Kaptein er frelst: – Aldri mer lasteskip uten seil
Sea-Cargo reduserer motorbehovet og bruker rotorseil til krenge gjennom vannet som en seilbåt. Nå satser rederiet nærmere en halv milliard på å oppgradere to lasteskip med seil.
Nå satser rederiet videre på de 35 meter høye seilene og solcelleanlegg på dekk.
– Vårt første lasteskip med seil, «Connector» fra 2020, kan seile som en vanlig seilbåt, og krenger opptil fire–fem grader for å utnytte vinden. Det er rett og slett moro og fascinerende å se på, sier Ole Sævild.
Han legger til at dette ikke kun handler om seilglede:
– Vi har i fem år nå vist at rotorseil er lønnsomt – og virker. Det er få andre rederier i verden – om noen – som kan vise til, sier han.
Så legger han til:
– Nå bygger vi om to nye lasteskip med seil og mindre motorer. Vi har ikke tid til å vente.
Rotorseilenes historie
Den observante historieinteresserte leser vil nok hevde at rotorseil ble oppfunnet av Anton Flatner for drøyt 100 år siden.
Men seilene ble brukt på langt mindre båter enn store lasteskip, og gikk i dvale til cirka 2015, da diskusjonen om det «grønne skiftet» startet for fullt.
Da bidro blant andre Sea-Cargo til å vekke teknologien til live igjen, samtidig som andre rederier kanskje venter forgjeves på ammoniakk- og hydrogenløsninger.
Får oppmerksomhet over hele verden
Derfor er det bergenske rederiet Sea-Cargo helt fremst i skoen når det gjelder rotorseil på store lasteskip.
Og de er kommet langt.
Så langt at kunder og konkurrenter fra hele verden nå ser til rederiet for å snappe opp noen av erfaringene.
Sea-Cargo var først ute med rotorseil på lasteskip i 2020 da «Connector» hadde sin første tur fra Bergen til Rotterdam med to rotorseil plassert på dekk.
Skipet er 155 meter langt og 23 meter bredt og har en dødvekt på 8800 tonn.
I seiling heter det ofte å «ligge på vinden», altså å avvente. Tilbake i 2017 gjorde Sea-Cargo det motsatte:
Mens hele rederbransjen klødde seg i hodet og lurte på hvilket miljøvennlig drivstoff de skulle velge, og da politikerne begynte sin kampanje for hydrogen og ammoniakk – da valgte Sea-Cargo som første rederi å gå for rotorseil.
Ole Sævild, daglig leder Sea-Cargo
Men de stopper ikke der.
Seilasen var så vidt begynt, for å holde oss til terminologien.
Frustrerende å være først ute
I Litauen er lasteskipene «Trans Hav» og «Trans Sol» under totalrenovering. De skal få montert rotorseil, batteripakker fra Corvus, nye propeller fra Kongsberg Maritime, styringssystemer og frekvensomformer fra NES og enorme solcellepaneler.
– Det er ofte frustrerende å være først ute med ny teknologi. Bare å finne solcellepaneler som dekket 2500 kvadratmeter var jo nærmest håpløst … Men det er også grådig gøy, lærerikt og ikke minst lønnsomt, sier Sea-Cargo-sjef Ole Sævild til Kystens Næringsliv.
Ole Sævild, leder i Sea-Cargo
På verftet Western Shipyard i Klaipeda i Litauen gjøres de to nye lasteskipene til rederiet klart.
I løpet av høsten 2025 vil de seile i rute mellom Vest-Norge-Rotterdam.
En perfekt arena for å seile
Over Nordsjøen er det en perfekt arena for å få effekt ut av rotorseil.
– Vi kan teoretisk sett skru av motoren og seile utslippsfritt kun med seil. Men farten går betraktelig ned. Men det er fullt mulig. Men da må vi enten ha flere skip for å dekke våre forpliktelser – eller mer tålmodige kunder, smiler Sævild.
Men det hjelper i alle fall å ha tålmodige familie-eiere.
Disse to seiltypene er mest aktuelle for norsk skipsfart nå
- Kystens Næringsliv har de siste ukene skrevet flere artikler om sugeseilene til Odfjell. Her får du en liten forklaring på hva som skiller sugeseil fra rotorseilene til Sea-Cargo.
