Listhaug: Løsningen på krisen ligger i Ålesund

– Det er klart at forsvaret har økte budsjetter, og er i stand til å hente seg mannskap.

Hans Petter Hildre, instituttleder for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU i Ålesund, legger til:

– Men da kan det bli tungt å drive ferger i Norge.

Presist og riktig

Fremskrittspartiets partileder og stortingsrepresentanten fra Møre og Romsdal peker på at Sjøkrigsskolen «har strukket strikken maksimalt» til taket på 40 studieplasser.

Det gjør Listhaug i et skriftlig spørsmål i Stortinget, til senterpartimann og forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

– Etter det jeg kjenner til ønsker man i Ålesund å hjelpe Sjøkrigsskolen, som er positiv til dette, skriver sunnmørspolitikeren.

Det bekreftes ved campus Ålesund.

Det er knapphet på personell i Norge i dag, og i tillegg er det høy snittalder i den sivile flåten, forteller instituttleder Hildre til Kystens næringsliv.

Forsvarsløftet betyr også at utdanning må trappes ytterligere opp.

Selv står han for løsningen, i hvert fall når finansieringen er i orden. Han bifaller Listhaugs initiativ.

– Spørsmålet hun reiser er presist og riktig, og vi kommer med et tilbud om samarbeid. Nå venter vi på svaret fra Gram.

Kan doble antall plasser

Med over 200 søkere til 50 studieplasser i Ålesund i 2024, mangler det ikke interesse fra potensielle studenter.

NTNU i Ålesund kunne potensielt doble sitt studentopptak på nautikk-studiet, mener hun. Det er imidlertid avhengig av at Forsvaret bidrar med finansiering, anslått til 5 millioner kroner pluss kostnader til infrastruktur.

NTNU i Ålesund har over 100 års erfaring med maritim utdanning og er i beskrivelsen en del av en komplett verdikjede for maritim kompetanse i regionen.

Nasjonalitet kritisk

Selv oppfatter ikke Hildre ned NTNU Ålesund forsvaret som en direkte konkurrent.

– De har en liten og smal utdanning. Mange av våre kandidater går inn i forsvaret, og omvendt.

Hildre minner om at utdanningen ikke bare er lik mellom Sjøkrigsskolen og NTNU, men over hele verden.

– Om du er på bro eller i maskin, må utdanningen oppfylle kravene i IMO. Det er manko på folk som er problemet nå.

– Russiske offiserer etterlater seg vel også et tomrom?

– I kriser kan nasjonalitet om bord i handelsflåten bli kritisk, ja. Derfor er det viktig at vi utdanner flere her i Norge.

Offentlige midler

Pengene bør komme fra det offentlige, mener Frp. Listhaug etterlyser derfor svar på om statsråden vil legge til rette, og sikre nødvendig finansiering.

Bakgrunnen er den historiske opprustingen i Forsvaret – og et økende behov for sjøfolk både i Sjøforsvaret og i den sivile flåten. Forsvarsløftet alene innebærer en oppbemanning på minst 1300 sjøfolk, i tråd med Forsvarets langtidsplan for årene 2025 til 2036.

Samtidig er den sivile flåten preget av en aldrende arbeidsstyrke og et økende innslag av utenlandske sjøfolk.

Det skjer mens det strammes inn på utenlandske og spesielt russisk mannskap om bord.

Krevende tider

Sjømannsforbundet mener også at det er en god idé at Sjøforsvaret og NTNU Ålesund samarbeider om utdanning av sjøfolk.

– Vi lever i svært krevende tider, hvor vi må ha en økt militær tilstedeværelse i våre farvann. Norge kan derfor ikke stille seg i en situasjon hvor Forsvaret ikke har nok personell til å bemanne flåten, sier forbundsleder Kurt Inge

Angell til Kystens næringsliv.

Han minner også om at den sivile flåten er en viktig del av totalforsvaret, og en faktor forsvaret må støtte seg på for å transportere materiell og personell i krise og krig.

Og også der er det behov for sjøfolk. Angell maner til både samarbeid og finansiering.

– Alt dette viser at det vil være et behov for flere norske sjøfolk. En økt utdanningskapasitet vil i tillegg være positivt for norsk sysselsetting og styrke konkurranseevnen til den norske maritime klyngen, mener han.

Gir Listhaug rett

– Listhaug har mye rett her, sier Karin Gjerløw Høidahl til Kystens næringsliv.

Høidahl er seksjonsleder for kompetanse, rekruttering og utdanning i Norges rederiforbund, og mener at et tettere samarbeid mellom forsvaret og det sivile er av det gode.

Og i høyeste grad mot kompetanse generelt og utdanning spesielt.

– Det er gode søkertall, og behovene er der både sivilt og i Forsvaret, ikke minst i den geopolitiske situasjonen vi står i. Da er det viktig med god dimensjonering og tilflyt av skoleplasser.

– Vi skal selvfølgelig ut å konkurrere om de samme menneskene, og vi må derfor tenke helhetlig. Det er viktig å ha i bakhodet at den sivile delen av totalforsvaret også må være del av dimensjoneringen. Og dialogen er der.