Det glipper en saftig ed ut av Geir Bjørkeli, før han ler.

– Hadde jeg vært arbeidssky, hadde jeg fått meg jobb i kommunen, sier avtroppende administrerende direktør i Corvus Energy.

Bjørkeli har lenge vært et aktivt ansikt, både for den ekspansive batterisammenstillingsfabrikken, og som styreleder i Maritim bransjeforening under Norsk industri-paraplyen.

Corvus Energy sin fabrikk på Midtun i Bergen. Foto: Ketil Svendsen

Kan lite om hekling

Der maritimt møter batteri har næring og presse møtt en uttalt Bjørkeli. Som internasjonalt rettet direktør har han kanskje overraskende beholdt et klassisk, særbergensk snakketøy.

Tesen om det «det svarte hullet i Oslo» høstet applaus under verftskonferansen i Ålesund, og ble vidt sitert i den delen av pressen som skriver om rammevilkår, arbeidsgiveravgift, formuesskatt og lakseskatt.

I august slapp han endog nyheten om sin egen avgang, som han selv bedyrer er av slaget «alt til sin tid», og med fartstid ut året.

– Du går ikke til en kommunal jobb. Hvor går veien videre?

– Det kan jeg ikke annonsere. Ennå.

– Noe vi kommer til å skrive mer om?

– Det vil jeg tro. Jeg kan ikke noe om hekling eller møbler.

Geir Bjørkeli i Corvus ved «Misje Vita», fullstappet med Corvus-batterier. Foto: Ketil Svendsen

41 ganger verdens første

Det er store dimensjoner over de fleste tall Bjørkeli trekker frem. På kontorskjermen har han en klokke som teller opp karbonbesparelsen han har bidratt til. I dag er den på vei opp fra 8,6 milliarder kilo CO₂, subsidiært 3,6 milliarder liter diesel.

Mens de minste sifrene raser oppover, kan det tallet gjøre ytterligere hopp i 2025, ved hjelp av ett eneste fartøy.

Nylig ble batterier fra Corvus valgt inn i det som blir verdens største 100 prosent elektriske fartøy, Buquebus' 130 meter lange passasjerferge i ruten mellom Argentina og Uruguay. Den skal betjene 2100 passasjerer, 225 biler og ikke minst en 2000 kvadratmeter stor taxfreebutikk.

– 41 ganger så stor som «Ampere», sier Bjørkeli om det som i 2014 var verdens første batteriferge, med 20 tonn batterier fra fabrikken på Midtun i buken.

Buquebus' passasjerferge skulle opprinnelig gått på LNG. Nå blir den verdens første hel-elektriske RO-PAX. Foto: Incat

Bilfergen over Sognefjorden gjorde bruk av litium-ionbatterier på 1,01 megawattime. Til sammenligning vil Buquebus' nybygg gå i skytteltrafikk med en kapasitet på hele 40 megawattimer under dekk.

Make the strils green again

Bjørkeli henter tilsynelatende like mye glede fra mindre, lokale oppdrag.

– Make the strils green again, oppsummerer han blidt jobben med å elektrifisere skyttelekspressbåtene mellom Bergen og «strilekommunen» Askøy.

De tradisjonelt tunge Orca-batteriene som dekker «omtrent, uten millimeterpresisjon» mellom 60 og 70 prosent av det norske markedet av cruiseskip, fraktebåter, offshorefartøy og ferger, får snart selskap av de nye og lettere Dolphin-batteriene. Fremdeles pakket med Corvus-logo på den noe oppskalerte fabrikken på Midtun i Bergen.

– To års utvikling. Utfordringen har vært å finne den rette battericellen, pakke det med tilstrekkelig sikkerhet og med minst mulig volum.

Vedlikeholdsansvarlig Hector Castillo med det som skal bli Corvus' nysatsning mot ekspressbåtbransjen, de lette og kompakte Dolphin 2-batteriene. Foto: Ketil Svendsen
Robotene venter tålmodig på produksjonsoppstart av Dolphin 2-batteriene. Foto: Ketil Svendsen

De første pakkene går blant annet til en yacht i Holland. Bjørkeli mener selv de «ekstremt volumeffektive» batteripakkene i stor grad gjør hydrogen overflødig.

– Skreddersydd for fart. Det vil komme flere, tilsvarende avtaler relativt raskt. Vi har handshake, men ennå ikke noe offisielt.

Ser bedring i 2023

– Det er synd han forsvinner. Geir'en har vært bra for oss, sier vedlikeholdsansvarlig Hector Castillo.

