– Det er en knivsegg du går på. Jeg har selv følt på både å havne utenfor sosialt og bakpå i arbeidet.
Jan Nilsen er sjømann med rikelig fartstid – 40 år i yrket, de siste 30 som kokk i offshore – og et brennende engasjement, både gjennom Facebook-gruppen Norske sjøfolks fremtid og ulike debattinnlegg.
Nå har han og en liten gruppe sjøfolk startet interesseorganisasjon. Den skal samle erfaring og utfordringer fra ulike ansvarsområder innen forpleining, og på tvers av ofte svært ulike flåtegrupper.
– Mange er ærekjære. Du vil jo så gjerne gjøre ditt beste for mannskapet, men det er en grunn til at det hele tiden søkes etter vikarer.
Viktigste mann?
Nilsen understreker at Interesseorganisasjon for forpleiningspersonell i maritim næring skal målbære hele spekteret av forpleiningsansatte.
Akkurat nå handler det imidlertid om kokkens hverdag i offshoreflåten.
Er kokken egentlig viktigste mann om bord, slik det i alle år er hevdet? spørres det på hjemmesidene til organisasjonen. Overgangen fra fiskeri- og handelsflåten til offshore og en mer uthult og krevende stilling kan være brutal, mener Nilsen.
Han understreker at de ikke skal konkurrere med fagforeninger som Norges sjømannsforbund, men favne på tvers av både forbund, politikk og særinteresser.
– Vi ønsker ikke å skape splid.
– Ikke nedprioritert
– Jeg sier nei til de som påstår at noen yrkesgrupper er nedprioritert i vår organisasjon, sier nestleder Jahn Cato Bakken til Kystens næringsliv.
Norsk sjømannsforbund stiller seg så langt avventende til hva en organisasjon for særinteresser kan bidra med. Både Bakken og leder Kurt Inge Angell er usikker på tanken bak.
– I utgangspunktet greit nok. Samtidig lurer vi på hensikt og målsetting. Vi jobber jo med de samme tingene som utdanning og lønn, og snakker like mye med alt og alle.
Forbundskollega og nestleder Bakken er selv utdannet forpleiningssjef , og har jobbet i byssa på utenriksfergene til Color Line og i marinen. Han stiller spørsmål ved hva en interesseorganisasjon kan makte som ikke et forbund med mange medlemmer og forhandlingsrett kan få til.
– Og at forpleining og kokker ligger nederst i hierarkiet? Jeg er selv kokk, og kokkeyrket er godt representert i alle våre organer. Vi har i hvert fall ikke skjøvet forpleiningen til side til fordel for matroser eller skipsmekanikere. Derimot har drift og det rundt endret seg. Da må man følge med i tiden.
Fra mange til én
Yrket og ansvarsområdet har endret seg radikalt. Da offshorenæringen skjøt fart i 1970-årene gikk mange over til den nye næringen, i starten med titler som forpleiningssjef og tilhørende lønn.
– På 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet kunne et fartøy i handelsflåten ha stuert, 1. kokk, 2. kokk, 3. kokk, byssegutt og to til seks messepiker. Dette ble utvannet på 1980-tallet.
Selv kom Nilsen inn som kokk i offshoreflåten i 1994, etter mange år på blant annet fiskefartøy.
– Da var yrkestittelen blitt til kokk.
Borte var også byssegutt og messepiker. Kokkens hverdag hadde også fått et vedheng av administrasjon i tillegg til å være alene om langt flere oppgaver på langt større fartøy.
– Mer og mer papir. Etter 2004 fikk man også kokk med admin-tittel, og med ansvar for kostregnskap, innkjøp, lister på vask og renhold, kontroll på temperatur, HMS og risikostyring.
Tar tid å komme inn i rytmen
En frivillig interesseorganisasjon er på høy tid, og interessen er god, sier Nilsen.
– Vi skal ikke gå i føttene på forbundene, men være til stede for ansatte og nyansatte som står midt i en stadig travlere og svært skiftende hverdag. Så kan vi løfte innspill og utspill mot politikerne og forbundene.
– Eller som her, mot media.
– Hvor brenner det?
– Ut over at forskjeller må utjevnes, skulle vi gjerne vært sikret forpleiningsassistent. Det har vi tatt opp med Sjøfartsdirektoratet. Det handler også om at det tar tid å komme inn i rytmen fra sted til sted, spesielt om man kommer rett fra land. Ingen er så dyktige at de får med seg alt på kort varsel. Ingen.
Mobbing og trakassering
Også mobbing og trakassering er en viktig sak for Interesseorganisasjonen for Forpleiningspersonell i maritim næring.
