Joachim ble syk: Gikk et halvt år uten lønn

Rederiet dekket bare 16 dager sykelønn. – Folk skal ikke gå i et halvt år uten penger, sier Sjømannsforbundet. De mener rederne tolker lovverket feil.

Joachim Garis i møte med Terje Hernes Pettersen og Jan Erik Lundby i Sjømannsforbundet.
Joachim Garis i møte med Terje Hernes Pettersen og Jan Erik Lundby i Sjømannsforbundet.Foto: Tri Nguyen Dinh

Forbundslederen i Norsk sjømannsforbund mener at det er uhørt at sjøfolk skal gå og vente på penger til livets opphold.

– Du er allerede nede, og du går i uvisse. Det er håpløst at ikke rederiene tar det innover seg, sier han til Kystens Næringsliv.

Angell peker på andre fartsområder.

– Se på offshore. Der klarer de det.

Stevner seks selskap

I går kunne Kystens Næringsliv fortelle at Sjømannsforbundet stevner seks selskap knyttet til tre rederi for det de mener er brudd på Skipsarbeidsloven. Dette omfatter arbeidsgiverselskapene og selve rederiene (ISM-selskapene) i Havila kystruten, Color Line og Hurtigruten.

Saken skal opp i Nord-Troms og Senja tingrett i 2025, og omfatter potensielt 400 av Sjømannsforbundets medlemmer som har arbeidssted utenfor Norge, og som jobber i de aktuelle rederiene.

Sendrektighet i Nav

Begge jobbet på norskregistrerte skip, men måtte vente i flere måneder på sykepenger fra Nav – og uten lønn fra arbeidsgiver ut over de første 16 dagene.

En av dem er Joachim Garis.

Garis er tidligere kokk på Havila Kystruten, og har rett til sykepenger gjennom den norske folketrygden. I februar fikk han tredjegradsforbrenning etter en arbeidsulykke.

Etter arbeidsgiverperioden på 16 dager stod han uten inntekt helt frem til det kom vedtak og midler fra Nav.

De kom først i juli.
Garis forteller til Frifagbevgelse at sendrektighet i NAV er «noe av en snakkis om bord», og at både han og kollegene heller har valgt å gå på jobb enn å melde seg syke.

– Jeg jobbet med feber og var helt utkjørt. Men jeg visste at jeg ikke fikk sykelønn hvis jeg sykmeldte meg, så jeg måtte stå i det, sier Garis.

Selvstendig ansvar

Sjømannsforbundets advokat, Terje Hernes Pettersen, mener rederiene har et selvstendig ansvar for egne ansatte.

– Tenk deg hvis man blir skadet mens man tjenestegjør på et skip utenriks og må på sykehus i utlandet, kanskje på et annet kontinent.

Terje Hernes Pettersen, advokat i Norsk sjømannsforbund.Tri Nguyen Dinh

Pettersen mener at det er én ting at rederiet dekker sykehusutgifter, en annen er hvordan man skal ha til livets opphold når rederiet bare betaler de første 16 dager og NAV bruker minst 10 uker på sin saksbehandling.

– Hvordan skal man dekke utgifter til mat, klær, å forsørge barn, lån og andre faste økonomiske utgifter? sier han til Kystens Næringsliv.

Hverken kommunikasjonsdirektør Anne Solsvik i Hurtigruten, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Erik Brynhildsbakken i Colorline, eller kommunikasjons- og bærekraftsdirektør Lasse A. Vangstein i Havila ønsker å uttale seg til Kystens Næringsliv.

Alle henviser til egen arbeidsgiverorganisasjon, Rederiforbundet.

Fra kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Norges rederiforbund får vi følgende svar: «Vi kan bekrefte at Rederiforbundets advokater representerer de navngitte rederiene i saken som Sjømannsforbundet har reist. Det er i utgangspunktet ikke naturlig å kommentere saker som står for retten. Særlig gjelder dette når dine spørsmål knyttes til konkrete eksempler som vi ikke kjenner til og som Sjømannsforbundet heller ikke presenterer i stevningen..»

Dette er samme svar bransjenettstedet Frifagbevegelse fikk fra Rederiforbundet i forbindelse med saken om blant annet Joachim Garis.

10 ukers Nav-behandling

Retten til full lønn faller bort «i den utstrekning arbeidstaker har rett til sykepenger etter folketrygdloven», heter det i Skipsarbeidsloven.

I klartekst betyr det at sjøfolkene står uten lønn etter arbeidsgiverperioden på 16 dager – hvis du er ansatt i Havila kystruten, Colorline eller Hurtigruten.


Nav utland, som behandler saker der klienten er bosatt utenfor Norge, har en saksbehandlingstid på 10 uker – ofte mer, ifølge Frifagbevegelse. Etter ulykken ble det derfor opp til sjømannens familie å bære den økonomiske byrden. Til slutt så Garis seg nødt til å si opp jobben.

– Jeg bodde i Spania, og barna mine gikk på skole med en kostnad på 93.000 kroner i halvåret. I tillegg hadde jeg både bokostnader og andre faste utgifter. Det var veldig dramatisk da jeg ikke fikk penger inn på konto, sier Garis til nettstedet.

Lenger og lenger

– I saker med medlemmer bosatt i andre EØS-land, ser vi at behandlingstiden i NAV blitt stadig lenger og lenger, og vi har fått et stort påtrykk fra fortvilte medlemmer. Det er først og fremst EØS-borgere på norske skip som rammes, sier Hernes Pettersen i Sjømannsforbundet.

Saksbehandlingstiden i NAV er urimelig nok i seg selv, sier han, og mener rederiene har et selvstendig ansvar for sykelønn inntil NAV har truffet et vedtak om sykepenger.

Maritime Labour Convention (MLC), som trådte i kraft i 2013, er i stor grad bestemmende for særrettighetene til sjøfolk og er nedfelt i den norske skipsarbeidsloven, bl.a. § 4–4 om rett til sykelønn.

Handler om tolkning

– ILO har gjennom MLC fastsatt et eget regelverk som skal hensynta de særlige utfordringer som sjømannsyrket medfører. Å bli syk eller skadet i utlandet i rederiets tjeneste, er en slik utfordring. Dette har MLC hensyntatt ved å oppstille en plikt for rederier til å betale sykelønn i inntil 16 uker.

– Tvisten handler om ulik oppfatning av skipsarbeidsloven og tolkningen av, MLC. Vi har gjort grundige juridiske undersøkelser, og vi mener det er klart at MLC oppstiller en rett for sjøfolk til å få sykelønn fra rederiet inntil NAV har fattet et vedtak om sykepenger. Rederienes tolkning setter sjøfolk i umulig økonomisk situasjon på toppen av å være syk eller skadet, og det har aldri vært meningen verken med MLC eller skipsarbeidsloven, sier Hernes Pettersen.

(Vilkår)
Publisert 13. December 2024, kl. 04.01Oppdatert 13. December 2024, kl. 12.17
Norges sjømannsforbundHavila KystrutenColor LineRettssak