Leder et av Norges største rederier:– Å være kvinne gir meg mulighet til å bli sett

Vinneren kåres over sommeren under Arendalsuka i august.

I alt åtte kommuner er i finalen.

Kulepenn i håret

– Jeg visste jeg ville utdanne meg til ingeniør, men det ble materialingeniør – ikke skipsingeniør, slik min far gjorde og som mange trodde jeg skulle bli, smiler 44-åringen.

I april tok Synnøve Seglem over som direktør i det som er av Norges største rederier.

Nå har hun om lag 150 reisedøgn i året. Hun er nettopp kommet hjem fra Asia. Direktøren er travel, og må utsette avtalen vår noen minutter for å avvikle et møte.

Men så er hun der plutselig. Svært frisk. Hun har blå bukser og en blomstret bluse. Håret er satt opp med en kulepenn som hårnål. Hun løsner på det når vi skal ta bilder.

På balkongen utenfor det helt transparente styrerommet griper vinden fatt i de brune lokkene. Hun ler av hele situasjonen.

Etter å ha gjennomført studiene i materialteknologi i London, flyttet hun til Oslo og jobbet sju år i DNV, det som før het Det Norske Veritas. Ett av årene studerte hun i London.

Handler for milliarder

– Jeg hadde shippingerfaring hjemmefra, men jeg ville ha det på papiret også. Dermed tok jeg en master i «shipping, trade an finance», forklarer hun.

Hun hadde sitt første styreverv i Knutsen-selskapet, og det første eksterne vervet i bergensrederiet Wilson som 28-åring.

I 2011 hadde hun fått sitt første barn og var klar til å komme hjem. Hun begynte som prosjektingeniør i LNG-avdelingen i Knutsen, før hun rykket hun opp som viseadministrerende direktør to år senere.

I april gikk hun først av som president i Norges Rederiforbund, så gikk hun helt til topps i det som nå er et av landets klart største rederier, familieselskapet Knutsen OAS Shipping.

Da hadde hun allerede vært på «shopping». Rederiet har for tiden et av Norges største nybyggingsprogram med 15 LNG-skip og fem bøyelastere. Det har en verdi på rundt 4,3 milliarder dollar – som utgjør hele 46 milliarder kroner i dagens kurs.

– He-he, ja, det er mye! Men vi ser jo aldri de pengene …

– Eh, ja, men for oss handler alt om stabile inntekter gjennom langsiktige kontrakter.

Vil ha 77 skip

Synnøve Seglem handler ikke på «salg». Hun lar seg ikke vippe av pinnen, om pilene peker opp eller ned.

– Forutsigbarhet er vår strategi. Når vi bestiller nye skip har vi gjerne alt 15-årskontrakter med våre kunder i LNG-markedet. Det sikrer en stabil kontantstrøm og samme inntekt uansett om markedet er godt eller dårlig. Kundene våre setter pris på god og sikker drift. Det gir også sikkerhet for oss og våre ansatte, sier hun.

Tok over

Egentlig har selskapet historie helt tilbake i 1896, da familien Knutsen kjøpte sitt første skip. Da krisen i tankskipsmarkedet kom på slutten av 1970-årene, fikk rederiet økonomiske problemer. I 1984 var det slutt. Da forlot Knutsen-familien selskapet. Trygve Seglem ble administrerende direktør da de nye eierne tok over, og fikk kontrakt på det Ekofisk.

I 2008 ble Seglem majoritetsaksjonær i Knutsen OAS Shipping AS.

De valgte å holde på det tradisjonsrike navnet.

Er glad i vin

Med 28 LNG-tankskip er Knutsen OAS allerede et av verdens største på dette markedet. Det dreier seg om skip med isolerte – og enorme – tanker for transport av nedkjølt flytende naturgass, LNG.

De fleste skipsnavn ender på Knutsen.

Her er kvinnenavn og spanske byer. To tankskip med navn etter vindistriktene Ribera del Duro og Rioja avslører både far og datters kjærlighet til god vin.

– Vi har vært mye i Spania. Da jeg var liten hadde vi sommerferiene der. Vi bodde gjerne i hotell på stranden. Det er først etter at jeg ble voksen jeg skjønte at spaniaturene ikke bare var ferie. Pappa inspiserte nye skip og gikk i møter. Men han kom til middag, gjerne sammen med dem han hadde vært i møter med. Etter hvert tok også de med seg barna, sånn at vi fikk noen å leke med, sier hun.

Det var veldig lærerikt, selv om hun aldri lærte seg noe særlig språk.

Fredriksen ikke typisk

– Nei, jeg kan forstå litt spansk når det snakkes, men kan bare noen ord. Engelsk, derimot, er bedre. Men det er jo arbeidsspråket mitt.

Shipping er en livsstil, mener hun. Og faren tok med seg hele familien inn i en verden der skip var det sentrale.

Hun og andre kvinnelige redere har endret bransjen. Bildet av den snobbete, sigarrøykende og drikkfeldige rederen er borte. En mann som John Fredriksen skiller seg ut.