- Sugeseil:
- Odfjell samarbeidet med Bound4Blue for å installere eSAIL-teknologi på kjemikalietankeren Bow Olympus i mars 2025. Suge-seilet, et avansert vindfremdriftssystem, kombinerer tradisjonelle seileprinsipper med moderne aerodynamikk for å maksimere skyvekraft og effektivitet.
- En vifte øverst på seilet styrer luftstrømmen, og seilets porøse overflate kanaliserer luft oppover, noe som sikrer jevn luftstrøm og maksimalt skyvekraft.
- Teknologien genererer opptil sju ganger mer skyvekraft enn konvensjonelle seil per areal, noe som reduserer drivstoffbruk og CO₂-utslipp betydelig. Dette bidrar til en mer effektiv og miljøvennlig seilas.
- Utseendemessig ser det mer ut som en gigantisk sylinder, enn et tradisjonelt seil de fleste har sett tidligere.
- Rotorseil:
- En Magnus-rotor som brukes til å drive et skip, kalles et rotorseil og er montert med aksen vertikal. Når vinden blåser fra siden av sylinderen, skaper magnuseffekten fremdrift.
- Prinsippet er at vinden beveger seg mot den roterende sylinderen (rotoren) og friksjonen beveger skipet (samme prinsipp som når man "skrur" en fotball). Vinden driver ikke selve rotoren, så den må ha sin egen kraftkilde, vanligvis en elektromotor med strøm fra batterier eller en dieselmotor.[1][2]
- oVindretningen må tas i betraktning når man seiler, derfor er litt sikksakk-kjøring noen ganger uunngåelig. Hvis skipet endrer kurs slik at vinden kommer fra den andre siden, må rotasjonsretningen på rotoren snus, ellers vil skipet bli drevet bakover. Les mer om teknologien her.
- Seilene er formet som driebare sylindre. Ofte er det vanlig med to-tre seil per skip.
- Kan også legges ned for å komme under broer.
– Vi tenker fem-ti år fram i tid. Og seil er med i de planene. Mer og mer. Hvorfor skal vi prøve noe annet når seil har bevisst seg å virke de siste årene for oss? sier Sævild.
Eierne av Sea-Cargo, med blant annet Johan G. Hvide som hovedeier, kommer fra en seilerfamilie, så skiftet fra motor til seil falt seg naturlig.
– Når noen fungerer, så fortsetter vi
– Erfaringene fra vårt første seilskip, Connector, bidro til at vi satser videre. Om ikke seil hadde vært lønnsomt, hadde vi skrotet hele prosjektet. Drivstoffutgifter og energisparing er jo selve ryggmarg og hjerte i et rederi, sier Sævild.
Rotorseilene på Connector i 2020 kom fra Norsepower. Men rederiet fikk utfordringer med høyde og plass under bruer og kraftlinjer. Rotorseilene var 35 meter høye. Derfor utviklet de sin egen patenterte tilt-løsning hvor rotorseilene legges ned ved behov.
– Den løsningen har vi gått bort fra på våre to nye skip. De nye seilene er litt lavere, og flere, men kanskje enda mer effektive, sier Sævild.
Her vil han understreke en vanlig misforståelse om rotorseil.
– Jeg skal prøve ikke å bli for engasjert, men jeg blir ofte litt fortvilet over det manglende kunnskapsnivået på norske politikere. De snakker ofte om det grønne skiftet, men de aner ikke hva de ulike drivstofftypene innebærer. Rotorseil er for eksempel ikke en vindmølle på et skip. Det tror mange, sier han.
Men han er ikke ferdig.
– Seilene på våre lasteskip roteres mekanisk, og gir framdrift på samme måte som tradisjonelle seil. Det betyr også at det er mannskapet som må korrigere kursen i forhold til vindretning for å få best mulig effekt. Det gjør at vi kan justere hastighet og trimming som vi vil, og oppnå ønsket trykkforskjell. Denne trykkforskjellen drar skipet framover, og vi har flere seil som harmonerer med hverandre, sier han.
