Milliardstøtte til turistbåter: – Livsviktig gods står igjen på kaien

– Mange selskaper lider grunnet at varene deres blir stående igjen på kaien grunnet plassmangel, mens turistene nyter naturen, sier Kenneth Erdal, seniorrådgiver næringspolitikk hos Kystrederiene til Kystens Næringsliv.

Kystrederiene og Kystterminalene etterlyser endringer i Kystruten, som er fellesbetegnelse av Hurtigruten og Havila Kystruten.

Rederiene som opererer der staten kjøper transporttjenester fra Tromsø til Kirkenes og persontransport strekningen Bergen – Kirkenes.

Begge to får en samlet statsstøtte i milliardklassen.

Kystrederiene og Kystterminalene har sendt inn sine høringsuttalelser til Samferdselsdepartementet.

Etter alt å dømme blir det ny anbudsrunde i løpet av neste år, ifølge de to organisasjonene.

Både Kystrederiene og Kystterminalene håper på store endringer.

De har sett seg lei på at livsviktig frakt taper mot turister.

– Det viser seg at frakt av gods blir prioritert mindre enn turister på skipene. Dette er bekymrende, sier Jan Harald Lyder, styreformann hos Kystterminalene til Kystens Næringsliv.

Styreformannen i Kystterminalene, som er en sammenslutning av kystterminaler langs kysten, mener også at dagens ordning er for dårlig.

Fisk og livsviktige varer står igjen på kaien

Erdal opplever ukentlig utfordringer med å få sendt gods med kystruten.

Han mener at verdifull kjølefrakt ofte blir stående igjen på kaien grunnet plassmangel i et anbud som er gått ut på dato. Det er også utfordrende med kort liggetid i enkelte havner.

Han får god støtte av styreformannen for Kystterminalene.

– Vi er ikke imponert over frakthåndteringen til Hurtigruten og Havila Kystruten. De har rett og slett for lite lastekapasitet om bord. Det er ikke godt nok for mange bedrifter som er avhengig av Hurtigrutene for å få fraktet sine varer nordover fra Tromsø – og sørover, sier Jan Harald Lyder, styreformann hos Kystterminalene til Kystens Næringsliv.

Han legger til:

– Det er ikke slik at lokale rederier står klar til å overta. Det kryr jo ikke av dem mellom Tromsø- Kirkenes, sier Lyder.

– Når dagens anbud går ut bør kystruten få langt bedre lastekapasitet. Det betyr i klartekst at de må bygge fartøy med større lastekapasitet enn dagens. Nå er 25 paller kjøl maks. Det er altfor lite, sier han.

– Lokale rederier kommer på banen og overtar. Det er en mulighet, men jeg tror ikke noen har kapasitet til daglige avganger slik kystruten har, sier Lyder.

Trenger flere skip

Hurtigruten har i dag sju skip, mens Havila Kystruten har fire skip. Begge selskapene tar med seg turister og gods.

– I neste anbudsrunde må det være et kriterium der det bygges flere skip tilrettelagt for frakt, sier han.

Styreleder i Kystterminalene Jan-Harald Lyder mener også at det er flere utfordringer enn kun frakt av varer som er problemet.

– Mange av båtene tar ikke biler for distansereisende. Og har også restriksjoner på frakt av elektriske- og hybrid biler. Vi ser også at Kystruten har fått strengere kriterier fra Sjøfartsdirektoratet for å frakte enkelte typer farlig gods. Slik som redningsflåter og maling. Vi trenger båter som kan frakte slikt gods, sier han.

Han forteller at Kystterminalene støtter en videre utredning.

– Slik at nordlendinger og finnmarkinger får anbudskriterier for Kystruten som er tilpasset behovet til befolkningen og næringsliv i nord. Spesielt fiskeindustrien.

– Leverer på krav

Han sier til Kystens Næringsliv at de ønsker «å levere på oppdraget gitt av Samferdselsdepartementet».

– I Havila Kystruten stiller vi vår fraktkapasitet, basert på kravene fra norske myndigheter, til rådighet døgnet rundt. Den kapasiteten er det blant annet kysten selv som har bedt om, og den består av stykkgods i tillegg til kjøle- og frysekapasitet.

Det vil ikke endre seg om selskapet vinner frem i neste anbudsrunde, understreker han.