Fabrikken på Midtun på Midtun ble nylig oppgradert for å kunne levere flere av de klassiske Orca-batteriene. Hector Castillo ser at fotografen lar seg fascinere av de små robotene som frakter deler. Foto: Ketil Svendsen

Vi står foran en fiks ferdig produksjonslinje, som venter på klarsignal for oppstart av de nye Dolphin-batteriene. Det nye produktet skal så langt bare produseres i Bergen. Dette er versjon to. Mer som en pizzaeske, der forgjengeren hadde formatet til en hybelkomfyr. Stikkord er tettpakket og kompakt, og med lim der førsteversjonen bare klikket på plass elementene.

– Det krever at produksjonen ikke stopper opp, sier Castillo.

Det er ikke et synkende skip Bjørkeli forlater etter fem og et halvt år ved roret på den opprinnelige Vancouver-oppstarten. Selv om lønnsomhet «fremdeles er en utfordring» med røde tall, kostnadsøkninger på råvarer, battericeller, elektronikk, komponenter og frakt. I 2022 investerte selskapet 150 millioner kroner i produktutvikling, hydrogencelleutvikling, produksjonskapasitet og digitale løsninger.

– Samme historie i 2021 og i 2022, med usikre tider i verden. Næringen er sårbar, samtidig som vi ser bedring nå i 2023 med det største ordreinntaket noensinne.

Den skarpe, oppadgående kurven fra 2018 til 2020, med henholdsvis 53, 163 og 530 millioner kroner i omsetning, flatet nemlig ut frem mot og inn i 2022.

Fjoråret endte på 683,5 millioner kroner, med et resultat før skatt på -17,8 millioner kroner. Det er samtidig en bedring fra 2021. Da var resultat før skatt -29,8 millioner kroner.

Omsetningen fra det europeiske markedet gikk fra 56 millioner kroner til 44 millioner kroner mellom 2021 og 2022. Med ny fabrikk på plass i USA har imidlertid det Nord-Amerikanske markedet styrket seg, fra 5,3 millioner kroner til 10,5 millioner kroner.

Må støtte oppskalering

«Det svarte hullet i Oslo» henspilte på en annen fanesak for bedriftslederen og Norsk industri-styrelederen. Bjørkeli har tidligere proklamert Bergen som «det beste stedet i verden å drive maritim innovasjon», samtidig som han la planene om ny fabrikk i Bjørnafjorden kommune på is.

Alternativet var flere fabrikker i USA, der Bidens grønne tiltakspakker gjør grønn industri bærekraftig og konkurransedyktig.

Administrerende direktør Geir Bjørkeli skuer ut over arbeidsstokken av flittige roboter. I dag er fabrikken utvidet, med både flere roboter og arbeidsstasjoner med menneskelig kontroll. Foto: Arkivfoto Ketil Svendsen

Bjørkeli har ikke vært nådig mot næringsminister Jan Christian Vestres bebudete og tilsvarende pakke.

– Den burde ha rettet seg mot skalering og fabrikkbygging, sa han til Kystens Næringsliv før sommeren, fulgt av et «wait and see».

– Vi trenger også made in America. Så ja takk, begge deler, sier han i dag.

Han har ikke har gitt opp ny fabrikk i Norge. Ennå. Troen på at politikerne «vil komme til sans og samling» er til stede. Enn så lenge opplever han at de gjør det mer attraktivt å produsere i utlandet.

– Vi må være der det er best vilkår. Der er det så langt andre land som utmerker seg.

På gulvet ved fabrikken på Midtun jobber en håndfull arbeidere side om side med roboter av ulik støpning. Foto: Ketil Svendsen

Trappe ned –?

– Jeg var den fjerde som ble ansatt i Norge. De årene har tatt selskapet fra en garasje i Vancouver til fabrikker i Norge, Canada og Amerika, nye kontor i Fosnavåg, Oslo, København, Amsterdam, Tokyo, Singapore, Seattle, Houston og Florida. Alle internsystemer implementert, bygget et firma. Og deretter satset på hydrogen.

I dag teller selskapet 250 ansatte, robotene på fabrikkgulvet som gjør det meste av fysisk arbeid ikke medregnet.

– Samtidig som vi har vært gjennom kostnadsøkning og pris, har vi nådd det største ordreinntaket, med en halv milliard norske kroner bare i juni. Mye i pipeline, mange nyheter utover høsten. Jeg forlater en butikk i good shape.

– Trappe ned? Helvete heller.