Martin var på rutineoppdrag. Så dukket flyvraket opp på skjermen.

– Det er kanskje det kuleste jeg har funnet.

Martin Johnsen sier til Kystens Næringsliv at han fikk sjokk da vrakrestene dukket opp på skjermen, 70 meter over havbunnen.

– Hva i alle dager? tenkte jeg. Det er ikke helt vanlig å finne sånne ting.

Johnsen er skipper om bord på AQS' «AQS Nordland», og kartlegger til vanlig langt mindre spennende havbunn.

Rutineoppdraget tok av

Det var rett før jul i fjor at et rutineoppdrag vest i Tjøttfjorden i Alstahaug kommune på Helgeland ga noe høyere puls.

Om bord følger et mannskap på fire foten av et undervannsfjell med en ROV, en fjernstyrt undervannsdrone.

– Jeg tenkte én gang at det ikke var et skipsvrak, selv om det var vanskelig å se hva det var.

Han tror vraket har ligget i fred nettopp fordi det lå tett inntil et berg og større steiner.

– Jeg tror det er ganske sjeldent å finne noe slikt i dag, men her er det vanskelig å komme til med sonar. Kysten er jo ellers godt kartlagt.

Koblet på myndighetene

Daglig leder i AQS, Pål Anders Lauvsnes, sier at denne typen funn hører til unntakene.

– I hvert fall i den skalaen her, og det er veldig sjelden det dukker opp annet enn søppel.

Lauvsnes forteller at mannskapet varslet funnet til politiet, og at de tok saken videre.

– De koblet på det som er fornuftig, altså arkeolog og folk som kan mer om dette enn vi kan.

En Junkers-bombefly?

Vrakdelene var ganske smadret, forteller skipsføreren.

– Du kan egentlig knapt se at det var et fly. Men om det har nødlandet, krasjet eller blitt skutt ned er bare gjetning.

Det var motoren som satte ham på sporet. Johnsen sjekket på nett, og fant at det kunne ligne en V12 Jumo-motor, og i hvert fall ikke en båtmotor.

– Jeg kan i hvert fall litt om motorer, og vingedelen er jo karakteristisk.

Gjengen om bord lot for en stund koraller, svamper og eventuelt rødlistede arter være, og søkte videre etter vrakrester.

– Jeg skal ikke lyve. Vi satt klistret til skjermen for å se om det var noe mer. Men, vi fant ikke noe.

Men hvilket type fly er det?

Museumssjef Simen André Singstad Knutssøn ved Luftforsvarsmuseet i Bodø sier til Kystens Næringsliv at Johnsen kan ha rett.

– Dette er sannsynligvis et Junkers 88-bombefly. Det er en flytype det var mange av i Norge, og som ble mye brukt i Nord-Norge til å senke skip som gikk mellom Storbritannia og Sovjet. Vi har mange Junkers-vrak å hente erfaring fra.

Kystens næringsliv forelegger AQS' bilder til kurator Guttorm Fjeldstad ved Forsvarets flysamling Gardermoen.

Fjeldstad har frem til 2025 vært utstillingsansvarlig ved flysamlingen.

– Ju 88 har ikke den forsterkede stangen gjennom rorene, og har helt annen struktur og ikke slike spisse ender. Det har helt klart vært duk på disse.

Heller til Heinkel

Etter en runde i biblioteket, begynner museumskuratoren å «helle til HE 111», sier han. Heinkel-flyet er en type muséet selv har stående, restaurert etter et flyvrak reddet ved Lesja.

Heinkel HE 111 ble produsert i 6508 eksemplarer frem til krigsslutt, og har i likhet med Junkers 88 også et mannskap på 4. Dette er en flytype som var svært aktiv på bombeoppdrag over Norge i aprildagene 1940.

– Jeg ser at balanserorene er like, og de har også samme rørkonstruksjon inne i rorflatene.

Fjeldstad presiserer at dette er antakelser.

– Men videre undersøkelser er på gang.

– De var raske til å melde ifra, og funnet ble videreformidlet oss fra fylkeskommunen.

Museet han er sjef for har siden 1. januar i år har vært del av en helt ny etat som omfatter alle Forsvarets samlinger: Forsvarshistorisk museum.

– Vi er heldige som har gode ressursfolk, og det omfatter jo òg folkene på flysamlingen på Gardermoen.

– Det blir nok liggende, men vi prøver å spore opp nøyaktig maskin. Samtidig forhører vi oss om lokale historier i Alstahaug. Vraket kan være en krigsgrav med mannskapet om bord.

Knutssøn forteller at tyske vrak er den norske stats eiendom, mens allierte fly tilhører opprinnelseslandet.

Det rareste funnet

Johnsen, som har vært ni år på sjøen, har ikke gjort tilsvarende funn mens han har vært hos AQS. Der har han jobbet siden 2023.

Heller ikke kolleger med fartstid på 5 til 10 år skal ha funnet noe såpass interessant på havbunnen.

– Det kanskje rareste var da jeg fant et tak. Langt borte fra absolutt alt.

Om bord i fartøyet var det foruten skipperen, to matroser og en marinbiolog.

Det konkrete oppdraget før jul ønsker ikke AQS å gå inn på, men Johnsen forteller at hverdagen går mye i oppdrag for forskning og oppdrett.

– Vi kartlegger etter truede og fredete arter, det skal gjøres når en lokalitet øker produksjon eller område. Det er mange vurderinger i ettertid.