Martini innser at ikke alt fungerer etter hensikten.

– Samtidig ser vi at man gjerne skulle hatt mer tid i enkelte havner for å få enda bedre kapasitetsutnyttelse, og det har vi også spilt inn til myndighetene at vi er positive til.

Administrerende direktør i Havila Kystruten peker på ettervirkningene etter pandemien som en forklaring på at fraktansvarlig selskap har ligget bakpå.

Vil justere seg

Det er Norlines som har oppdraget på å disponere kapasiteten til begge rederiene.

– Under og i etterkant av koronapandemien har det tatt tid for Norlines å bygge opp igjen kundegrunnlaget. Samtidig ser vi nå at dette er godt på vei opp igjen, slik at kapasiteten vi har nyttiggjøres.

Martini sier at Havila Kystruten er positiv til å justere både rute og kapasitet for å begge legge til rette for last.

– Det har vi også signalisert til Samferdselsdepartementet.

Vil ha endring

– Den jobben er det nok av rederier som kan ta, sier Kenneth Erdal hos Kystrederiene.

Kystrederiene har levert et omfattende høringssvar som tar for seg innretningen av Kystruten mellom Tromsø og Kirkenes fra 2030. Skal det skje noen endringer innen den tid, må de to hurtigruteselskapene bygge nye skip.

Poenget med at Kystrederiene og andre nå har sendt inn høringsforslag til Samferdselsdepartementet er at et snart skal lyses ut ny høring.

Etter alt å dømme blir den sendt ut i 2025.

De mener dagens statsstøtteordning skaper flere utfordringer, både økonomisk og konkurransemessig, og foreslår en grundig utredning av ordningen.

Konkurransevridende støtte

Ifølge Kystrederiene er statsstøtten konkurransevridende, da Kystruten konkurrerer direkte med private rederier som opererer uten tilsvarende støtte. Samtidig påpekes det at dagens støtteordning i liten grad prioriterer godstransport.

Styreleder i Kystterminalene Jan-Harald Lyder er enig i mye av det som Kystrederiene mener, men at det er konkurransevridende, kjøper han ikke:

– De er et helt annet segment enn rederiene i Kystruten, da de ikke har tilbud om persontransport langs kysten. Flere av rederiene velger også å snu båtene sine i Troms, Alta eller Hammerfest. Befolkningen og næringslivet helt opp til Kirkenes trenger daglige anløp av skip som kan frakte gods, biler og personer, sier Lyder.

Han understreker videre at Kystterminalene er helt enig at der må gjøres flere tiltak til å flytte gods fra vei til sjø. Her må det økonomiske insentiver til for å flytte varestrømmen.

– Hvis man sammenlikner prisen på Follo-banen (36 milliarder for å spare 11 minutter) mot statens kjøp av tjenester i nord med Kystruten og en eventuell godsbåtrute, sier Lyder.

Dette er kostnader storsamfunnet må ta, mener han.

- Dette er med på å opprettholde bosetting i nord, sier han.

Undergraver kystrutens rolle

Han legger til at rapporter fra Kystterminalene viser at forsinkelser ofte skyldes prioritering av turistaktiviteter.

Kystrederiene frykter at dette undergraver Kystrutens rolle som transportør av gods og oppfordrer til en utredning av Kystrutens evne til å oppfylle kravene til godstransport.

De foreslår også segmentering av anbudskonkurranser for passasjer- og godstransport for å sikre bedre tilbud.

Tromsø framheves som en mulig «sjø-hub» for videre sjøtransport til Kirkenes.

– Kystrederiene mener andre rederier kan transportere mer gods for lavere kostnad med støtte, og at et nytt system vil kunne redusere kostnader og øke effektiviteten. Eksportbehov og krav til ISPS-godkjente havner bør også inngå i utredningen.

Bedre utnyttelse av eksisterende flåte og støtte til vareeierne kan være løsninger som gir lavere utslipp og mer konkurransedyktige priser.

Kystrederiene understreker at Kystrutens historiske rolle som godstransportør har endret seg, med turisme som hovedfokus.

De avslutter med en tydelig oppfordring:

– Nye løsninger for sjøtransport av gods på strekningen Tromsø-Kirkenes må utredes, og tiden er overmoden for å se på andre løsninger, sier Erdal.