Kystruten-trøbbel: – Lokale fraktbåter bør ta jobben, mener redere

– Vi er klare. Men vi er avhengig av norsk statsstøtte, sier Lara Konradsdottir, administrerende direktør i Eimskip Norway.

– De er god på turister, men svikter ofte frakten mellom Tromsø og Kirkenes, mener Kystrederiene og Kystterminalene.

Kystens Næringsliv har snakket med rederier som har linjer i nord.

De er interesserte i å ta jobben fra cruiseskipene.

– Ja, vi kan godt ta over fraktanbudet til kystrute-selskapene. Men det er et lite forbehold: Hvis et rederi skal forplikte seg til å anløpe forskjellige havner i Finnmark i fast rute, uavhengig av volum og inntekt, så må det statsstøtte til, sier Konradsdottir i fraktgiganten Eimskip Norway til Kystens Næringsliv.

Rederiet har også kontorer i Tromsø, Sortland, Ålesund og Fredrikstad.

Med kontorer i 21 land, og egne linjer som blant annet går fra Nederland til Kirkenes, mener Konradsdottir at Eimskip kan gjøre en god fraktjobb.

Hun legger til at i de tre utenlandske havnene kan Eimskip kople seg på Eimskip Groups konteinerlinjer for videretransport til og fra Europa og Nord-Amerika, samt andre oversjøiske linjer for videretransport verden over.

Vurderer å bygge nytt fraktskip

Det er noen år fram i tid til et nytt anbud trer i kraft, men Konradsdottir ser gjerne på muligheten for å bygge nye fartøy som eventuelt kan ta et slikt anbud i nord.

– Hvis det hadde vært en støtteordning så kunne en tenkt nytt, eventuelt flyttet fartøy over i NOR-register, bygd nye miljøvennlige fartøy og endret på seilingsmønster, mer regulært anløp i Finnmark og liknende, sier rederen.

– Del anbudet mellom mennesker og gods

Men også flere, lokale redere har tenkt tanken på å utfordre Kystruten og Hurtigruten på frakt.

Snorre Eidshaug i fraktrederiet Eidshaug, med hovedbase i Rørvik, mener det er på tide at man begynner å tenke nytt innen frakt mellom Tromsø og Kirkenes.

Kystruten er en samlebetegnelse på Hurtigruten og Havila Kystruten.

Han har fått med seg saken i Kystens Næringsliv, der blant annet Kystterminalene og Kystrederiene forteller at de ikke er fornøyde med dagens fraktordning.

God på passasjerer

– Ikke et vondt ord om Hurtigruten og Kystruten, men de prioriterer sine passasjerer. Det hadde vært bedre om det neste anbudet splitter mellom frakt og mennesker. Da kan norske rederier med historisk kjennskap og erfaring på denne typen frakt levere disse tjenestene. Jeg tror det ville bli en langt bedre løsning som imøtekommer alle typer gods, mengder og flere anløpshavner i Troms og Finnmark, sier Eidshaug til Kystens Næringsliv.

– Kravet om daglig avganger på gods er nok heller ikke nødvendig, og lite bærekraftig, ingen havner i Norge har slike løsninger i dag heller, sier Eidshaug.

Prioriterer turistene

Eidshaug får støtte av Kystrederiene, som mener de lokale rederiene kan være et godt alternativ.

– Mange selskaper lider grunnet at varene deres blir stående igjen på kaien grunnet plassmangel, mens turistene nyter naturen, sier Kenneth Erdal, seniorrådgiver for næringspolitikk hos Kystrederiene til Kystens Næringsliv.

Begge to får en samlet statsstøtte i milliardklassen.

Kystrederiene og Kystterminalene har sendt inn sine høringsuttalelser til Samferdselsdepartementet.

Står klare

Men tilbake til Eidshaug rederi og rederen i familiebedriften.

– Ja. Vi kan være en aktuell kandidat til et anbud på kun gods, men det vil selvfølgelig kreve en fornying og tilpasset tonnasje på denne ruten, og samarbeid med andre aktører vil nok være nødvendig og hensiktsmessig, sier Eidshaug.

– Jeg håper på at den blir mer rettet mot godstransport, sier Eidshaug-rederen.

Fraktekspertene er enig med rederen

De har også fått med seg artikkelen i Kystens Næringsliv, hvor Kystrederiene og Kystterminalene ikke er overbegeistret for de to store rederienes evne til å ta med seg frakt mellom Tromsø og Kirkenes.

Daglig leder hos Keelspot, Svein Arild Vatsø, mener dette er en «vrien sak».

– Jeg tror flere rederier kan gå sammen i et konsortium for å tilby samlet kapasitet og fleksibilitet som matcher eller overgår Hurtigrutens. Dette gir økonomisk og operasjonell styrke. Samtidig vil risikoen fordeles mellom aktørene. Men det avhenger av samarbeid rundt lastekapasitet og ruteplanlegging, sier Vatsø til Kystens Næringsliv.

– Tja. Mange rederier som driver linjefart har for tiden svært høy utnyttelsesgrad, noe som gjør det vanskelig for dem å dekke all etterspørsel i markedet. Derfor kan det være viktig å beholde Hurtigruten som et alternativ, spesielt for ruter med begrenset kapasitet, sier Vatsø.

Vatsø mener dagens løsning med Hurtigruten og Kystruten har flere fordeler som fungerer:

– Vår vurdering er at Hurtigruten og Kystruten har begrensninger når det gjelder dimensjoner og vekt, men samtidig gir de forutsigbarhet for mindre stykkgods, noe som kan være avgjørende for små og mellomstore bedrifter.

Sammenliknet med kystrederiene, som ofte ikke er konkurransedyktige mot lastebiltransport, er Hurtigruten og Kystruten mer egnet til å håndtere mindre partier, mener han.

Men han er likevel tydelig på at lastebiltransport ikke er et fornuftig alternativ.

– Vi heier på at det blir flere fraktebåter langs kysten, slik at markedet er mer tilgjengelig og kan lettere konkurrere mot landtransport. Flere alternativer på sjøen kan bidra til å gjøre sjøtransport mer attraktivt og redusere belastningen på veinettet, sier Keelspot-sjefen.