Kystvakten hadde 76 døgn uten kvalifisert mannskap

– I snitt hadde vi hver dag 30 mennesker i såkalt funksjonelt fravær, sier tidligere fungerende sjef for Kystvakten, Endre Barane til Kystens næringsliv.

Barane var i stillingen siden midten av 2023, og ble nylig avløst av flaggkommandør Øyvind Dunsæd som i dag er sjef for Kystvakten.

Manglet kvalifisert personell

I Kystvaktens rapport på fjoråret skriver Barane følgende: «Mannskapene utviser positivitet, profesjonalitet og stor innsatsvilje, men kystvakten har i løpet av 2023 lagt til kai i 76 døgn grunnet mangel på kvalifisert personell».

I starten av januar kunne Kystens næringsliv fortelle om Indre kystvakt, som i november samme år måtte tåle store, statlige kutt. Resultatet var hele to uker der alle de fem fartøyene i Nornen-klassen ble lagt uvirksomme.

– Det er ikke problemfritt, medgir Barane, som understreker at kuttene i november var pålagt, og gjaldt Indre kystvakt.

Nytilsatte på kurs

De 76 døgnene med redusert mannskap for Ytre kystvakt var imidlertid på grunn av oppbemanning.

– Vi hadde en god del nytilsatte på kurs, i tillegg til sykdom og at andre har fått barn og andre rettighetspermisjoner.

Kystvakten er delt inn i tre med den helikopterbærende Ytre kystvakt som omfatter fartøyene i Jan Mayen-klassen og isbryteren KV Svalbard, og den Ytre kystvakt (YKV) bestående av de tre kystvaktfartøyene i Barentshav-klassen, slepefartøy og KV Harstad. I tillegg kommer Indre kystvakt (IKV) med fem fartøy i Nornen-klassen.

For fartøyene er «hovedoppgavene [...] suverenitetshevdelse, søk- og redning, fiskeri- og miljøoppsyn, kontroll av utenlandske fartøy, ivaretakelse av navigasjonssikkerheten, oljevernberedskap, sikkerhetsberedskap og bistand til andre statsetater». I tillegg kommer militære oppgaver knyttet til fred, krise og krig.

Samtidig som fartøy ble lagt til kai, ble det ifølge årsrapporten utført et økende antall oppdrag. Totalt 4150 oppdrag, fra sivilt til militært, ble utført. Det er nesten 700 flere enn i 2022.

Skjer minst om sommeren

– Det er på sommermånedene det skjer minst. Vår beredskap handler mye om månedene med mørke og dårlig vær, og det var viktig å styrke de som seilte slikt at de var i stand til å respondere i forbindelse med søk og redning.

– Ja, vi skal følge med på det som skjer der ute, og har også en viss beredskapsøkning opp mot kritisk infrastruktur, olje og gass, fiberkabler og andre oppgaver.

Samtidig er nasjonal og internasjonal tilstedeværelse på havet for lengst blitt et hett tema – med både usikkerheten rundt Suez, krigshandlingene i Ukraina og sabotasje på maritim infrastruktur som bakteppe.

Redusert beredskap

– Det er klart at beredskapen blir noe redusert.

Opplæring av nyansatte, mellom 50 og 60 i tallet, er kanskje det som har kostet mest. Det er 12 uker med grunnutdanning som ikke kan utsettes, forteller han.

– Her er det snakk om grunnkurs for kystvakt for offiserer og befal opp mot arbeidet vårt, om det er fisker eller oppdrag for politi, toll eller Kystverket.

– Nå var jo dette i oppbemanningsfase, men vi skulle selvfølgelig hatt en buffer med flere folk når slikt inntreffer. Da hadde det vært enklere.