Mener staten skjevfordeler avgift. Én flåtegruppe er taperen.

Kystrederiene uttrykker overfor Kystens Næringsliv sterk bekymring over de negative konsekvensene CO₂-avgiften har for nærskipsfarten i Norge.

– Vi ber bare om like konkurransevilkår for nærskipsfarten, sier Kenneth Erdal i Kystrederiene til Kystens Næringsliv.

Nylig kunne fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss bekrefte at regjeringen ønsker å øke CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten med 153,6 millioner kroner.

Rammer flere næringer

Geir-Olav Skogstad forteller til Kystens Næringsliv om en næring med mangefasetterte utfordringer. Administrerende direktør i bulkskipsrederiet Seaworks møter nemlig mye de samme problemene som både veitransport og den nevnte fiskeflåten.

– For vår del er der også en bygg- og anleggssektor som ikke har feststemning for tiden, med dyrtid og lavt aktivitetsnivå.

Her er Seaworks, om indirekte, «en del av problemet».

– Høyere avgifter gjør noe med pris- og kostnadsbildet til bulkerederiene. Lavere avgifter i flåten vil være med på å senke kostnadene også for bygg og anlegg.

Et tema som alltid kommer tilbake

– CO₂-avgiften er et tilbakevendende tema for oss. Det er en særnorsk avgift som ingen andre land har, sier næringspolitisk rådgiver Kenneth Erdal i Kystrederiene til Kystens Næringsliv.

Han har merket seg budsjettlekkasjen om at rammene for den næringsvennlige CO₂-kompensasjonsordningen skal økes.

– Det betyr også at nærskipsfrakten stiller dårligere i konkurranse mot veitransport. Stikk i strid med politiske målsettinger om at mer gods skal flyttes over til sjøveien.

Avgiften firedobles

Erdal minner om at nærskipsfarten allerede er et av de mest miljøvennlige transportalternativene, særlig sammenlignet med veitransport.

For et gjennomsnittlig lasteskip utgjør CO₂-avgiften i dag rundt fire millioner kroner, et beløp som kan stige til om lag det dobbelte innen 2030.

Disse høye kostnadene vil ifølge Erdal påvirke rederienes bunnlinje negativt, svekke deres markedsposisjon og hindre fornyelsen av flåten.

Også næringslivet langs kysten og i Nord-Norge, som er avhengig av konkurransedyktig sjøtransport, spås å bli indirekte rammet av det Kystrederiene mener er en forfordelt bransje.

Nå økes det

Spesielt rammes skip som er registrert under norsk flagg og som opererer utelukkende i norske farvann. Disse har ikke mulighet til å bunkre avgiftsfritt i utlandet, slik som blant andre fiskeflåten har gjort nytte av.

– Nå varsles det at avgiften skal øke. Det gir en stor konkurranseulempe mot utenlandske aktører.

Kystrederiene har spilt inn problemet mot alle statsbudsjett, og også vært blant de som har foreslått en tilsvarende ordning som dagens Nox-fond.

– En egen kompensasjonsordning for CO₂-avgiften for nærskipsfarten kan være en løsning, et CO₂-fond, som gjør næringen i stand til flåtefornyelse og retrofit, kan være en annen.

Redere er forsiktige

– Det koster mye å bygge nye, grønne skip og det mangler infrastruktur. Samtidig er mange redere forsiktige med å investere nytt i en aldrende flåte. Da risikerer de som satser grønt å tape konkurransekraft mot eldre, nedbetalte fartøy.

Det handler om økende miljøavgifter og om insentivordninger – og om usikkerhet rundt ny teknologi.

– Mange står i en spagat mellom å velge det som de vet fungerer eller det nye som er mer risikofylt.

Selskapet har selv vurdert muligheten for helelektrisk drift.

– Det er veldig begrenset med muligheter. Med de seilingsmønstrene vi har, bør man ha mulighet til å lade i laste- og lossesituasjon for å spare tid. Den muligheten har en ikke i dag.

Det må investeres i tilgjengelig infrastruktur langs hele kysten, enten det dreier seg om lading, LNG, hydrogen eller andre energiformer, mener han.

Krever kapital

Det har Seaworks førstehånds kjennskap til. Rederiet har nemlig investert i et LNG-fartøy.

For et knapt år siden kom nye «Vigdis H» sjøveien fra Wuhu-verftet i Kina. Fartøyet blir trolig det aller første bulkskipet under 5000 tonn som kan seile fullstendig utslippsfritt.

LNG-driften gir nemlig også mulighet for å gå på klimanøytral biogass.

Skogstad støtter helhjertet nødvendigheten av det grønne skiftet.

– Strategien er å tvinge frem handling ved å øke avgiftene.

– Det krever kapital og vilje til å tørre å ta på seg så pass store og teknisk utfordrende løft.

Skogstad presiserer:

– Det gir en stor risiko. Grønn teknologi er veldig fordyrende, enten det er LNG, biogass eller batteri. Det krever gode insentivprogrammer.

Ønsker flere depoter

Og løsningen?

Kystrederiene mener at CO₂-avgiften må være lik for hele skipsfarten i EU for å sikre en mer rettferdig internasjonal harmonisering. Det vil ifølge forbundet motvirke den diskrimineringen norske rederier opplever, og sikre at de kan konkurrere på like vilkår som utenlandske aktører som bunkrer avgiftsfritt i utlandet.

Erfaringene med «Vigdis H» på LNG-drift er positiv, forteller Skogstad i Seaworks.

– Det er fordyrende, men fortsatt markant positiv effekt på CO₂-regnskapet med cirka 50 prosent lavere CO₂-utslipp per fraktet tonn – selv etter transport på vei og en høyere grad av planlegging. Jeg skulle gjerne sett at det kom flere depoter langs kysten.