Mer enn 500 spionasjesaker på 10 år: – Fiskefartøy driver russisk etterretning mot Norge, sier kystvaktsjef

Nærmere 200 russiske sivile fartøy viser mistenkelig oppførsel i Nordsjøen, skriver gravenettsted. – Det er funnet lytteapparater i russiske fiskefartøyer, sier dansk statsviter.

Den russiske fiskebåten Korund ligger til havn for service ved Breivika Terminal i Tromsø 20. juli 2022. Trålerne er mistenkt for å drive spionasje for russerne.
Den russiske fiskebåten Korund ligger til havn for service ved Breivika Terminal i Tromsø 20. juli 2022. Trålerne er mistenkt for å drive spionasje for russerne.Foto: Lars Åke Andersen
Gravenettedet «Follow the Money» avslører at det har skjedd 529 spionasjetilfeller i norske farvann siden 2014. Bare i 2022 og 2023 er det snakk om 53 episode. Nettstedet karakteriserer episodene som ren spionasje.

– Det er ganske sannsynlig at russiske fiskefartøy driver med dette, også i norsk farvann i nord, sier Erling H. Øksenvåg er avdelingsleder for kontroll og etterforskning i Kystvakten.

Store avsløringer

Gravenettedet «Follow the Money» har samarbeidet med den belgiske økonomiavisen «De Tijd», og kartlagt de mest mistenkelige hendelsene i havområdene utenfor Norge.

Journalistene har avslørt at russiske skip er mistenkt for å ha deltatt i nesten 1000 hendelser, som kan karakteriseres som spionasje i Nordsjøen.

Gravenettstedet har også sett på generelle mistenkelige episoder, og en opptelling viser 641 mistenkelige russiske tilfeller i norsk farvann i 2022 og 2023. For perioden 2014 og til og med 2024 er det registrert 4249 mistenkelige episoder i norsk farvann.

Et eksempel er en hendelse ved Svalbard i mars 2022. Da ble den ene nettverkskabelen til det norske fastlandet kuttet. Etterforskningen avdekket unormal aktivitet over kabelen av den russiske tråleren «Melkart 5».

Internettforbindelsen sikrer dataflyt for satellittaktivitet, forskning og fastboende brukere. Saken ble senere henlagt.

– Vi ser tydelig at en del russiske fartøyer, også fiskefartøyer, har kapasitet til å kartlegge det som skjer under vann, sier Erling H. Øksenvåg videre.

Han er derfor ikke overrasket over funnene de belgiske journalistene har gjort. Avdelingslederen er helt sikkert på at russiske fiskefartøy trolig har tilleggsoppgaver utover å fiske.

Omfattende kartlegging

Undersøkelsen viste 1012 russiskregistrerte skip som har vært aktive på Nordsjøen mellom 1. januar 2014 og 1. april 2024; fiskebåter, lasteskip, yachter, oljetankere og vitenskapelige forskningsfartøy.

Ved hjelp av data samlet inn av den ideelle organisasjonen Global Fishing Watch, identifiserte «Follow the Money» 60.000 såkalte loitering-hendelser av russiske skip: det vil si fartøyer som sirklet på en plass, drev målløst eller tok ruter som avviket fra deres normale rute.

– Veldig mye av dette er legal virksomhet, men samtidig gjør russerne mye annet når de først er på havet. Spesielt er forskningsskipene aktive, sier Ståle Ulriksen, sikkerhetsforsker ved Sjøkrigsskolen i Bergen.

Han får en del henvendelser på fartøy som går veldig rare ruter.

– Vi ser trålere som overvåker våre øvelser, og kommer inn i Tromsø når det skjer noe militært der, sier han.

Noen av fartøyene har vært knyttet til spionering på havbunnsinfrastruktur siden 2014. Russland bruker fiskebåter, lasteskip, oljetankere, forskningsfartøy og lystyachter.

Ulriksen hevder videre at russerne pusher sine sjøfolk inn i norske rederier og ber dem ta farledsbevis. Dette er nok del av en større del av plan, tror han.

– I den doktrinen som kommer fra Putin tilsier at alle fartøy kan brukes i spionasje, uavhengig om de er i krig eller ei, sier han.

167 russiske fartøy

Det ble oppdaget 950 slike hendelser innenfor én kilometer fra kabler eller rørledninger. 167 sivile russiske fartøyer var involvert i dette. Senest i forrige måned ble en russisk ubåt mistenkt for å ha navigert i irsk farvann.

Frykten for potensiell sabotasje av kabler og rørledninger førte da til at Frankrike, Norge og Storbritannia hjalp til å jakte på fartøyet.

Blant annet har det russiske forskningsfartøyet Admiral Vladimirsky blitt oppdaget i europeiske havner og tatt for å oppføre seg unormalt.

– Myndighetene har funnet lytteapparater på fiskefartøyer, sier statsviter ved Københavns Universitet Mariia Vladymyrova. Hun har brukt årevis på å forske på Russlands aktiviteter.

Høy beredskap

Når russiske skip kommer inn i Nordsjøen er kystvaktene og sikkerhetstjenestene i de aktuelle landene i høy beredskap.

– Russiske skip er mistenksomme i seg selv, selv om de opprettholder et veldig normalt seilingsmønster. Hvert eneste russiske skip, selv om det jobber for et privat selskap, jobber for den russiske regjeringen, sier Thomas De Spiegelaere, talsmann for Maritime Security Cell i den belgiske føderale offentlige tjenesten for mobilitet og transport.

– Er vi nordmenn naive når det gjelder russerne i disse sakene, Øksenvåg?

– Det kan vel være mange i Norge som burde tenkt litt annerledes, svarer han og påpeker at Kystvakten ikke kontrollerer fartøyene når de først har lagt til kai i Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes.

Vil ikke stenge havner

Det foregår i dag en debatt i Norge om de tre havnene Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes bør stenges for russiske trålere, nettopp på grunn av faren for spionasje. Dette er Ulriksen usikker på om er lurt.

– Det er ikke de tre havnene som er det store problemet. Vi bør mer observant på turisttrafikken og russisk mannskap på norske skip. Mannskapet kan kanskje være lojale mot norske rederier, men når de har familie hjemme i Russland har myndighetene i Russland kontroll på dem, sier Ulriksen.

Han frykter også en utestengelse av russerne i norske havner kan føre til fullt fiskeribrudd med Russland. Det er ikke nødvendigvis til det beste for fiskebestandene, tror han.

– Jeg er redd russerne vil bli mer avhengig av kineserne. Dersom de blir for avhengig av dem, kan kineserne be om fiskekvoter i Barentshavet i retur. Vi vet at kineserne har fisket havet tomt utenfor Peru. Hva skjer hvis de kommer til Barentshavet? spør han retorisk.

(Copyright)
Publisert 20. June 2024, kl. 13.21Oppdatert 20. June 2024, kl. 13.25