Investerer i nye kaier, industriområde og rikelig med kraft. Én type virksomhet er ikke velkommen.

– Datasenter? Der sier vi nei, sier Øyvind Korsberg til Kystens Næringsliv.

Rådmannen er tydelig på hvilken industri han og resten av Balsfjord kommune i Troms og Finnmark ikke ønsker velkommen.

Knutepunktkommune

Kommunen er et knutepunkt, både med fylkets tredje største godshavn, kort vei til flyhavn og med europavei mot Finland, men også med mye tilgjengelig kraft.

Det har fått Balsfjords folkevalgte til å «starte i andre enden», som rådmannen uttrykker det når Kystens Næringsliv spør om preferanser for et nytt industriområde.

– Vi velger heller bort industri som gir lite tilbake til kommunen, men prioriterer næringsliv og industri som er bærekraftig og som utløser mange arbeidsplasser.

Industriområdet Stormoen er forbeholdt «grønn kraftkrevende industri» og har tidligere vært aktuelt for nettopp etablering av datasenter. Området ligger noen minutter sørvest av Bergneset havn.

30 millioner fra Kystverket

Nylig fikk den lille industrikommunen 30 millioner kroner fra Kystverket, øremerket mudring, utfylling, opparbeidelse av areal og nye kaier på travle Bergneset.

Politikere vil ha transport over fra vei til sjø, men nå foreslås det å kutte støtten til satsingen

Les mer

– Dette ser vi veldig frem til. Ny kai vil gjøre det langt enklere for oss å gi tilbud til kunder, sier administrerende direktør Are Lorentsen i Perpetuum, Nord-Norges største privateide avfallsaktør, til Kystens Næringsliv.

Dagens kaistruktur på Bergneset deler selskapet med større aktører som fôrprodusenten Cargill – tidligere Ewos – og Felleskjøpet. Der har det etter hvert oppstått et kapasitetsproblem.

– Vi har merket utfordringer i kapasiteten, men har klart å unngå å takke nei til store ordrer.

God samarbeidskultur

Det forklarer Lorentsen med godt samarbeid rundt logistikk mellom aktørene i kommunen.

– Vi opplever at både kommune og aktører ønsker å dra i lag, og i samme retning.

Nye og større havneanlegg gir også rom for mer bruk av havnen, og potensielt flere om beinet. Selv om Lorentsen allerede har lagt en plan B dersom store, omfattende etableringer med hyppigere anløp tar for stor del av kaken, er han ikke videre bekymret.

– Da måtte vi tatt i bruk Sørreisa, selv om det blir dyrere. Men samtidig tror jeg kapasiteten blir god nok.

Nå håper returselskapet at både havner, kraft og den eksisterende næringer kan bidra til videre industriutvikling.

– To år frem i tid, riktignok.

Fikk halve potten

Fra Kystverket ble det på landsbasis tildelt 64 millioner kroner til fem havneprosjekter, fra digitalisering mellom havner til etablering av ny kai.

Rekordstøtte fra EU til grønne prosjekter. Hele 5,7 milliarder kroner blir norsk industri til del.

Les mer

For Balsfjord kommune handler det om å utvide de eksisterende havnearealene fra 1980-tallet med to havner, hver på 100 meters lengde og med 9 og 12 meter dybde.

Totalt 60.000 kvadratmeter landareal er samtidig regulert til industri- og konteinerformål. I dag er konteinerkapasiteten på nær null.

– Toårige prosjekter er gjerne større prosjekter som trenger lengre tid på gjennomføring. Slike prosjekter setter samtidig høye krav til positive gevinster av investeringen. I Kystverket er vi opptatt av at de prosjektene som får tilsagn om tilskudd skal vise til gode nytteeffekter etter at prosjektet er ferdigstilt, sier direktør for transport, havn og farlei i Kystverket, Sven Martin Tønnessen på Kystverkets sider.

Det er ikke for sent å søke inn prosjekter, forteller Kystverket. Allerede denne høsten kan det bli utlyst nye konkurranser for «investeringer i effektive og miljøvennlige havner for kommende budsjettår», heter det.

Døren åpen, telefonen på

Grunneier sier nei og kan sette kroken på døren for Fortescues betente utbygging

Les mer

– Vi går inn i det neste året med døren åpen til næringslivet, sier rådmann Korsberg, som tidligere har proklamert at han er «tilgjengelig 24/7» for nye kontakter som vil slå på tråden.

Rådmannen og kollegene i kommunen har tatt i bruk alt de har av nettverk og kunnskap om havnestruktur og mulighetsrom, forteller den tidligere stortingsrepresentanten for Fremskrittspartiet.

Korsberg representerte Troms i 20 år mellom 1997 og 2017, og hadde verv blant annet i energi- og miljøkomiteen og næringskomiteen.

– Dette er et veldig godt prosjekt, med en havn som ligger gunstig til, og store muligheter for arbeidsplasser i kommunen.

– Hvor langt kommer man for 30 millioner kroner i 2030?

– Nå blir arbeidet først lyst ut på vårparten til neste år, men dette prosjektet kommer vel på mellom 200 og 300 millioner kroner når det står ferdig i 2025. 30 millioner er uansett et godt bidrag til finansieringen. Arva [tidligere Troms kraft, red.anm.] er veldig fremoverlent med å skaffe mer energi til Bergneset havn, til nåværende og kommende næringsaktører.

Han forteller at prosjekt i denne størrelsesorden bruker tid for å oppnå full inntjening.

Velger bort datasentre

Satsingen på kraftkrevende, grønn industri i kommunen kan imidlertid gi fortgang også her. Hvilke aktører som har vist interesse, vil han ikke ut med.

– Vi ønsker først og fremst å skape arbeidsplasser. Jeg har et veldig godt samarbeid med Nordkraft om å jobbe for kraftkrevende industri på Stormoen. Kommuneplans arealdel som kommunestyret nettopp har vedtatt sikrer kommunen arealer som gjør det mulig å benytte 200 megawatt med energi.

– Dette blir en av de største kraft-sitene i Troms, med alt det vil betyr for etablering av grønn industri.

Krevende med bolig

Nå jobber kommunen med å inkludere det nye havneanlegget i kraftmengdene. Enkelte interessenter, spesielt innen hydrogen, ønsker mer nærhet til havnen enn det nye industriområdet kan tilby.

Australsk selskap vil etablere storskala ammoniakkfabrikk i Bremanger

Les mer

– Det er nok energi, men det krever endringer i kraftnettet. Jeg opplever Arva som fremoverlent, sier rådmannen om det som ser ut til å bli 30 megawatt i løpet av 2025.

Hvis han skal peke på en utfordring, så kan det være at det blir etablert mange nye arbeidsplasser som krever kommunale tjenester. Det er imidlertid en svært hyggelig problemstilling, mener han.

– Får vi en fabrikk med flere hundre arbeidsplasser, så blir det litt krevende med boligsituasjonen. Samtidig er vi nær Tromsø og har et oppegående næringsliv som evner å snu seg rundt.

Det har gitt kommunen god erfaring blant annet i å få flyktninger i arbeid, spesielt i stillinger som ikke krever høy grad av spesialkompetanse, forteller han.