Markedet har mistet troen. Enova fortsetter å øse ut penger.

Dette kom fra i Rederiforbundets Konjunkturrapport som ble lansert nylig.

Misnøyen med denne formen for drivstoff som mange er umoden – er ikke ny.

– Enova burde kanskje gitt støtte til seilteknologi som kommer for fullt. Men så lenge seilene ikke er fylt med grønn ammoniakk, skjønner ikke statens forlengende miljøarm annen teknologi, sa en reder til Kystens Næringsliv under Rederiforbundets årskonferanse i Oslo nylig.

Rederen vil av naturlige årsaker holde seg anonym, for ikke å gå glipp av Enova-støtte ved neste korsvei.

Økte støtten

Samtidig har Enovas støtte til hydrogen- og ammoniakkprosjekter økt kraftig. I 2023 ble om lag én milliard offentlige kroner brukt på slike prosjekter. I fjor økte det til godt over tre milliarder kroner.

Satsingen skal etter planen fortsette i 2025 og 2026.

– Vi må se på hva folk gjør, ikke bare hva de sier. Vi fikk langt flere søknader enn vi hadde trodd. Totalt ble det omsøkt om 4,5 milliarder kroner. Det viser at mange tror at det som skjer vil bli lønnsomt.

Han forklarer at støtteordningen måtte gjøre et valg da det ble klart at tre av fire hydrogenknutepunkter, anlegg som fikk støtte til å produsere hydrogen langs kysten, ble kansellert i 2022.

Per nå er det 15 ammoniakkfartøysprosjekter, 14 hydrogenfartøysprosjekter og seks produksjonsprosjekter som fortsatt er under utvikling og som har fått støtte fra Enova, oppsummerer Teknisk ukeblad.

For mens karbonfangst, metanol kombinert med batterier og moderne varianter av sugeseil blir mer og mer aktuelle blant rederne, mister bransjen troen på hydrogen og ammoniakk som drivstoff.

Med noen unntak.

De siste fire årene har 943 millioner kroner i offentlig støtte til maritime hydrogen- og ammoniakkprosjekter blitt kansellert.

Årsaken er at de som fikk støtte bestemte seg for å ikke gå videre med prosjektene.

Men så til de som ikke er så begeistret.

Velger karbonfangst

Hos rederiet Simon Møkster Shipping er de ikke så begeistret for ammoniakk som drivstoff på sine fartøy.

– Det er et stort søkelys og mye «hype» på nye, grønne drivstoff som ammoniakk. Men vi mener at dette drivstoffet være for tidlig for skipsfarten de neste 10 årene, sa operasjonsingeniør Magnus Møkster til Kystens Næringsliv tidligere i vinter.

Møkster minner om at tilgangen på ammoniakk er usikker, og det fortsatt er umoden teknologi.

Andre redere er litt mer åpen for en kombinasjon.

En miks av drivstoff

Administrerende direktør i Grieg Maritime Group, Matt Duke, har en pragmatisk tilnærming til bruken av ammoniakk om bord.

Selv om rederiet har satset mye på fartøy som kan håndtere ammoniakk, er drivstoffet bare en del av bildet. Hovedmålet er kutt i forbruk og utslipp – uavhengig av teknologi.

– Vi ser for oss at fremtidens shipping vil ha en miks av drivstoff, og legger opp til at de skipene vi nå bygger kan håndtere en slik fremtid. Ammoniakk vil trolig være ett av disse drivstoffene, men vi utelukker ingen alternativer, sa han til Kystens Næringsliv i vinter.

Troen på seil

Lederen i Odfjell SE og president i Rederiforbundet, Harald Fotland, har stor tro på seilteknologi. For tiden seiler rederiets første kjemikalietanker med seil installert fra Houston til Europa.

Fotland forteller at de i nærmere 20 år har jobbet kontinuerlig med å redusere drivstofforbruket på sine kjemikalietankere.

Underveis har rederiet brukt over 400 millioner kroner på å ettermontere 150 energisparende enheter og fått redusert sine CO₂ utslipp med 53 prosent sammenlignet med referansenivået i 2008, forteller han.

– Vi begynte å «gå tom» for miljøtiltak. Med det mener jeg at vi har testet og brukt det som finnes. Men altså, ikke seil. De siste fem årene har vi jobbet med seilteknologi. Nå er vi ved første mållinjen, og gjør oss klar til å få testet grundig ut teknologien på Bow Olympus, sa Fotland til Kystens Næringsliv for noen uker siden.

Tror seil kan dunke ut flere alternativer

Mange har ambisjoner om å redusere utslippene i den havgående flåten, men den største utfordringen er lenger opp i verdikjeden, nemlig tilgangen på fornybar strøm.

Derfor seiler nå – bokstavelig talt – seil opp som et av drivstoffene det satses på blant flere rederier.

Løsninger som grønn ammoniakk og grønn metanol for å dekarbonisere skipsfarten krever enorme mengder strøm – anslagsvis 5500 terawattimer årlig, ifølge beregninger som Odfjell har gjort.

Dette tilsvarer tre ganger EUs samlede strømbehov.

Prosessen innebærer også et energitap på opptil 80 prosent fra fornybar kraftkilde til propellene på skipene, ifølge Odfjells beregninger.