Kampen om milliardene: – Jo, vi kan bygge både skrog og fregatter

Og noen regioner kan håpe på en større del av kaken.

Om det blir kake i Norge.

Ikke en tapt sak

Til Kystens Næringsliv fastholder administrerende direktør i Norske skipsverft Asle Strønen at det meste kan gjøres på egen kjøl, og at selv ikke fregatter er en «lost case».

– Det som ligger i Stortingets behandling er at de 28 standardiserte fartøyene skal bygges i Norge, sier Strønen kontant når Kystens Næringsliv snakker med ham.

Han minner om at det er to ulike designretninger for disse fartøyene.

– Vanguard og Resilience, fra henholdsvis Kongsberg og Vard. Begge vil gi like stor norsk verdiskaping, og like gode eksportmuligheter.

Nå maner han til handling fra myndighetenes side.

– Staten bør så raskt som mulig sendt signaler om hva man ønsker, og starte dialog.

Det er samtidig antatt at utlysing og kontraktsforhandlinger kan ta hele tre år å gjennomføre.

– Etter det jeg kjenner til vil flere fartøy bli kontrahert langt tidligere, mener Strønen.

Massivt forsvarsløft

I april i år sprakk nyheten om at norsk forsvarsevne står foran et massivt løft på hele 600 milliarder kroner over 12 år.

Og deres egen bransjeorganisasjon er mer enn klar.

Bransjetoppen vil ikke gi seg på at norske verft både kan bygge skrog for de standardiserte fartøyene og utruste de seks fregattoppdragene.

– Her hjemme er vi faktisk konkurransedyktige på skrog under 50 meter, for det er verdt.

– Vi mener at det er svært viktig at nettopp fregattene bygges i Norge.

Strønen mener at både kompetanse og kapasitet er til stede i bransjen. Men kanskje enda viktigere:

– Hvis fartøyet blir skadet i en skarp situasjon i Barentshavet, skal det da slepes ned til kontinentet for større reparasjoner, eller direkte til byggverft i Norge?

Et rasjonelt argument, mener Norske skipsverft-lederen og trekker frem Constellation Class-fregattene som USA nå bygger mellom 20 og 40 av.

– Det er en Fincantieri-design. Her hjemme har vi Fincantieri-eide Vard. Det er jo helt klart at hovedkonsernet vil kunne støtte Vard i prosessen.

Rapporten skisserer imidlertid en løsning der fregattene bygges av andre i Nato-alliansen, mens de 28 standardiserte fartøyene utstyres i Norge.

Ikke skrog

I rapporten er imidlertid skrogbyggingen en «lost case», og ikke tatt med i tallgrunnlaget.

Om oppdragene slår til, vil det likevel sørge for en omsetning på rundt 51 milliarder norske kroner over 12 år hos norske aktører. Det er nemlig tatt høyde for at den norske klyngen også sikrer høy tilstedeværelse av norske underleverandører.

Importandelen for den sivile utrustningen om bord er beregnet til rundt 25 prosent, mens den militære andelen vil kunne ligge på mellom 21 og 68 prosent, avhengig av størrelsen på fartøyet.

Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med anti-ubåthelikoptre, minimum fem ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy.

Stikkord er standardisering, og et håp om at mye av ferdigstillelsen av fartøyene legges til Norge.

De største sysselsettingseffektene er forventet i Rogaland, Møre og Romsdal og Vestfold, som vil få mer enn 2500 årsverk hver.

Om Vestfold kan synes fremmed rundt de tunge verftsregionene, skyldes det at regionen leverer tungt til militærindustrien, blant annet gjennom Kongsberg-gruppen.

I rapporten forventes det at ringvirkningene også vil være i form av en oppblomstring av tilstøtende industri- og leverandørtjenester.

30 år med vedlikehold

Det er en jobb som skal utføres mellom 2025 og 2036 i henhold til Langtidsplanen for Forsvaret.

Inkludert en vedlikeholdsplan strekker prosjektet seg imidlertid hele 30 år frem i tid. Av 85,5 milliarder i sysselsettingsverdier, vil rundt en tredel komme fra selve byggingen. Vedlikeholdsfasen vil stå for resten.

Rapporten har i tillegg skissert mulighetene for eksport av det standardiserte materiellet. Tre tenkte scenarioer på henholdsvis 5, 20 og 40 skip kan tilvarende gir 5,2 milliarder, 21,4 milliarder og 70 milliarder norske kroner i ringvirkninger.

Av dette vil rundt 35 prosent tilfalle maritim næring.

Menon-rapporten sier samtidig at dette stille langt tøffere krav til verft og industri for kapasitet og bemanning.

Strønen ser også store muligheter i eksportmarkedet, så snart oppdragene er fullført.

– Skipsverftene har over tid vist at de er fleksible på arbeidskraft, og jeg tror ikke det blir noe stort problem. Men, vi må ha bestillingen i god tid.

Staten vil selv få kjenne pengestrømmen begge veier, med et velkjent trykk på industrien: Det er beregnet at byggingen også vil legge grunnlag for skatteinntekter på 8,9 milliarder kroner, eller rundt 10 prosent av byggekostnaden.