– Han er ikke en typisk norsk reder. Bare sjekk årsrapporten til Rederiforbundet, så skjønner du det.

Vil bli attraktive for kvinner

Hun er toppsjef i en mannsdominert bransje og ser på det som et privilegium.

– Å være kvinne gir meg en mulighet til å bli sett. Se bare på klærne. Mens mennene hopper i dressene og ser like ut, kan jeg kle meg i skjørt og bruke farger. Noen kvinner kler seg som menn, det gjør jeg aldri.

Likevel er hun klar på at kvinner ikke er staffasje.

– Langt ifra. Man må kunne tingene sine. Det viktige er å ha kunnskap og kvalitet i det du foretar deg. Og det er mange dyktige kvinner i bransjen, sier hun

– Hvis du feiler blir det fortere lagt merke til, men det tror jeg gjelder unge menn i bransjen også.

Hun er klar over at livet på «bøljan blå» er preget av mange menn. Det kan være pin up-plakater i maskinrommet og såkalt mannfolkprat blant mannskapet.

– Vi jobber mye med å endre dette og det er i ferd med å bli bedre. De nye skipene vi bygger har garderobe for både kvinner og menn i maskinen. Og vi prøver å gjør det slik at kvinner jobber sammen med andre kvinner i maskinrommet. Heller et skip uten kvinner for å få to i sammen på et annet.

Hun er opptatt av at det må komme flere kvinner i shipping, og viser oss stolt en presentasjon over noen av dem som jobber på båtene deres.

– Jeg vil gjøre shipping attraktivt for kvinner, vise at der muligheter på sjøen, sier hun.

Forsøker kjernekraft

Med sin størrelse har rederiet enorm betydning for Haugesund. En ting er skatteinntektene, noen annet er ringvirkningene for det lokale næringslivet.

Knutsen OAS samarbeider med både lokale næringsdrivende, forskningsinstituttet Norce og Høgskulen på Vestlandet. Sammen med Wärtsilä ser selskapet på muligheter for mer klimavennlige drivstoff.

– Vi har et prosjekt med ammoniakk, som kan fungere på bøyelasterne som går kortere distanser.

På «deep sea» er det annerledes. Da tror hun kjernekraft kan være noe.

– Langt ifra. Det brukes en helt annen teknologi. Vi bygger på thorium mer enn uran. Og driften er mye mer stabil. Reaktorene det er snakk om utgjør ikke den samme faren som historisk har vært assosiert med kjernekraft, slår hun fast.

Tror på framtiden

Hun sier skipene deres seiler langt og at verken ammoniakk, hydrogen eller batteri er løsningen.

– Men energieffektivisering er viktig i det grønne skiftet, og da må vi finne alternativer. Jeg tror kjernekraft er et av de alternativene dersom vi skal oppnå nullutslipp, sier hun.

Seglems sier selskapet alt har et prosjekt med NTNU i Trondheim om å skape et syntetisk drivstoff med kjernekraft som energikilde.

Hun har stor tro på framtiden.

Faren hennes, styreleder Trygve Seglem, har uttalt til Finansavisen at 2023 har vært det beste året noensinne, men at inneværende år blir bedre.

Viktig aktør i byen

Haugesund-ordfører Nils Konrad Bua (H) sier til Kystens Næringsliv at Knutsen Gruppen er en ekstremt viktig aktør i byen.

– Til rederiet er det knyttet mange arbeidsplasser, og virksomheten har stor betydning for jobber også i tilknyttede næringer. Men én ting er rederiet, Knutsen OAS er også en stor eiendomsbesitter i byen.

– Det nå du nesten spørre næringen selv om, men jeg håper selvsagt svaret er positivt, sier Høyre-ordføreren.

«Den maritime hovedstaden»

Nils Konrad Bua sier at den maritime næringen er selve eksistensgrunnlaget for byen han styrer.

– Da Trond Giske var næringsminister karakteriserte han i en tale Haugesund som Norges maritime hovedstad. Det tok vi til hjertene våre, og det ble en del av identiteten til byen vår. Tilstedeværelsen til Kystverket og Sjøfartsdirektoratet forsterker Haugesund som den norske maritime hovedstad.

Bua poengterer at den 170 år gamle byen er bygget på sildefisket.

– Men det nytter lite å ha en historie om man ikke er med å utvikler den videre. Rederiene i byen er verdensledende innen det grønne skiftet. I samarbeid mellom næringsaktørene, Norce og Høgskulen på Vestlandet skjer det også mye utvikling og nyskaping. Til og med kommunen er delaktig med sitt forskningsprosjekt innen autonomi.

– Ja, helt klart! Som ordfører og haugesunder er jeg selvsagt stolt over nominasjonen, men jeg er ikke overrasket. Haugesund er episenteret for norsk maritim utvikling. Flere av landets største rederier ligger på Haugalandet, og faktisk er halvparten av alle norske bestillinger for nye skip fra disse rederiene. Havet og sjøfart er en del av identiteten til haugesunderen.