Hver tredje uke snegler en tankbil med 3,2 tonn hydrogen seg helt fra Linde sin fabrikk i Tyskland, og opp til en fergekai i Hjelmeland i Rogaland. Om bord er avkjølte varer fra hjertet av EU.
Hydrogeneventyret har ikke helt tatt av etter at Norled i mars i fjor ble først ut i verden med å drifte en fergestrekning på flytende hydrogen.
Eller, det som etter avtalen er 50 prosent hydrogen, med 1360 kilowattimer batterikraft, og to dieselgeneratorer på totalt 880 kilowatt i bakhånd. De to hydrogenbrenselscellene alene yter 400 kilowatt.
Lyden i markedet
– I starten hadde vi forventninger om at det var god tilgjengelighet «om noen få år». Det var i hvert fall lyden i markedet, sier Erlend Hovland til Kystens Næringsliv.
Teknisk direktør i Norled forteller om et utall planer om hydrogenproduksjon, og flere oppstarter siden «Hydra»-prosjektet lå startgropen.
Bare ingen som kan levere til fergen som trafikkerer sambandet Hjelmeland–Ombo–Nesvik.
Det var NRK som først skrev om problematikken, som har vært en kjent sak helt siden planene om hydrogenfergen ble offentliggjort i 2019.
Siden den tid har imidlertid flere norske og norgesbaserte produsenter kommet på banen.
Det handler om flytende hydrogen, og det handler om oppskalering. Det handler også om støtteordninger som så langt og langt på vei har dreid seg om elektrifisering og batterier.
Dét er imidlertid en satsing som blant annet støtteapparatet i statlige Enova for lengst har kuttet i.
Til fordel for hydrogen.
Godt erfaringsgrunnlag
Erfaringene etter et knapt år med et trekantsamband delvis driftet på hydrogen indikerer suksess.
– Alt har fungert veldig bra, og driftserfaringen viser at det er et anlegg med god regularitet.
– Noen barnesykdommer?
– Det vil alltid være oppstartsutfordringer på prototyp, men vi fikk faktisk luket ut alt allerede i commisioning-fasen [test- og igangsettingsfase, red.anm.].
Hovland trekker frem tre forhold som har ført til hydrogenmangelen bransjen står i.
– Først satte pandemien mange prosjekter på hold. Det neste var krigen i Ukraina, og urolighetene i Midtøsten hjelper for all del ikke på. De siste fem årene har vært unormalt urolige, og det gjør noe med investeringer.
For små behov
I dag er det 59 anlegg på trappene i Norge. Mye hviler imidlertid på om forbruksbehovet er til stede.
Ironisk nok bidrar nemlig et noe lavmælt hydrogenforbruk om bord på «Hydra» til at en kortreist leverandør ennå lar vente på seg.
– Fergen forbruker bare noen få hundre kilo i døgnet. Hadde vi brukt 20 ganger mer, hadde det vært forbruk nok til å forsvare lokal produksjon.
Tilgangen på hydrogen i starten har også bidratt. Hovland forteller at det ikke hadde vært et problem med 100 prosent drift på hydrogen.
– Kravet i kontrakten er 50 prosent. Kostnaden på hydrogen med lang transport gjør det uaktuelt å øke forbruket ut over kontraktskravet.
- Rederi: Norled
- Verft: Weston Ølen/Norse Celik
- Design: LMG 80-DEH2 – LMG Marin
- Lengde: 82,4 meter
- Bredde: 17,5 meter
- Tonnasje: 2699
- IMO-nummer: 9887530
- Fremdrift: Schottel GmbH
- Brenselsceller: Bollard
- Generator: Nogva
Det betyr ikke at Hovland og resten av Norled har gitt opp.
– Det vil komme prosjekter, men det går fort to til tre år. Min forventning er i et 2027-perspektiv.
Enova har program på vei
– Startet satsingen på hydrogen i feil ende?
– Nei, nei. Stortinget hadde veldig gode tanker når det ble satset på hydrogenpilot. Problemet er at man ikke har klart å følge piloten opp med oppskalering av produksjon. Det vi nå har investert i kunnskap og erfaring, skulle vi for lengst ha klart å nyttiggjøre oss i påfølgende kontrakter.
Hovland håper på en plan videre.
Det mener Enova at de sitter på. Vi ringer imidlertid midt i unnfangelsesøyeblikket, når Elin Ulstad Stokland svarer.
– Vi har akkurat avsluttet et webinar om planer for støtteprogram nettopp til infrastruktur, forteller Enova-rådgiver Stokland.
Arbeidet er ennå i en tidlig fase, og Stokland forteller at den statlige støttespilleren ønsker innspill til hvordan programmet kan tjene en gryende næring. Det betyr ikke at arbeidet vil gå sakte.
– Nei, det er planlagt at programmet skal være søkbart til høsten.
Ser mot 2027
Så langt har Enova støttet fartøysiden i tillegg til et nytt program med første søknadsfrist 22. mars i år.
Det nye er altså støtte til infrastruktur, og fem knutepunkt har fått frist ut januar med investeringsbeslutning, forteller hun. Dette er aktører som vil ha mulighet til å by på det nye programmet. Det nye programmet Hydrogen i fartøy skal dekke en høy andel av merkostnadene, slik satsene også har vært på fartøysiden.
Så langt har Enova støttet 21 hydrogen- og ammoniakkfartøy.
– Investeringsstøtten vil være på inntil 80 prosent av merutgiftene, også for hydrogenknutepunktene.
Når teknisk direktør i Norled har fortalt om et «2027-perspektiv», er han og Stokland på linje.
– Vi ser for oss at punktene skal være operative i 2027, og det er da vi ser for oss at de første fartøyene er på sjøen.
