Kinesisk trussel: Dette må du se etter

PST utvider trusselbildet for spionasje til også å omfatte kinesiske fartøy. Det betyr at en bør se etter avvik – om så en softis.

Forsker Åse Gilje Østensen ved Sjøkrigsskolen.
Forsker Åse Gilje Østensen ved Sjøkrigsskolen.Foto: Chr. Michelsen Institutt

– Hva skal man være oppmerksom på?

– For eksempel seilingsmønstre, altså om hva som forventes i en gitt situasjon og hva som avviker fra dette.

Fiskeflåten er ett av flere eksempel førsteamanuensis Åse Gilje Østensen ved Forsvarets høgskole gir Kystens næringsliv.

– Lander fartøyet fisk, har det fiskeaktivitet? Har det et reelt ærend i en havn? Et fartøy legger kanskje ikke til kai bare for å kjøpe en softis, minner Østensen om.

Gjerne mer havnesatsing

– Generelt er vi observant med aktivitet og logistikk det rundt oss, det gjelder alt fra mistenkelig, unormal trafikk og anløp til droner.

Havnedirektør Børge Edvardsen Klingan i Narvik havn forteller til Kystens Næringsliv at havnen har et tett samarbeid med PST, og at det i det hele tatt er mye aktivitet rundt sikkerhetsspørsmål i norske havner etter at Russland gikk til angrep på Ukraina.

– Har dere ressurser nok til eventuelle skjerpede krav?

– Vi skulle gjerne sett at det ble satset mer. Som en prioritert mottakshavn for Nato-land og som logistikksenter også mot øst, skulle det alltid vært satt av ytterligere midler til sikkerhetstiltak.

Aktiv og passiv spionasje

Politiets sikkerhetstjeneste advarer nå mot at også kinesiske fartøy kan fungere som spionfartøy langs norskekysten.

– Det vil kunne foregå på samme måte som med russisk informasjonsinnhenting. Enten at de aktivt søker etter informasjon, eller at de passivt rapporterer videre informasjon som de kommer over i sitt normale virke.

Det sier kontraetterretningssjef Inger Haugland til NRK, og bekrefter at PST har avdekket at kinesiske fartøy har innhentet informasjon.

Ikke bare spredte tiltak

– Dette er ikke noe nytt, men er blitt mer prekært. Industrispionasje kan ha sikkerhetsforgreininger, og teknologi kan stjeles og bruke direkte eller indirekte til andre lands militærvesen, sier Åse Gilje Østensen til Kystens næringsliv.

Førsteamanuensen mener at næringslivet generelt har hatt høy bevissthet på tradisjonell industrispionasje, men at denne typen uønskede hendelser også har sikkerhetspolitiske overtoner.

– Vi vet at Kina samarbeider med Russland, som er i krig. På den måten kan Russland få tilgang til teknologi som russerne trenger.

Det gjør at et visst ansvar hviler også på sivile.

– Hver bedrift og hver del av forvaltningen må følge med på det som er av interesse. Dette må gjennomsyre all tankegang, og ikke bare komme i form av spredte tiltak.

I selskap med russerne

Så langt er det russiske fartøy det i mange år, og i stadig sterkere grad, det har blitt advart mot. Frykten for spionasje fra kinesiske myndigheter er samtidig ikke ny. I 2019 ble kinesisk-eide Huawei anklaget for omfattende spionasje på vegne av eget statsapparat.

Norge ble samtidig tilbudt en «no-spy-agreement», der norske interesser skulle skjermes for kinesisk spionasje gjennom mobiltelefonene til Huawei.

Kinesiske produkter og komponenter kom i sterkere grad i søkelyset etter at både Kina og Iran tok parti med Russland etter angrepskrigen mot Ukraina.

Overfor Kystens Næringsliv advarte oberstløytnant Geir Hågen Karlsen i januar 2023 om at internasjonalt samarbeid, teknologi og eksport kan være en bakdør for uønsket bruk og oppmerksomhet.

– Norsk undervannsteknologi kan eksempelvis være aktuelle til fjernstyrte, militære farkoster, men samtidig anvendes kommersielt, sier Karlsen som er hovedlærer ved Forsvarets høgskole.

Det er imidlertid høyst «sivil» krigføring kineserne i første omgang mistenkes for. Handelsstaten Kina driver ifølge det NRK erfarer en omfattende handelskartlegging av verden rundt. På den måten får de «et unikt informasjonstilfang som gjør at de kan bruke handel som et krigføringsmiddel, uten å bruke militærmakt», som orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen sier til statskanalen.

