Ikke alt på plass for Kystvakten: – Det tar lang tid å produsere de som skal passe på oss, sier sjefen

Flere har uttrykt bekymring over det de mener er langvarig landligge for flere av Kystvaktens fartøy. Nå svarer den nye kystvaktsjefen.

Øyvind Dunsæd er sjef Kystvakten.
Øyvind Dunsæd er sjef Kystvakten.Foto: Sjøforsvaret v/ Kystvakten

– Vi har fartøyene våre på havet så mye vi klarer, sier Øyvind Dunsæd til Kystens Næringsliv.

Sjef for Kystvakten forteller at av totalt 15 fartøy i indre og ytre kystvakt, seiler mellom ni og 10 fartøy året rundt.

Flere lesere har uttrykt bekymring over beredskapen på havet, og ikke bare på grunn av KV «Barentshav», som frem til 19. desember har vært under vedlikehold.

Ett fartøy i drift med AIS

17. desember gjorde Kystens Næringsliv en uhøytidelig varetelling på Kystvaktens fartøy:

Ytre Kystvakt
  • KV Barentshav (W 340) på vedlikehold i Harstad, sist pålogget AIS for fire dager siden.
  • KV Bergen (W 341) hadde ligger én dag uten AIS, sist ved marinebasen Haakonsvern.
  • KV Sortland (W 342) var på farten mellom Ålesund og Molde.
Indre Kystvakt
  • KV Nornen (W330) som dekker riksgrensen mot Sverige til Egersund, hadde ligget nesten to uker uten AIS, sist ved marinebasen i Horten.
  • KV Farm (W331) som dekker Riksgrensen mot Russland til Andenes, lå på Sortland.
  • KV Heimdal (W332) som dekker Andenes til Rørvik, lå også på Sortland.
  • KV Njord (W333) som dekker Rørvik til Stadt, lå hjemmehavnen i Trondheim.
  • KV Tor (W334) som dekker Stadt til Egersund, lå ved marinebasen Haakonsvern.

Tema i februar

En redusert Kystvakten var tema da Kystens Næringsliv snakket med Dunsæds forgjenger, Endre Barane i februar.

– I snitt hadde vi hver dag 30 mennesker i såkalt funksjonelt fravær, sa han da.

Kystvaktens egen rapport på tampen av 2023 fortalt nemlig om 76 seilingsdøgn som hadde falt bort.

Grunnen? Tilgang på kvalifisert mannskap.

I rapporten het det at «mannskapene utviser positivitet, profesjonalitet og stor innsatsvilje, men kystvakten har i løpet av 2023 lagt til kai i 76 døgn grunnet mangel på kvalifisert personell».

Kystvakten er delt inn i tre med den helikopterbærende Ytre kystvakt som omfatter fartøyene i Jan Mayen-klassen og isbryteren KV Svalbard, og den Ytre kystvakt (YKV) bestående av de tre kystvaktfartøyene i Barentshav-klassen, slepefartøy og KV Harstad. I tillegg kommer Indre kystvakt (IKV) med fem fartøy i Nornen-klassen.

Tema også i 2024

For Kystvakten-fartøyene er «hovedoppgavene [ …] suverenitetshevdelse, søk- og redning, fiskeri- og miljøoppsyn, kontroll av utenlandske fartøy, ivaretakelse av navigasjonssikkerheten, oljevernberedskap, sikkerhetsberedskap og bistand til andre statsetater». I tillegg kommer militære oppgaver knyttet til fred, krise og krig.
Forhenværende sjef for Kystvakten, Endre Barane.Foto: Kystvakten

Opplæring av nyansatte, mellom 50 og 60 i tallet, er kanskje det som har kostet mest. De 76 døgnene med redusert mannskap for Ytre kystvakt var med andre ord på grunn av oppbemanning.

– Noe ironisk? spurte vi Barane den gangen.

– Vi hadde en god del nytilsatte på kurs, i tillegg til sykdom og at andre har fått barn og andre rettighetspermisjoner.

I desember 2024 er det fremdeles tema.

Tar tid

Kystvaktsjef Dunsæd forklarer.

– Det tar lang tid å produsere de som skal passe på oss. I forbindelse med langtidsplanen for Forsvaret prøver vi å gjøre besetningene mer robuste. Og det tar tid å heve denne kompetansen, det er ikke gjort på ni måneder.

Den andre delen av historien er ordinært sykefravær, og vakanser som det heter i forsvarskretser.

– Folk lever sine liv, og det betyr fødselspermisjoner, syke foreldre og egen sykdom.

Når et fartøy ligger til kai, betyr det at nøkkelpersonell er ute av drift.

– Den utfordringen jobber vi altså med ved å satse på kompetanseheving og erfaringsoverføring, slik at vi får flere opplærte medarbeidere tilgjengelig til å dele på arbeidsmengden. Vi starter også en ny toårig utdanningslinje for sivile med maritime sertifikater som ønsker å jobbe i Kystvakten.

– Når vil den nye organisasjonen være på plass?

– Det er ikke snakk om en ny organisering av Kystvakten, men vi har ansatt flere nye medarbeidere i år og tiltakene for å bli mer robuste er en del av neste års plan.

Ikke alltid AIS …

– Kystvaktens tilstedeværelse avhenger til vanlig av puljebytte og vedlikehold, men også av ulike typer løsningsoppdrag.

Dunsæd nevner oppdrag for Kystverket og Fiskeridirektoratet, men også militære oppdrag som har økt i omfang det siste året.

– Vi ser Kystvakten-flåten gjennom AIS-posisjonering. Er den alltid påslått?

– Det kommer an på oppdraget. Noen ganger vil AIS kunne være avslått, bekrefter kystvaktsjefen.

Søndag 25. august ble Kystvakten kontaktet om å bistå tråleren «Havtind», som hadde tekniske problemer øst for Bjørnøya.Foto: Kystvakten
– Det er kanskje spesielt fiskerne som er opptatt av en tilstedeværende kystvakt?

– Vi er til stede, men kanskje ikke i den grad fiskerne ønsker.

Han understreker samtidig at det ikke innebærer store endringer.

– Det er ikke snakk om noen stor dreining.

(Vilkår)
Publisert 31. December 2024, kl. 04.51Oppdatert 6. January 2025, kl. 09.58
Kystvakten