– Forpleining er den mest utsatte plassen for baksnakking og mobbing om bord. Du skal være ganske hardhudet. De fleste har en mening om jobben du gjør, og det føles ofte som om du skal opp til fagprøven hver gang du setter ut noe.
Nilsen støttes av tall fra Sjøfartsdirektoratets undersøkelse. Den viser at mobbing er et større problem på dekk enn i maskinrommet og på broen, og at fartøyklasser med forpleining om bord har et særlig problem. Langt ut over gjennomsnittet på 27 prosent som ifølge undersøkelsen hadde opplevd denne typen uønskede hendelser.
Nederst i hierarkiet
Om Nilsen ikke ønsker konflikt med Sjømannsforbundet, legger han ikke skjul på at han opplever å ha havnet nederst i hierarkiet også der.
– Det har jeg selv følt.
Han skulle gjerne sett at forpleiningsyrket ble prioritert, også fra forbundet. I dag er han utmeldt, og en pådriver for å få sitt eget yrkessegment i offshoreflåten til å bli del av forbundet Safe, eller Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren. Så langt har syv lokallag meldt seg inn i Safe, og Nilsen forteller at målet er forhandlingsrett.
– Det er mye å ta tak i, både med vilkår og lønn. Der har vi stagnert. Trekker du bort de fire faste timene overtid, ligger vi under nivået til en kantine eller et kjøkken på land. Fritiden er uansett opptjent med det vi jobber inn om bord.
Angell i Norsk sjømannsforbund tror grunnen til den gryende medlemsflukten er sammensatt.
– Det er nok flere årsaker. Man ser at masse skal gjøres med arbeidsbetingelser og lønn, og da er folk gjerne enige. Safe fokuserer bare på offshore. Den interesseorganisasjonen for forpleiningspersonell i maritim næring må derfor være klar over at det er vidt forskjellige områder, og at det er problematisk å se de på likt. Vi er en organisasjon for alle segmenter, uavhengig av fartsområde.
Faller utenfor sosialt
Akkurat nå er kokken Nilsen sykemeldt, etter et hardt liv på sjøen.
– Selv om oljenedturen medførte færre folk om bord, var båtene store og med store messer og bysse. Matrosen om bord fikk ikke lærling, så jeg fikk ikke hjelp derfra.
Han forteller om 12-timersdager som strakte seg langt lenger for å rekke over alt. Det gjorde også at han som kokk ofte falt utenfor det sosiale om bord.
– På broen og i maskinen er du gjerne tre til fire mann, i byssa er du alene. Tre varme måltid, i tillegg til kaffe og kaker er én ting. I tillegg har du bestillinger, journalføring, vaskeri, øvelser og hospitaldrift. Du jobber gjerne til syv, halv åtte, men kvelden blir ofte lenger.
Nilsen er bekymret for rekruttering.
– Dette er et stressende yrke under konstant slingring og sjøgang som krever stadig mer, og mange er mer utslitt enn meg etter langt færre år.
Ikke lenger flesk og duppe
Bakken i Sjømannsforbundet kjenner godt til endringene.
– Før var det masse folk i byssa, det er det ikke lenger. Samtidig kjøper du ikke inn hel gris. I dag er det mer ferdigvare, halvfabrikata og oppskåret kjøtt.
– Andre oppgaver er kommet til?
– Ja, du kan ikke basere deg på at alle vil ha flesk og duppe! Det handler om intoleranse for gluten og laktose, om ulike dietter og religion. Samtidig er det mer fokus på oppbevaring og renhold, hurtig nedkjøling og merking.
Hvordan merarbeidet slår ut, er individuelt fra rederi til rederi og fra flåtegruppe til flåtegruppe.
– Color Line har for eksempel husøkonom. Det har ikke en mindre båt.
– Hva kan en slik organisasjon utrette, slik dere ser det?
– Til syvende og sist er det Rederiforbundet som representerer arbeidsgiver. Jeg ser ikke helt hvordan de skal kunne påvirke.
Banka kjør
Supplybåtene som Nilsen har vært på ligger gjerne på været opp mot storm i påvente av et vindu.
– Da er det banka kjør inn og ut. Vi er vant til slingring, men vi mister nye og dyktige fagfolk. De står ikke lenge i yrket, og vi trenger langt flere norske i forpleining. Vi må møte fremtiden.
Der tror han at Interesseorganisasjonen for Forpleiningspersonell i maritim næring kan gjøre en forskjell.
– Vi må bli sterke sammen, og vi må kunne høste erfaring fra hverandre, om vi jobber på et offshorefartøy, på plattform, i passasjerflåtene eller i fiskeflåten.
