Industriavtale signert: – Det er nå den virkelige jobben begynner

I dag ble andre trinn av regjeringens tretrinnsrakett for norsk industri signert. Få vegret seg, men flere skulle gjerne sett andre løsninger.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) på besøk ved Nutrimar.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) på besøk ved Nutrimar.Foto: Nutrimar

– Hele næringen skal omstilles.

Det sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss forut for signeringsseansen som etter planen skjedde klokken 08.45 i dag torsdag 4. desember.

Målet med Klimapartnerskapsavtalen er klimakutt, samtidig som man skal evne å opprettholde konkurranseevnen og skape flere arbeidsplasser.

Ikke alle er med

Ministeren fortsetter:

– Vi har fått med oss store deler av de to næringene, og det er fint å se at vi kan enes om den ambisjonen vi har lagt til grunn – å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske, fortsetter fiskeri- og havministeren.

«Store deler» henspiller trolig på en part som mener at premissene for avtalen er på vidvanke. I går kunne Kystens næringsliv sitere Norges største arbeidsgiverorganisasjon for nærskipsfart, Kystrederiene, på at de ikke ønsket å signere avtalen:

Kystens næringsliv venter på kommentar fra Sivertsen Næss.

Klimapartnerskapet har ambisjon om å kutte klimagassutslipp fra innenriks sjøfart og fiske med 50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005-nivå.

Felles forståelse

En part som gjerne setter signatur er Biomarint forums medlemmer. Det omfatter både LO, NHO, Sjømannsorganisasjonene, Fellesforbundet, Norsk Industri, Sjømat Norge, Norges Fiskarlag og Fiskebåt.

Det er Biomarint forum og Maritimt forum som har hatt mandat til å koordinere medlemmenes ønsker på henholdsvis fiskerisiden og maritim side.

Jørn Prangerød leder Biomarint forum.Foto: Robert Nedrejord

Jørn Prangerød, daglig leder i Biomarint forum, mener trepartssamarbeidet vil bidra til felles forståelse for hva som må til for å nå klimamålene. Men:

– Det må gjøres gjennom forutsigbare rammevilkår som tar ned omstillingsrisikoen for både rederier, fiskere og mannskap, sier han.

Det mener Biomarint forum best hadde skjedd med fiskeriene som del av EUs kvotesystem. Enn så lenge er fiskernes CO₂-kompensasjonsordning et avbøtende tiltak han gjerne skulle sett revidert.

Ordningen ble for øvrig øket med 153,6 millioner kroner til en halv milliard så sent som i oktober i år.

– Premisset som har ligget til grunn for Biomarint forum mandat i forhandlingene har vært en trygghet for at også den norske fiskeflåten og øvrig konkurranseutsatt skipsfart i ikke-kvotepliktig sektor har noenlunde likeverdige rammebetingelser med EU. Du får ikke grønn omstilling med rød bunnlinje, sier Prangerød.

To av tre

Dette er den andre klimapartnerskapsavtalen regjeringen inngår, denne gang i samarbeid mellom staten, den maritime næringen og fiskerinæringen.

Tidligere i år kom en avtale med byggenæringen på plass, og regjeringen tar sikte på å inngå en tredje avtale med prosessindustrien.

Sjømannsforbundets Kurt Inge Angell sammen med klimapartner Knut Arild Hareide i Rederiforbundet.Foto: Ketil Svendsen

Biomarint forum-medlem og forbundsleder i Norsk sjømannsforbund Kurt Angell minner om at viktige premisser ligger i bunn.

– Partene i avtalen forplikter seg til å stille krav om at ordnede lønns- og arbeidsvilkår skal ligge til grunn i tråd med den norske arbeidslivsmodellen. Det er godt grunnlag og viktig utgangspunkt for de tiltakene som nå må utvikles for å redusere klimautslippet, sier Angell.

Regjeringen ønsker ifølge en pressemelding «å få fart på den grønne omstillingen og bidra til å nå Norges klimamål, samtidig som næringslivets konkurranseevne opprettholdes», slik det heter i en pressemelding.

Sentralt står fremdeles offentlig støtte og Enovas vedvarende mandat, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik:

Vi skal skape jobber og kutte utslipp i skipsfarten, og staten skal bidra. Blant annet har Enova i året som gikk finansiert grønne løsninger til havs med over 2 milliarder kroner. Støtte til utbredelse av klimavennlige løsninger innenfor sjøfart blir viktig fremover også, og innspill fra næringen blir viktig for oss å lytte til.

Finne flaskehalser

Arbeidet er ennå i en tidlig fase, og et offentlig–privat samarbeid er viktig for å lykkes, understrekes det i en pressemelding sendt ut på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Sivertsen Næss sier i meldingen at samarbeidet skal gjøre det lettere å «identifisere flaskehalser, adressere utfordringer og diskutere muligheter for den videre utviklingen av grønn skipsfart».

– Det er nå den virkelige jobben begynner, og jeg gleder meg til fortsettelsen, sier hun.

Prangerød i Biomarint forum tror mye kan gjøres ved å dra lasset sammen.

– Klimapartnerskapet får etablert en god og viktig plattform for å diskutere i fellesskap hvordan både nye og eksisterende virkemidler for sjøtransporten og fiskeflåten kan bli mer treffsikre og bidra til at vi når våre klimamål samtidig som vi tar vare på de ansatte og styrker fiskerinæringen i Norge, avslutter Prangerød.

(Vilkår)
Publisert 5. December 2024, kl. 07.14Oppdatert 5. December 2024, kl. 11.36
KlimaKlima- og miljødepartementetNærings- og fiskeridepartementet