Dette må det også følges med på

Årvåkenhet gjelder også mannskap som går i land.

– Her er det samtidig vanskelig for havnemyndighetene å følge med på hva den enkelte foretar seg, sier Åse Gilje Østensen ved Forsvarets Høgskole.

Andre tegn kan være utstyr med utstyr og antenner der dette ikke er naturlig eller typisk.

– Og så har du antall folk om bord. Er der mer mannskap enn det pleier å være. Politiet kan også ha fanget opp situasjoner rundt mannskapsbytter.

Ikke alt kan kontrolleres fra tørt land.

– Noen må gå om bord. Om det er losen eller Kystvakten som har et ærend, så kan denne registrere utstyr, låste rom eller andre tegn.

– Forsvaret har vel mer avansert metodikk?

– Vi har høy bevissthet rundt sporing og AIS, og analyser av ruter og forventet bevegelse.

Hun mener at det nå er viktig for alle å være bevisste på hvordan Kina kan hente inn informasjon.

– Med Russland og Kina snakker vi om to autoritære regimer. Et klassisk tegn der er at det ikke skilles mellom sivile og militære ressurser. For eksempel har Kina en paramilitær fiskeflåte som står til tjeneste for regimet.

Det er ikke nødvendigvis populært innad i selve flåten.

– Fiskere vil jo gjerne heller fiske. Samtidig er det nedfelt i offentlig, kinesisk politikk og noe som både skal markere suverenitet og innhente data.

– Samtidig har vi selv Nortraship, der sivil flåte også er del av totalforsvaret?

– Det er riktig, men samtidig handler det norske totalforsvaret om defensive grep, der vi planlegger utstrakt bruk av sivile skip i tilfelle krig. Vi pålegger ikke sjøfolk å spionere for Norge, selv om det nok under den kalde krigen forekom at sivile tok bilder av fartøy i utlandet.

Ikke uvant med å kikke nærmere

– Vi har såpass god oversikt over både militær og sivil trafikk, at vi fort kan avdekke hva som er normal trafikk og hva som ikke er det. Vi er jo heller ikke helt uvant med å kikke nærmere på noe.

Kommandørkaptein Thomas Gjesdal er kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, og snakker på vegne av en organisasjon som ikke omfatter bare Kystvakten, men også krigsskip og et totalforsvar der sivile fartøy inngår.

– Det er flere sektorer involvert. Vi bidrar inn til Forsvaret med et bilde av hva som faktisk rører på seg langs kysten.

Gjesdal peker på at det han omtaler som «AS Norge» handler om store verdier og suverenitet.

– Sikkerhetssituasjonen i Europa er endret, og det er stadig viktigere å hevde suverenitet ved å være til stede. Verdiene skal det vernes om. Da er god situasjonskontroll viktig.

– Ut over stikkontroller gjennom Kystvakten, hva gjør dere egentlig?

– Vi vet hvor viktig infrastruktur befinner seg på havbunnen, og kjenner godt til trafikken langs kysten og hvor denne skal gå. Hvis noen beveger seg i nærheten av dette, går vi ut for å kontrollere.

Kai 20 for russerne

Tromsø havn er én av tre havner der sanksjonsrammede russiske fiskefartøy fremdeles kan legge til kai. Der er Jørn-Even Hanssen havnedirektør.

– I hovedsak kai 20. Det er et avgrenset område hvor hvor de kan ligge, og da er det også enklere å følge med.

– Akkurat den begrensingen har ikke kinesiske fartøy?

– Eventuelle kinesiske skip som kommer til Tromsø er allerede klarert av myndighetene via Kystverkets meldeportal SafeSeaNet. Disse skipene har full tilgang, og da kan vi tilby dem kaiplass litt avhengig av hva de skal hente eller levere. Så enkelt er det egentlig, sier Hanssen.

Han legger til at det de siste årene har vært få kinesiske skip innom Tromsø. Noe videre kontakt med PST i forbindelse med at sikkerhetsvurderingen ble utvidet, har det heller ikke vært.

Kontroll og inspeksjon av fartøyene er uansett tillagt politi- og tollmyndighetene.

– Selv har vi flere kameraer som overvåker kaiene, og vi følger selvsagt med på disse. Fanger vi opp noe mistenkelig, som vi ikke kan gå i detalj på offentlig hva er, vil vi som andre gode samfunnsborgere selvsagt melde fra til myndighetene.

(Copyright)
Publisert 14. February 2024, kl. 04.01Oppdatert 14. February 2024, kl. 08.55