Milliardærens «Jo Kari» blant norske skip som har havnet i «skyggeflåten»

Trond Mohn er blant norske redere som har solgt unna fartøy som senere har blitt del av Russlands transportkorridor på havet.

Bergensmilliardæren Trond Mohn.
Bergensmilliardæren Trond Mohn.Foto: Javad Parsa

Varselklokkene burde ha lyst, mener analytiker Michelle Bockmann i LLoyd's List of Intelligence.

– Spesielt hvis kjøperen var en ukjent aktør som opererer flåter i land som Tyrkia, India eller Dubai (De forente arabiske emirater), sier Bockman til NRK.

En stadig voksende «skyggeflåte» av eldre tankskip har funnet veier rundt sanksjonene mot Russland. De bidrar tungt inn i landets krigsøkonomi.

NRK har avdekket at minst 11 tidligere norsk-eide skip har havnet i denne flåten.
Kjemikalietankeren «Jo Kari».Foto: Calistemon/Wikimedia Commons

Trond Mohn-skip

Blant fartøyene som kobles til den såkalte skyggeflåten har statskanalen funnet «Jo Kari», tidligere eid av bergensmilliardæren Trond Mohn. Skipet ble solgt i april 2023 til den tyrkiske forretningsmannen Ismail Bekmezci for over 21 millioner dollar.

Kort tid etter salget fraktet det russisk olje, under navn som «Aruna Zehra» og «Niblo».

Dette ifølge analyser fra NRK og europeiske samarbeidspartnere.

Undersøkelsene viser at skipsredere i stor grad er flinke på å gjøre forundersøkelser av kjøpere, men at dette ikke alltid er nok.

Eksperter peker på at salg til ukjente selskaper i land som Tyrkia, India og De forente arabiske emirater bør utløse varsellamper.

Flere norske

Mohn har gjennom talsperson ikke ønsket å gå i detalj om forundersøkelsene.

NRK understreker at det ikke er indikasjoner på at Mohn eller andre norske redere har brutt sanksjonsreglene, ut over at fartøyenes nye eiere bidrar til Russlands oljeinntekter.

Også skipsredere som John Fredriksen, Arne Blystad og Herbjørn Hansson har solgt skip til aktører med koblinger til skyggeflåten. Flere deres tidligere fartøy er senere satt på sanksjonslister både i USA og i Storbritannia.

3,3 milliarder kroner

Til sammen har salgene hatt en verdi på minst 3,3 milliarder kroner.

Problemet med skyggeflåten, heter det, er ikke bare økonomisk, men også miljømessig og sikkerhetsmessig. De eldre skipene opererer ofte uten vestlig forsikring og fartøykrav.

Det øker igjen risikoen for ulykker og oljeutslipp. I tillegg er det frykt for at flåten kan brukes til sabotasje og annen ulovlig virksomhet.

Vestlige myndigheter vurderer nå strengere kontrollmekanismer for å hindre at flere skip havner i skyggeflåten.

(Vilkår)
Publisert 5. February 2025, kl. 07.50Oppdatert 5. February 2025, kl. 07.51
SkyggeflåtenTrond MohnRusslandRusslands invasjon av Ukraina