemmer langs hele kysten, fra de mindre og ulykkesutsatte enmannssjarkene til mannskap på større trålere. Fagsjefen i Fiskarlaget understreker viktigheten av en operativ Kystvakt.
– Seilende Kystvakt er viktig for de som jobber på havet, og ikke minst for fiskerne, sier Joakim Martinsen til Kystens Næringsliv.
I 2015 hedret Fiskarlaget nettopp Kystvakten med Sikkerhetsprisen for arbeidet med å skape trygge rammer for en svært utsatt primærnæring.
– Kystvakten har en rekke ansvarsoppgaver, der søk, redning og assistanse ved problemer på havet av stor betydning for fiskerne når det oppstår problemer eller skjer ulykker og forlis, sa daværende leder Kjell Ingebrigtsen om oppgavene til havets «barmhjertige samaritan».
Han fremholdt at uten denne tjenesten ville norske fiskere hatt en mye mer utfordrende arbeidssituasjon enn tilfellet er i dag, både ved uhell og ulykker.
- Patruljeområde for IKV fartøyene er langs kysten, inne i fjordene og ut til 12 nautiske mil (territorialfarvannet). Dette er de fem fartøyene som utgjør Indre kystvakt. Til daglig har fartøyene egne, definerte ansvarsområder:
- KV «Nornen» (W330): Riksgrensen mot Sverige til Egersund
- KV «Farm» (W331): Riksgrensen mot Russland til Andenes
- KV «Heimdal» (W332): Andenes til Rørvik
- KV «Njord» (W333): Rørvik til Stadt
- KV «Tor» (W334): Stadt til Egersund
Fagsjef Martinsen ser samtidig realitetene for økonomien til den statlige vaktorganisasjonen.
– Jeg har jo en viss forståelse, dette er jo uten tvil en type situasjon de ikke ønsker selv.
Han ønsker ikke selv å konkludere om sikkerhetssituasjonen ble vesentlig svekket i slutten av november.
– Totalvurderingen, og hva det konkret innebar, kjenner jeg ikke til. Jeg ønsker heller ikke å overdramatisere.
Kystvakten: Svekket beredskap
– Beredskapen for kystflåten som opererer i kystsonen, innenfor 12 nautiske mil, var i perioden svekket, bekrefter kystvaktsjef Endre Barane.
Kommandør Barane understreker at beredskapen for den delen av fiskeflåten som fisker utenfor tolvmilssonen, den norske territorialgrensen, ikke var svekket.
– Fartøyene i Ytre kystvakt patruljerte som planlagt.
Samtidig lå to fartøy til kai på Sortland og tre fartøy lå til kai på Haakonsvern, båter som ellers patruljerer fra svenskegrensen i sør til russergrensen i nord. Norges Fiskarlag er ikke kjent med at endringene ble varslet i forkant.
– Hvordan ble dette kommunisert fra myndighetene?
– Jeg er ikke kjent med at dette er blitt varslet til oss. Jeg tror heller det ikke er vanlig at Kystvakten varsler om dette, sier Martinsen i Fiskarlaget.
Han forteller at kuttet kom samtidig som Kystvakten har startet innfasingen av Jan Mayen-klassen. Martinsen mener det er positivt at Kystvakten fornyer seg og at kapasitetene forbedres.
Det er likefullt en balansegang.
– Vi er opptatt av at Kystvakten er på havet, og er i beredskap der fiskeriene pågår. Samtidig er vi kritisk til at de nye helikoptrene ikke er komme på plass på Kystvaktfartøyene. Dette gjelder særlig i Barentshavet hvor det er få ressurser og store avstander. Når ulykka er et faktum er det avgjørende viktig med så kort responstid som mulig. I denne sammenhengen er helikopter et veldig viktig verktøy.
Forventer oppetid
Andreas H. Næsheim ved Hovedredningssentralen forteller at sikkerheten langs kysten ble ivaretatt etter beste evne.
– Hvilke kompenserende grep ble gjort?
- Kystvakten er underlagt Sjøforsvaret og en del av det militære forsvaret av Norge, selv om avdelingen i hovedsak løser fredsoperative oppdrag.
- Kystvakten driver suverenitetshevdelse, fiskeri- og fangstoppsyn, ressurskontroll, tolloppsyn og miljøvern. Kystvakten utgjør en viktig søk- og redningsberedskap for sjøfarende innenfor norsk økonomisk sone.
- Kystvakten har begrenset politi-, inspeksjons- og kontrollmyndighet og rett til å iverksette tvangstiltak på vegne av flere statlige aktører og sivile myndigheter.
- Indre kystvakt (IKV) består av fem fartøy i Nornen-klassen. Disse opererer hovedsakelig i kystnære farvann, hvor hvert fartøy har et definert ansvarsområde. Klassen ble satt i drift i perioden 2006-2008, og utgjør følgende fartøy med ansvarsområder:
– I dette tilfellet hadde vi et koordineringsmøte med Redningsselskapet og Kystvakten, der vi så på konsekvensene av et planlagt kutt av denne typen. Indre kystvakt er viktig, men vi var samtidig klar over at dette bare dreide seg om 14 dager.
Dette bekreftes av kystvaktsjef Endre Barane.
– Kystvakten er ikke kjent med at det ble iverksatt kompenserende tiltak da IKV fartøyene ble lagt til kai i perioden 13. til 30. november. Hovedredningssentralen ble informert av Kystvakten om reduksjonen i tilstedeværelse av IKV fartøy i perioden. Det samme ble Kystverket og enkelte andre samarbeidende etater gjort oppmerksom på, sier han til Kystens næringsliv.
Næsheim forteller at Redningsselskapet i perioden hadde god dekning med både faste og frivillige fartøy i denne perioden. For Hovedredningssentralen er uansett liv prioritert framfor andre av Kystvaktens oppgaver, som oljevern og forurensing.
– Hadde situasjonen vært en annen, der vi ikke hadde hatt fartøy tilgjengelig, måtte vi uten tvil hatt oppfølgende dialog. Denne typen situasjoner tar vi ikke lett på.
Kutt i Indre kystvakt har tidligere både vært vurdert og utført, blant annet i 2013.
– Har dere fått signaler om flere kutt av denne typen?
– Vi forventer oppetid, og har heller ikke fått signaler om annet.
