Investerer 300 millioner i verft: – Vi er nødt til å gjøre det

– Det viktigste er å rigge seg mot vær og vind, sier Jan Oddvar Olsen.

Administrerende direktør ved Harstad mek verksted – Hamek – forklarer investeringen på drøyt 300 millioner kroner med et marked som er aktivt også når frostrøyken biter.

Det er konsernmor Harstad skipsindustri som gjennom underselskapet Harstad tørrdokk nå søker om å bygge stort i lille Harstad sentrum.

Forbauset ordfører

– Vi håper på byggestart sommeren 2025, med rundt ett års byggetid. Arbeidsmarkedet her er som ellers i landet, vi mangler folk. Vi får til å leie inn ved behov, men er forsiktige med å ansette fast uten basis i bunn, sier Olsen.

Helårlig drift skal sikre langt flere faste ansettelser.

Det er musikk i ørene for Harstad-ordfører Kari-Anne Opsal (Ap). På onsdag skal kommunens planutvalg vurdere det som kan bli en 44 meter høy og 150 meter lang bygning, midt inne i Troms' nummer to-by Harstad.

– Saken har vært mye i media, bekrefter ordfører Opsal overfor Kystens Næringsliv.

Hun er likevel noe forundret over at det ikke er større storm rundt prosjektet, slik hun opplever det.

– Det er kommet inn en rekke merknader fra naboer og andre. Det er klart at en slik bygning vil påvirke omgivelsene og skape reaksjoner, men ikke mer enn vi hadde forventet.

Ordføreren tolker – «uten å forskuttere noe» – det slik at opinionen ser viktigheten i prosjektet.

– Det virker som om man har det i ryggmargen at dette er noe vi er nødt til å gjøre.

«Før og etter»

Innstillingen til forslaget fra kommunedirektøren har i skrivende stund 20 innsigelser. Det er denne høringsrunden som skal behandles i planutvalget onsdag.

– Går forslaget gjennom, er neste prosess detaljregulering. I denne prosessen vil man på nytt kunne uttale seg om prosjektet, før kommunestyret får saken til behandling, sier ordføreren.

Hun legger til at hvis tempo holdes, vil detaljregulering være klar til behandling i andre kvartal til neste år.

Havbruksnæringen står sterkt i Harstad. Serviceoppdragene fra flåten av brønn- og arbeidsbåter er en viktig fot for verftet, og krever drift – året rundt.

– Det andre, sier verftssjefen, er forsvaret. Vi får ikke være med å konkurrere om oppdragene uten at det er sperret for innsyn.

– Vi ble ikke del av vedlikeholdsavtalen, på grunn av russerkundene våre.

«Et pennestrøk»

Da ble det strammet inn overfor russiske anløp til norske havner.

– Sanksjonene har rammet oss, og ikke russerne. Konsekvensen er at kundeanløpene er flyttet til andre havner.

Nå er russerne for lengst borte fra Harstad, som ikke var blant havnene som fikk lov til å ta nødoppdrag fra den krigførende nasjonen.

Tilbake på skinner

– Nå står vi fritt til allianser alle veier, slår Olsen fast.

Ikke at han har tatt opp dialogen igjen. 2024 tegner nemlig til å bli et riktig så godt år, røper han.

– Vi har nok marked å betjene nå.

Olsen forteller samtidig om et katastrofalt 2023.

– Eller, første halvår. Vi gikk inn i året uten russerne og med tom ordrebok, og brukte lang tid til å snu oss om. Nå er vi foran budsjett.

Nå venter verftssjefen på at styret skal godkjenne neste års budsjett. Det viser at bedriften er i rute.

– Nei, det er et ganske ordinært, men stramt årsbudsjett.

Vil kunne planlegge oppdrag

Det er fremdeles oppdragene fra havbruk og større klasse-oppdrag som skal være motoren fremover. Blir budsjettet godkjent og det gis grønt lys for ny hall til 300 millioner kroner, stiller verftet i en annen liga.

– Nå kan vi planlegge oppdragene mer nøyaktig, og ta flere og større oppdrag også i vintersesongen.

– Ja, når det kommer flere haller blir også konkurransen tøffere. Uten hall kan vi fort havne sist i køen. Vi er bare nødt til å gjøre det.

Det har ikke falt alle i Harstad lett for brystet.

Bygget er nemlig 24 meter høyere enn det gjeldende planverk åpner for. Folkemøter og leserinnlegg har fulgt planene siden lokalpolitikerne ga grønt lys for å starte innledende planarbeid i februar i år.

Kommunedirektøren har også tidligere satt foten ned.

– Jeg har forståelse for at noen vil reagere, men en må også ta hensyn til aktivitet og arbeidsplasser i en by bygget opp rundt verftsindustrien, mener verftssjef Olsen.

Hallen sentrale plassering bestemmes nemlig av verftets eksisterende dokk.

Satsingskommunen Harstad

– Jeg har ikke lyst på dokkhallen i seg selv, men aktiviteten den medfører vil jeg ha. For min del har jeg kommet til den erkjennelsen at verden har endret seg mye de siste årene. Derfor heller det mot et ja.

Etter det avisen erfarer er det et tålelig samstemt planutvalg som skal behandle forslaget.

– Vi ønsker et effektiv byråkratisk samarbeid for å få økt vekst i maritim næring, sa ordfører Kari-Anne Opsal til Kystens Næringsliv i sommer.

Både verft og den omfattende, lokale havbruksnæringen nyter godt av velvillighet blant politikerne.

Siden den tid har kommunen blitt kåret til Årets maritime kommune av Maritimt Forum og Kystens Næringsliv.