Redusert behov for stor motor
En annen bonus er at behovet for store motorer som sluker olje, nærmet er en historie for Sea-Cargos del.
– Seilene leverer så mye framdrift at vi har gått ned i motorstørrelse fra 15.000 kilowatt til 6000 kilowatt. Vi har bare vært værfaste ett døgn de siste fem årene, og skipet er blitt mer stabilt på grunn av effekten fra seilene. Propellen jobber bedre, og motoren brukes langt mindre. Nå kan vi i praksis slå den helt av og seile som et rent seilskip når forholdene tillater det.
Og legger han til:
– Når skipet oppfører seg mer stabilt i sjøen, blir også sjøfolkene mer fornøyd. De får bedre arbeidsforhold og økt sikkerhet om bord, sier han.
Satser på solenergi og batteri
Som om ikke seil var mer enn stor nok satsing, har de også valgt å gå for solenergi på et nybygget mesanindekk – oppå det vanlige dekket.
En såkalt «solenergi-garasje». Først ute der også, visstnok.
Ole Sævild
– Vi har 2500 kvadratmeter dekk som dekkes av solcellepaneler. All strøm til skipets drift – bortsett fra framdriftsmotoren – kommer fra batterier som lades med energi fra solen. Dette er første gang det gjøres i denne skalaen, og det øker driftssikkerheten betydelig, sier Sævild.
Over 300 millioner i investeringer
Flere er planlagt – og behovet øker.
Sjøfolk med seilkurs
I likhet med Kystens Næringslivs reportasje om sjøfolkene hos Odfjell som nå konkurrerer om å seile mest kostnadseffektivt med bruk av vind, merker Sea-Cargo det samme.
– Ja, det var gøy å lese om Odfjells erfaringer. Våre sjøfolk er veldig opptatt av å bruke seilteknologien best mulig. Klart det har gått konkurranse i dette. Og det er veldig kjekt å se, sier Sævild.
– Håper jeg får være seil-kaptein til jeg går av
Akkurat dét er «Connector»-kaptein Gisle Ernstsen enig i.
Han forteller at han håper at han får styre lasteskip med seil helt til han blir pensjonist om drøyt 12 år.
– Det er en helt annen hverdag. Skipets seil bidrar til at skipet har en konstant, stabil krenging på 4–5 grader, som gjør at seilasen blir mer stabil. Seilene bidrar til at vi slipper slingring fra side til side. Vi duver mer opp og ned i stedet. Dermed blir det en langt bedre arbeidsforhold for oss om bord. Jeg kunne aldri tenke meg å gå tilbake til et lasteskip uten seil, sier kaptein Ernstsen til Kystens Næringsliv.
– Ja, men vi mister kraft på roret, og styringen blir ikke optimal grunnen turbulens mellom ror og propell. Men på rette strekk er det ikke noe problem. Men seil og motor er optimalt. Behovet for motorkraft går betydelig ned, og dermed også slitasje på maskineriet, sier Ernstsen.
Tilbake på kontoret på Paradis i Bergen har daglig leder også en ekstra bonus å komme med når det gjelder seil.
– Oljeforbruket har gått dramatisk ned. Det er nesten ikke oljeforbruk igjen, og det er lett å måle effekten fordi vi går samme rute hver gang. Det er en enorm fordel sammenliknet med rederier som går globalt, sier han.
Håper seil blir akseptert snart
Stor sett er det sol og sidevind for rederiet fra Bergen.
Men litt frustrasjon er det i rederiet som er verdensledende på seilbruk.
Og kritikken sendes i retning politikerne og Enova som har «litt å gå på» når det gjelder å lese seg opp på seilteknologi.
– Vi fikk støtte til rotorseil og til prosjektet Connector, men etter det har det vært stille. Det er rart, for vi har presentert løsninger som faktisk virker – og som kan skaleres. Vi ligger langt framme på reisen mot nullutslipp, men føler oss litt alene i løypen. Forhåpentligvis vil «hypen» rundt ammoniakk og hydrogen gi seg og bli erstattet med seilentusiasme. Det er lov å håpe, sier Sævild engasjert.
(Vilkår)